Lukas 19

En Levende Bok

fra Biblica
1 Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen.2 Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann.3 Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen.4 Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.5 Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte: ”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”6 Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus.7 Dette irriterte folket, og de mumlet forarget: ”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”8 Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus: ”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”9 Jesus sa til ham: ”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham[1].10 For jeg, Menneskesønnen[2], har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”11 De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem.[3] Han fortalte et nytt bilde for dem:12 ”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.[4]13 Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger[5] som de skulle forvalte. Han sa: ’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’14 Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.15 Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.16 Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste. ’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.17 ’Bra!’, utbrøt kongen. ’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’18 Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.19 Da sa herren hans til ham: ’Du skal få ansvar over fem byer.’20 Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte: ’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy.21 Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’22 Da svarte kongen: ’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått,23 hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’24 Så vendte han seg til de andre som sto der: ’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’25 ’Men herre’, sa de, ’han har jo allerede nok!’26 ’Det stemmer’, sa kongen. ’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har.27 Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’ ”28 Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem.29 De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene30 og sa: ”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit.31 Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si: ’Herren har bruk for det.’ ”32 De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt.33 Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte: ”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”34 De svarte: ”Herren har bruk for det.”35 De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.36 Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.[6]37 De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.38 ”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren![7]”, jublet de. ”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”39 Men noen fariseere[8] i folkemassen sa til ham: ”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”40 Da svarte han: ”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”41 Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt.42 ”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han. ”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde.43 Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold.44 De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”45 Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.[9]46 Han ropte til dem: ”Gud har sagt i Skriften[10]: ’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”[11]47 Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde[12] og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på.48 De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.

Lukas 19

Schlachter 2000

fra Genfer Bibelgesellschaft
1 Und er kam nach Jericho hinein und zog hindurch. (Jos 6,25; 1 Kong 16,34)2 Und siehe, da war ein Mann, genannt Zachäus, ein Oberzöllner, und dieser war reich. (Luk 18,24)3 Und er wollte gerne Jesus sehen, wer er sei, und konnte es nicht wegen der Volksmenge; denn er war von kleiner Gestalt. (Sal 27,8; Ordsp 8,17; Luk 2,30; Joh 12,21)4 Da lief er voraus und stieg auf einen Maulbeerbaum, um ihn zu sehen; denn dort sollte er vorbeikommen. (Jes 9,9; Luk 17,6)5 Und als Jesus an den Ort kam, blickte er auf und sah ihn und sprach zu ihm: Zachäus, steige schnell herab; denn heute muss ich in deinem Haus einkehren! (Sal 139,1; Jes 43,1; Jes 65,24; Luk 2,49; Joh 1,48; Joh 4,4; Joh 14,23; Åp 3,20)6 Und er stieg schnell herab und nahm ihn auf mit Freuden. (Apg 16,15; Apg 16,34)7 Als sie es aber sahen, murrten sie alle und sprachen: Er ist bei einem sündigen Mann eingekehrt, um Herberge zu nehmen! (Luk 5,30; Luk 15,2)8 Zachäus aber trat hin und sprach zu dem Herrn: Siehe, Herr, die Hälfte meiner Güter gebe ich den Armen, und wenn ich jemand betrogen habe, so gebe ich es vierfältig zurück! (3 Mos 5,21; 2 Sam 12,6; Luk 12,33; Hebr 13,16; Jak 2,22)9 Und Jesus sprach zu ihm: Heute ist diesem Haus Heil widerfahren, weil auch er ein Sohn Abrahams ist; (Joh 8,39; Apg 16,31; Apg 16,33; Rom 2,29)10 denn der Sohn des Menschen ist gekommen, um zu suchen und zu retten, was verloren ist. (Matt 18,11; Mark 10,45; Luk 5,32)11 Als sie aber dies hörten, fuhr er fort und sagte ein Gleichnis, weil er nahe bei Jerusalem war und sie meinten, das Reich Gottes würde unverzüglich erscheinen. (Luk 17,20; Apg 1,6)12 Er sprach nun: Ein Edelmann zog in ein fernes Land, um sich die Königswürde zu holen und dann wiederzukommen. (Matt 16,27; Mark 16,19; Apg 1,11; Ef 1,20)13 Und er rief zehn seiner Knechte, gab ihnen zehn Pfunde und sprach zu ihnen: Handelt damit, bis ich wiederkomme! (Mark 13,34; 1 Pet 4,10)14 Seine Bürger aber hassten ihn und schickten ihm eine Gesandtschaft nach und ließen sagen: Wir wollen nicht, dass dieser über uns herrsche! (Sal 2,1; Joh 1,11; Joh 15,18; Apg 3,14)15 Und es geschah, als er wiederkam, nachdem er die Königswürde empfangen hatte, da ließ er die Knechte, denen er das Geld gegeben hatte, vor sich rufen, um zu erfahren, was jeder erhandelt habe. (Rom 14,12; 2 Kor 5,10)16 Da kam der erste und sprach: Herr, dein Pfund hat zehn Pfund dazugewonnen! (Matt 13,23)17 Und er sprach zu ihm: Recht so, du guter Knecht! Weil du im Geringsten treu gewesen bist, sollst du Vollmacht über zehn Städte haben! (Luk 16,10)18 Und der zweite kam und sprach: Herr, dein Pfund hat fünf Pfund erworben! (Matt 13,23; Mark 4,20; 2 Kor 8,12)19 Er aber sprach auch zu diesem: So sollst auch du über fünf Städte gesetzt sein! (1 Kor 3,8; 1 Kor 3,14)20 Und ein anderer kam und sprach: Herr, siehe, hier ist dein Pfund, das ich im Schweißtuch aufbewahrt habe! (Luk 3,9; Jak 4,17)21 Denn ich fürchtete dich, weil du ein strenger Mann bist; du nimmst, was du nicht eingelegt, und erntest, was du nicht gesät hast. (Mal 3,15; 1 Joh 4,18)22 Da sprach er zu ihm: Nach [dem Wort] deines Mundes will ich dich richten, du böser Knecht! Wusstest du, dass ich ein strenger Mann bin, dass ich nehme, was ich nicht eingelegt, und ernte, was ich nicht gesät habe? (2 Sam 1,16; Job 15,5; Hos 4,1; Matt 12,37; Rom 1,28; Tit 1,16)23 Warum hast du dann mein Geld nicht auf der Bank angelegt, sodass ich es bei meiner Ankunft mit Zinsen hätte einziehen können? (Jak 4,17)24 Und zu den Umstehenden sprach er: Nehmt ihm das Pfund weg und gebt es dem, der die zehn Pfunde hat!25 Da sagten sie zu ihm: Herr, er hat schon zehn Pfunde! (2 Sam 7,19)26 Denn ich sage euch: Wer hat, dem wird gegeben werden; von dem aber, der nicht hat, von ihm wird auch das genommen werden, was er hat. (Luk 8,18)27 Doch jene meine Feinde, die nicht wollten, dass ich König über sie werde — bringt sie her und erschlagt sie vor mir! (Sal 2,9; Sal 21,9; Jes 66,6; Jes 66,14; Matt 21,41; 1 Kor 15,25)28 Und nachdem er das gesagt hatte, zog er weiter und reiste hinauf nach Jerusalem. (Luk 9,51)29 Und es geschah, als er in die Nähe von Bethphage und Bethanien kam, zu dem Berg, welcher Ölberg heißt, da sandte er zwei seiner Jünger (Mark 11,1)30 und sprach: Geht in das Dorf, das vor euch liegt; und wenn ihr hineinkommt, werdet ihr ein Füllen angebunden finden, auf dem noch nie ein Mensch gesessen hat; bindet es los und führt es her! (Luk 22,10)31 Und wenn euch jemand fragt: Warum bindet ihr es los?, dann sprecht so zu ihm: Der Herr braucht es! (Sal 50,10)32 Da gingen die Abgesandten hin und fanden es, wie er ihnen gesagt hatte. (Luk 22,13)33 Als sie aber das Füllen losbanden, sprachen seine Besitzer zu ihnen: Warum bindet ihr das Füllen los?34 Sie aber sprachen: Der Herr braucht es! (1 Kor 1,27)35 Und sie brachten es zu Jesus und warfen ihre Kleider auf das Füllen und setzten Jesus darauf. (2 Kong 9,13)36 Als er aber weiterzog, breiteten sie ihre Kleider aus auf dem Weg. (Matt 21,8)37 Und als er sich schon dem Abhang des Ölberges näherte, fing die ganze Menge der Jünger freudig an, Gott zu loben mit lauter Stimme wegen all der Wundertaten, die sie gesehen hatten,38 und sie sprachen: Gepriesen sei der König, der kommt im Namen des Herrn! Friede im Himmel und Ehre in der Höhe! (Sal 118,26; Luk 13,35)39 Und etliche der Pharisäer unter der Volksmenge sprachen zu ihm: Meister, weise deine Jünger zurecht! (Matt 21,16)40 Und er antwortete und sprach zu ihnen: Ich sage euch: Wenn diese schweigen sollten, dann würden die Steine schreien! (Hab 2,11; Matt 27,51; Apg 4,20; 2 Pet 2,16)41 Und als er näher kam und die Stadt sah, weinte er über sie (Sal 119,136; Jer 14,17; Klag 3,48)42 und sprach: Wenn doch auch du erkannt hättest, wenigstens noch an diesem deinem Tag, was zu deinem Frieden dient! Nun aber ist es vor deinen Augen verborgen. (5 Mos 32,29; Sal 95,7; Jes 59,8; Matt 23,37; Luk 13,6)43 Denn es werden Tage über dich kommen, da deine Feinde einen Wall um dich aufschütten, dich ringsum einschließen und von allen Seiten bedrängen werden; (Jes 29,1; Jer 6,5)44 und sie werden dich dem Erdboden gleichmachen, auch deine Kinder in dir, und in dir keinen Stein auf dem anderen lassen, weil du die Zeit deiner Heimsuchung[1] nicht erkannt hast! (Jer 4,22; Mi 3,12; Luk 12,56)45 Und er ging in den Tempel hinein und fing an, die Verkäufer und Käufer darin hinauszutreiben, (Joh 2,14)46 und sprach zu ihnen: Es steht geschrieben: »Mein Haus ist ein Bethaus«.[2] Ihr aber habt eine Räuberhöhle daraus gemacht! (Jes 56,7; Mark 11,17)47 Und er lehrte täglich im Tempel; die obersten Priester aber und die Schriftgelehrten und die Vornehmsten des Volkes trachteten danach, ihn umzubringen; (Matt 21,46; Joh 7,19; Joh 18,20)48 doch sie fanden keinen Weg, wie sie es tun sollten; denn das ganze Volk hing an ihm und hörte ihm zu. (Mark 12,37; Joh 7,46)