Lukas 18

En Levende Bok

fra Biblica
1 En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:2 ”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker.3 I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa: ’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’4-5 I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv: ’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’ ”6 Så sa Herren Jesus: ”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg,7 tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt?8 Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen[1], til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”9 En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:10 ”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer[2], den andre var toller[3].11 Fariseeren sto for seg selv og ba: ’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt,12 jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel[4] til Gud av alt jeg tjener.’13 Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte: ’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’14 Jeg sier dere,” fortsatte Jesus, ”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”15 Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.16 Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene: ”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.[5]17 Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”18 En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus: ”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”19 ”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus. ”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.20 Og budene hans kan du allerede: ’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.[6]’ ”21 Mannen svarte: ”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”22 Da sa Jesus til ham: ”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”23 Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.24 Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene: ”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk![7]25 Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”26 De som hørte dette, utbrøt: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”27 Jesus svarte: ”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”28 Da sa Peter: ”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”29 ”Ja”, svarte Jesus, ”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,[8]30 han skal få mangedobbelt igjen allerede her i tiden, og evig liv i den kommende verden.”31 Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa: ”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene[9] skrive om meg, Menneskesønnen[10], bli til virkelighet.32 Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene[11] og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg,33 piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje[12] dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”34 Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.35-36 På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på.37 Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom,38 begynte han å rope: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,[13] ha medfølelse med meg!”39 Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere: ”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”40 Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham:41 ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?” ”Herre”, ba mannen, ”jeg vil så gjerne se igjen!”42 Da sa Jesus til ham: ”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.”43 Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.

Lukas 18

Schlachter 2000

fra Genfer Bibelgesellschaft
1 Er sagte ihnen aber auch ein Gleichnis, um ihnen zu zeigen, dass es nötig ist, allezeit zu beten und nicht nachlässig zu werden; (Sal 86,3; Rom 12,12; Ef 6,18; Fil 4,6; Kol 4,2)2 und er sprach: Es war ein Richter in einer Stadt, der Gott nicht fürchtete und sich vor keinem Menschen scheute. (2 Krøn 19,6)3 Es war aber eine Witwe in jener Stadt; die kam zu ihm und sprach: Schaffe mir Recht gegenüber meinem Widersacher! (Jes 1,17)4 Und er wollte lange nicht; danach aber sprach er bei sich selbst: Wenn ich auch Gott nicht fürchte und mich vor keinem Menschen scheue, (Jes 1,23)5 so will ich dennoch, weil mir diese Witwe Mühe macht, ihr Recht schaffen, damit sie nicht unaufhörlich kommt und mich plagt. (Luk 11,8)6 Und der Herr sprach: Hört, was der ungerechte Richter sagt!7 Gott aber, wird er nicht seinen Auserwählten Recht schaffen, die Tag und Nacht zu ihm rufen, wenn er auch lange zuwartet mit ihnen? (5 Mos 32,36; Sal 12,6; Sal 94,1; Åp 6,10)8 Ich sage euch: Er wird ihnen schnell Recht schaffen! Doch wenn der Sohn des Menschen kommt, wird er auch den Glauben finden auf Erden? (Matt 24,12; Hebr 10,37; 2 Pet 3,3; 2 Pet 3,8)9 Er sagte aber auch zu etlichen, die auf sich selbst vertrauten, dass sie gerecht seien, und die Übrigen verachteten, dieses Gleichnis: (Ordsp 30,12; Jes 5,20; Luk 16,15; Rom 14,10)10 Es gingen zwei Menschen hinauf in den Tempel, um zu beten, der eine ein Pharisäer, der andere ein Zöllner. (Jes 56,7; Luk 15,1; Apg 3,1; Apg 23,6)11 Der Pharisäer stellte sich hin und betete bei sich selbst so: O Gott, ich danke dir, dass ich nicht bin wie die übrigen Menschen, Räuber, Ungerechte, Ehebrecher, oder auch wie dieser Zöllner da. (Jes 65,5; Rom 2,1; Åp 3,17)12 Ich faste zweimal in der Woche und gebe den Zehnten von allem, was ich einnehme! (Jes 58,2; Matt 9,14; Luk 11,42; 1 Kor 13,3)13 Und der Zöllner stand von ferne, wagte nicht einmal seine Augen zum Himmel zu erheben, sondern schlug an seine Brust und sprach: O Gott, sei mir Sünder gnädig! (Esra 9,6; Sal 51,3; Luk 23,48; Apg 2,37)14 Ich sage euch: Dieser ging gerechtfertigt in sein Haus hinab, im Gegensatz zu jenem. Denn jeder, der sich selbst erhöht, wird erniedrigt werden; wer aber sich selbst erniedrigt, der wird erhöht werden. (Jes 57,15; Matt 23,12; Luk 14,11; 1 Joh 1,8)15 Sie brachten aber auch kleine Kinder zu ihm, damit er sie anrühre. Als es aber die Jünger sahen, tadelten sie sie. (Sal 127,3; Matt 18,15; Mark 10,13)16 Aber Jesus rief sie zu sich und sprach: Lasst die Kinder zu mir kommen und wehrt ihnen nicht, denn solcher ist das Reich Gottes.17 Wahrlich, ich sage euch: Wer das Reich Gottes nicht annimmt wie ein Kind, wird gar nicht hineinkommen! (Sal 131,2; Matt 18,3; 1 Pet 2,1)18 Und es fragte ihn ein Oberster und sprach: Guter Meister, was muss ich tun, um das ewige Leben zu erben? (Luk 10,25)19 Da sprach Jesus zu ihm: Was nennst du mich gut? Niemand ist gut als Gott allein! (Mark 10,18)20 Du kennst die Gebote: »Du sollst nicht ehebrechen! Du sollst nicht töten! Du sollst nicht stehlen! Du sollst nicht falsches Zeugnis reden! Du sollst deinen Vater und deine Mutter ehren!«[1] (2 Mos 20,14)21 Er aber sprach: Das alles habe ich gehalten von meiner Jugend an.22 Als Jesus dies hörte, sprach er zu ihm: Eins fehlt dir noch: Verkaufe alles, was du hast, und verteile es an die Armen, so wirst du einen Schatz im Himmel haben, und komm, folge mir nach! (Matt 13,44; Luk 12,33)23 Als er aber dies hörte, wurde er ganz traurig; denn er war sehr reich. (Luk 9,62; 2 Kor 7,10)24 Als aber Jesus ihn so sah, dass er ganz traurig geworden war, sprach er: Wie schwer werden die Reichen ins Reich Gottes hineinkommen!25 Denn es ist leichter, dass ein Kamel durch ein Nadelöhr geht, als dass ein Reicher in das Reich Gottes hineinkommt. (Matt 23,24)26 Da sprachen die, welche es hörten: Wer kann dann überhaupt errettet werden? (Rom 9,16)27 Er aber sprach: Was bei den Menschen unmöglich ist, das ist bei Gott möglich. (Job 42,2)28 Da sprach Petrus: Siehe, wir haben alles verlassen und sind dir nachgefolgt! (Luk 5,11; Luk 5,28; Luk 18,22; Fil 3,7)29 Er aber sprach zu ihnen: Wahrlich, ich sage euch: Es ist niemand, der Haus oder Eltern oder Brüder oder Frau oder Kinder verlassen hat um des Reiches Gottes willen, (5 Mos 33,9; Luk 14,26)30 der es nicht vielfältig wieder empfinge in dieser Zeit und in der zukünftigen Weltzeit das ewige Leben! (2 Pet 1,11)31 Er nahm aber die Zwölf zu sich und sprach zu ihnen: Siehe, wir ziehen hinauf nach Jerusalem, und es wird alles erfüllt werden, was durch die Propheten über den Sohn des Menschen geschrieben ist; (Sal 22,1; Jes 53,1; Dan 9,26; Luk 9,51; Luk 17,11)32 denn er wird den Heiden ausgeliefert und verspottet und misshandelt und angespuckt werden;33 und sie werden ihn geißeln und töten, und am dritten Tag wird er wieder auferstehen. (Luk 24,6)34 Und sie verstanden nichts davon, und dieses Wort war ihnen zu geheimnisvoll, und sie begriffen das Gesagte nicht. (Mark 9,32; Joh 12,16; 1 Kor 2,14)35 Es geschah aber, als er sich Jericho näherte, da saß ein Blinder am Weg und bettelte. (Jos 6,1; Luk 10,30; Luk 19,1; Hebr 11,30)36 Und als er die Menge vorüberziehen hörte, erkundigte er sich, was das sei. (Luk 15,26)37 Da verkündeten sie ihm, dass Jesus, der Nazarener vorübergehe. (Matt 21,10)38 Und er rief und sprach: Jesus, du Sohn Davids, erbarme dich über mich! (Sal 86,3; Mark 10,47; Luk 17,13)39 Und die vorangingen, geboten ihm, er solle schweigen; er aber rief noch viel mehr: Du Sohn Davids, erbarme dich über mich!40 Da blieb Jesus stehen und befahl, dass er zu ihm gebracht werde. Und als er herangekommen war, fragte er ihn (Sal 86,5)41 und sprach: Was willst du, dass ich dir tun soll? Er sprach: Herr, dass ich sehend werde!42 Und Jesus sprach zu ihm: Sei sehend! Dein Glaube hat dich gerettet. (Luk 17,19; 2 Kor 4,6)43 Und sogleich wurde er sehend und folgte ihm nach und pries Gott; und das ganze Volk, das dies sah, lobte Gott. (Luk 5,26; Luk 17,15)