1Da Jesus hadde avsluttet denne talen, sa han til disiplene:2”Som dere vet, begynner påskehøytiden[1] om to dager. Da skal jeg, Menneskesønnen[2], bli utlevert og spikret fast til et kors.”3I mens samlet øversteprestene og folkets ledere seg i palasset til øverstepresten Kaifas4for å diskutere hvordan de i hemmelighet kunne arrestere Jesus og drepe han.5”Men”, sa de til hverandre, ”ikke under selve påskehøytiden, for da kan det lede til oppløp og demonstrasjoner.”
En kvinne salver Jesus med kostbar olje
6Jesus var en dag i Betania for å hilse på Simon, som før hadde vært spedalsk.7Mens de satt sammen og spiste, kom en kvinne bort til Jesus med en flaske kostbar olje, som hun helte over hodet hans.8-9Disiplene ble opprørt og sa: ”Hvilket sløseri med pengene! Oljen er jo verd en formue. Hun kunne heller ha solgt den og gitt pengene til de fattige!”10Jesus merket hva de snakket om og sa: ”Hvorfor kritiserer dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.11De fattige kommer dere alltid til å ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha hos dere særlig lenge til.12Ved å helle denne oljen over meg har hun forberedt begravelsen min.13Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir gjort kjent, vil de også fortelle om dette som hun gjorde. På den måten vil alltid historien huske henne.”
Judas bestemmer seg for å forråde Jesus
14Etter denne hendelsen gikk Judas Iskariot, en av Jesus sine tolv disipler, til øversteprestene15og spurte: ”Hvor mye vil dere betale meg dersom jeg overgir Jesus til dere?” Øversteprestene ga ham da 30 sølvmynter.16Fra da av søkte Judas etter en passende anledning til å forråde Jesus.
Disiplene forbereder påskemåltidet
17På den første dagen i påskehøytiden[3] kom disiplene og spurte Jesus: ”Hvor vil du at vi skal ordne med påskemåltidet?”18Jesus svarte: ”Gå inn i Jerusalem og let opp en spesiell mann og si til ham: ’Vår Mester sier: Den tiden Gud har bestemt for meg, har nå kommet. Nå vil jeg spise påskemåltidet i ditt hus sammen med disiplene mine.’ ”19Disiplene hans gjorde da som han hadde sagt, og ordnet med påskemåltidet der.
Jesus og disiplene spiser det siste måltidet
20Da kvelden kom, slo Jesus og disiplene hans seg ned ved bordet.21Mens de spiste, sa han: ”Jeg skal si som sannheten er: En av dere kommer til å forråde meg.”22Da ble de svært bedrøvet, og en etter en spurte de: ”Det er vel ikke jeg, Herre?”23Han svarte: ”Den som dypper sitt brød i fatet sammen med meg, han er det.[4]24For jeg, Menneskesønnen[5], må dø, akkurat som Gud har forutsagt i Skriften[6]. Men ulykken skal ramme det menneske som forråder meg. Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var blitt født.”25Da spurte Judas, han som skulle forråde ham: ”Mester, det er vel ikke meg du mener?” Jesus svarte: ”Du har selv sagt det.”26Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for det, brøt det i biter, ga det til disiplene og sa: ”Ta dette og spis, for dette er kroppen min.”27Etterpå tok han et beger vin, takket Gud, ga begeret til dem og sa: ”Drikk av dette alle sammen,28for dette er blodet mitt, som bekrefter den nye pakten mellom Gud og mennesker. Mitt blod skal bli ofret slik at mange kan få tilgivelse for syndene sine.29Jeg forsikrer dere at fra og med nå av skal jeg ikke drikke vin igjen, før den dagen min Far i himmelen regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.[7]”
Jesus forutsier at Peter skal fornekte ham
30Da de til slutt hadde sunget lovsangen[8] sammen, gikk de ut til Oljeberget.31Der sa Jesus til dem: ”I natt kommer dere alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften[9]: ’Jeg skal drepe gjeteren, og sauene i flokken skal bli spredd.’[10]32Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå foran dere til Galilea og treffe dere der.”33Peter innvendte og sa: ”Selv om alle andre forlater deg, så skal aldri jeg gjøre det.”34Men Jesus sa til ham: ”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale i morgen tidlig, skal du tre ganger ha fornektet at du kjenner meg.”35Da sa Peter: ”Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg!” Og alle de andre disiplene sa det samme.
Jesus ber i Getsemane
36Deretter gikk Jesus med disiplene til et sted som ble kalt Getsemane. Der sa han til dem: ”Sett dere her mens jeg går et stykke bort og ber.”37Han tok bare med seg Peter og Sebedeus sine to sønner, som het Jakob og Johannes. Jesus ble nå grepet av fortvilelse og dødsangst.38Han sa til dem: ”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.”39Så gikk han litt lengre bort, kastet seg ned på jorden og ba: ”Far i himmelen, om det er mulig, så la meg slippe de lidelsene som venter. Men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”40Etter en tid gikk han tilbake til sine tre disipler og fant dem sovende. Da sa han til Peter: ”Klarte dere ikke å holde dere våkne en eneste time for min skyld?41Våk og be, så ikke fristelsene skal vinne seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”42Så gikk han fra dem og ba samme bønnen for andre gangen: ”Far i himmelen, dersom det er mulig, så la meg slippe lidelsene som venter, men la din vilje skje, ikke min.”43Da han kom tilbake til disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne.44Han lot de derfor være, gikk bort og ba for tredje gangen med de samme ordene.45Så gikk han tilbake til disiplene og sa: ”Ja, dere sover og hviler dere fortsatt. Men nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen[11], skal bli utlevert til onde mennesker.46Reis dere opp, nå går vi herfra! Her kommer han som skal forråde meg.”
Jesus blir forrådt og arrestert
47Mens Jesus snakket, kom Judas, en av Jesu disipler, sammen med en stor flokk menn som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene og folkets ledere.48Forræderen hadde kommet overens med dem om et tegn og sagt: ”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det, han skal dere fange.”49Judas gikk rett bort til Jesus og sa: ”God kveld, Mester!” og ga ham et velkomstkyss.50Jesus svarte: ”Min venn, gjør det du har kommet for å gjøre.” Og straks stormet de andre fram og grep Jesus og holdt ham fast.51En av de mennene som var med Jesus, trakk da sverdet sitt og hogg øret av tjeneren til øverstepresten.52Men Jesus sa til ham: ”Stikk sverdet tilbake i sliren. De som bruker vold, kommer selv til å falle som offer for vold.53Innser du ikke at jeg kunne be min Far i himmelen om å sende mer enn tolv armeer med engler for å beskytte oss, og han ville straks gjøre det?54Men hvordan skulle det som Gud har forutsagt i Skriften[12] da kunne bli virkelighet? Han har jo sagt at alt dette må skje.”55Så vendte Jesus seg til flokken og sa: ”Er jeg en så farlig forbryter at dere er tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag satt jeg der og underviste uten at dere grep meg.56Men alt dette har skjedd for at det som Gud har forutsagt i skriftene til profetene,[13] skal bli virkelighet.[14]” I samme øyeblikket løp alle disiplene fra ham og flyktet.
Jesus blir forhørt av Det jødiske rådet
57-58De som hadde arrestert Jesus, førte ham nå til øverstepresten Kaifas sitt palass. Der hadde de skriftlærde[15] og folkets ledere samlet seg. Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Han slo seg ned sammen med tjenerne for å se hva som skjedde med Jesus.59Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet[16] å finne falske vitneforklaringer som kunne felle Jesus og holde som bevis for å få ham dømt til døden.60-61Til tross for at det var det mange som var villige til å vitne falskt, kunne de ikke finne noe å anklage ham for. Til slutt presterte to menn å fortelle: ”Vi har hørt denne mannen si: ’Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’ ”62Da reiste øverstepresten seg og sa til Jesus: ”Vil du ikke svare? Har du sagt dette eller ikke?”63Men Jesus tidde. Da sa øverstepresten: ”Innfor den levende Gud krever jeg at du snakker ut med oss om du er Messias, den lovede kongen, Guds sønn.”64Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette. Men jeg forsikrer dere at etter dette skal dere få se meg, Menneskesønnen[17], sitte på Guds høyre side og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.[18]”65Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte: ”Han har spottet Gud! Vi trenger ingen flere vitner. Dere har selv hørt ham spotte.66Hvilken dom skal han få?” De ropte tilbake: ”Han må dø!”67De begynte å spytte Jesus i ansiktet og slo ham med knyttede never. Noen ga ham også ørefiker og sa:68”Du som er Messias, den lovede kongen, vis nå at du er en profet. Avslør med Guds hjelp hvem av oss som slo deg.”
Peter fornekter at han kjenner Jesus
69Mens alt dette pågikk, satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom da bort til han og sa: ”Du var vel også sammen med denne Jesus fra Galilea!”70Peter protesterte for alle og sa: ”Jeg vet ikke en gang hva du prater om.”71Så gikk han ut i porten. Der fikk en annen tjenestejente øye på han. ”Denne mannen var sammen med Jesus fra Nasaret”, sa hun til dem som sto rundt dem.72Peter nektet igjen, ja, han til og med bannet og sa: ”Jeg kjenner ikke denne mannen.”73Etter en stund kom noen bort til ham og sa: ”Vi vet at du er en av disiplene. Det kan vi høre på dialekten din, du må jo komme fra Galilea.”74Peter bannet igjen og forsikret dyrt og hellig: ”Jeg kjenner ikke denne mannen.” I samme øyeblikk gol hanen.75Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt: ”Før hanen galer har du fornektet meg tre ganger.” Og han gikk ut og gråt i bitter fortvilelse.
6Now when Jesus was at Bethany in the house of Simon the leper,[1] (Matt 21,17; Mark 14,3; Luk 7,37; Joh 11,18; Joh 12,1)7a woman came up to him with an alabaster flask of very expensive ointment, and she poured it on his head as he reclined at table.8And when the disciples saw it, they were indignant, saying, “Why this waste?9For this could have been sold for a large sum and given to the poor.” (Joh 13,29)10But Jesus, aware of this, said to them, “Why do you trouble the woman? For she has done a beautiful thing to me. (Matt 16,8)11For you always have the poor with you, but you will not always have me. (5 Mos 15,11; Matt 9,15; Joh 7,33)12In pouring this ointment on my body, she has done it to prepare me for burial. (Joh 19,40)13Truly, I say to you, wherever this gospel is proclaimed in the whole world, what she has done will also be told in memory of her.” (Matt 24,14; Apg 10,4)
17Now on the first day of Unleavened Bread the disciples came to Jesus, saying, “Where will you have us prepare for you to eat the Passover?” (2 Mos 12,18; Mark 14,12; Luk 22,7)18He said, “Go into the city to a certain man and say to him, ‘The Teacher says, My time is at hand. I will keep the Passover at your house with my disciples.’” (Matt 26,45; Joh 7,6; Joh 7,8; Joh 7,30; Joh 8,20; Joh 11,28; Joh 13,1; Joh 17,1)19And the disciples did as Jesus had directed them, and they prepared the Passover.20When it was evening, he reclined at table with the twelve.[2] (Mark 14,17; Luk 22,14; Luk 22,21; Joh 13,21)21And as they were eating, he said, “Truly, I say to you, one of you will betray me.” (Joh 6,70)22And they were very sorrowful and began to say to him one after another, “Is it I, Lord?”23He answered, “He who has dipped his hand in the dish with me will betray me. (Joh 13,18)24The Son of Man goes as it is written of him, but woe to that man by whom the Son of Man is betrayed! It would have been better for that man if he had not been born.” (Matt 18,7; Matt 26,54; Matt 26,56; Mark 9,12; Luk 18,31; Luk 24,25; Luk 24,46; Joh 17,12; Apg 17,2; Apg 26,22; 1 Kor 15,3; 1 Pet 1,10)25Judas, who would betray him, answered, “Is it I, Rabbi?” He said to him, “You have said so.” (Matt 26,49; Matt 26,64; Luk 22,70; Joh 1,38)
Institution of the Lord’s Supper
26Now as they were eating, Jesus took bread, and after blessing it broke it and gave it to the disciples, and said, “Take, eat; this is my body.” (Matt 14,19; Mark 14,22; Luk 22,18; Joh 6,53; 1 Kor 10,16; 1 Kor 11,23)27And he took a cup, and when he had given thanks he gave it to them, saying, “Drink of it, all of you, (Matt 15,36)28for this is my blood of the[3] covenant, which is poured out for many for the forgiveness of sins. (2 Mos 24,8; Sak 9,11; Matt 20,28; Matt 26,26; Mark 1,4; Luk 1,77; Hebr 13,20)29I tell you I will not drink again of this fruit of the vine until that day when I drink it new with you in my Father’s kingdom.” (Matt 13,43)
Jesus Foretells Peter’s Denial
30And when they had sung a hymn, they went out to the Mount of Olives. (Matt 21,1; Mark 14,26; Luk 22,39; Joh 18,1)31Then Jesus said to them, “You will all fall away because of me this night. For it is written, ‘I will strike the shepherd, and the sheep of the flock will be scattered.’ (Sak 13,7; Joh 16,32)32But after I am raised up, I will go before you to Galilee.” (Matt 28,7; Matt 28,10; Matt 28,16; Mark 16,7)33Peter answered him, “Though they all fall away because of you, I will never fall away.” (Luk 22,31; Luk 22,33)34Jesus said to him, “Truly, I tell you, this very night, before the rooster crows, you will deny me three times.” (Matt 26,75; Luk 22,34; Joh 13,38)35Peter said to him, “Even if I must die with you, I will not deny you!” And all the disciples said the same. (Luk 22,33; Joh 13,37)
Jesus Prays in Gethsemane
36Then Jesus went with them to a place called Gethsemane, and he said to his disciples, “Sit here, while I go over there and pray.” (Matt 26,30; Mark 14,32; Luk 22,40)37And taking with him Peter and the two sons of Zebedee, he began to be sorrowful and troubled. (Matt 4,21; Matt 17,1)38Then he said to them, “My soul is very sorrowful, even to death; remain here, and watch[4] with me.” (Sal 42,5; Matt 24,42; Joh 12,27)39And going a little farther he fell on his face and prayed, saying, “My Father, if it be possible, let this cup pass from me; nevertheless, not as I will, but as you will.” (Matt 20,22; Matt 26,42; Joh 5,30; Joh 6,38; Fil 2,8; Hebr 5,7)40And he came to the disciples and found them sleeping. And he said to Peter, “So, could you not watch with me one hour?41Watch and pray that you may not enter into temptation. The spirit indeed is willing, but the flesh is weak.” (Matt 6,13; Matt 26,38; 1 Pet 4,7)42Again, for the second time, he went away and prayed, “My Father, if this cannot pass unless I drink it, your will be done.” (Matt 6,10; Matt 26,39)43And again he came and found them sleeping, for their eyes were heavy. (Luk 9,32)44So, leaving them again, he went away and prayed for the third time, saying the same words again. (2 Kor 12,8)45Then he came to the disciples and said to them, “Sleep and take your rest later on.[5] See, the hour is at hand, and the Son of Man is betrayed into the hands of sinners. (Matt 17,22; Matt 20,18; Matt 26,18; Luk 22,53; Joh 12,23; Joh 12,27; Joh 13,1; Joh 17,1)46Rise, let us be going; see, my betrayer is at hand.”
Betrayal and Arrest of Jesus
47While he was still speaking, Judas came, one of the twelve, and with him a great crowd with swords and clubs, from the chief priests and the elders of the people. (Matt 26,14; Mark 14,43; Luk 22,47; Joh 18,3; Apg 1,16)48Now the betrayer had given them a sign, saying, “The one I will kiss is the man; seize him.”49And he came up to Jesus at once and said, “Greetings, Rabbi!” And he kissed him. (Matt 26,25)50Jesus said to him, “Friend, do what you came to do.”[6] Then they came up and laid hands on Jesus and seized him. (Matt 20,13; Matt 22,12; Joh 13,27)51And behold, one of those who were with Jesus stretched out his hand and drew his sword and struck the servant[7] of the high priest and cut off his ear. (Luk 22,38)52Then Jesus said to him, “Put your sword back into its place. For all who take the sword will perish by the sword. (1 Mos 9,6; Esek 35,6; Åp 13,10)53Do you think that I cannot appeal to my Father, and he will at once send me more than twelve legions of angels? (2 Kong 6,17; Dan 7,10; Matt 4,11; Luk 8,30; Luk 22,43; Joh 10,18; Joh 18,36)54But how then should the Scriptures be fulfilled, that it must be so?” (Matt 1,22; Matt 26,24)55At that hour Jesus said to the crowds, “Have you come out as against a robber, with swords and clubs to capture me? Day after day I sat in the temple teaching, and you did not seize me. (Matt 4,23; Matt 21,23; Luk 2,46; Joh 8,2; Joh 18,20)56But all this has taken place that the Scriptures of the prophets might be fulfilled.” Then all the disciples left him and fled. (Sal 88,8; Sal 88,18; Matt 26,31; Matt 26,54; Joh 16,32)
Jesus Before Caiaphas and the Council
57Then those who had seized Jesus led him to Caiaphas the high priest, where the scribes and the elders had gathered. (Matt 26,3; Mark 14,53; Luk 22,54; Joh 18,12; Joh 18,19)58And Peter was following him at a distance, as far as the courtyard of the high priest, and going inside he sat with the guards to see the end. (Matt 26,57; Joh 7,32; Joh 18,3; Joh 18,15)59Now the chief priests and the whole council[8] were seeking false testimony against Jesus that they might put him to death, (Apg 6,11)60but they found none, though many false witnesses came forward. At last two came forward (5 Mos 19,15; Sal 27,12; Sal 35,11)61and said, “This man said, ‘I am able to destroy the temple of God, and to rebuild it in three days.’” (Matt 27,40; Joh 2,19; Apg 6,14)62And the high priest stood up and said, “Have you no answer to make? What is it that these men testify against you?”[9]63But Jesus remained silent. And the high priest said to him, “I adjure you by the living God, tell us if you are the Christ, the Son of God.” (3 Mos 5,1; 1 Sam 14,24; 1 Sam 14,26; Jes 53,7; Matt 1,17; Matt 14,33; Matt 16,16; Matt 22,42; Matt 27,12; Matt 27,14; Mark 5,7; Luk 22,67; Joh 10,24; Joh 19,9)64Jesus said to him, “You have said so. But I tell you, from now on you will see the Son of Man seated at the right hand of Power and coming on the clouds of heaven.” (Sal 110,1; Matt 16,27; Matt 24,30; Matt 26,25; Mark 16,19; Hebr 1,3)65Then the high priest tore his robes and said, “He has uttered blasphemy. What further witnesses do we need? You have now heard his blasphemy. (4 Mos 14,6; Matt 9,3; Joh 10,36; Apg 14,14)66What is your judgment?” They answered, “He deserves death.” (3 Mos 24,16)67Then they spit in his face and struck him. And some slapped him, (Jes 50,6; Matt 5,39; Matt 27,30; Mark 10,34; Luk 22,63; Joh 18,22; Apg 23,2)68saying, “Prophesy to us, you Christ! Who is it that struck you?” (Matt 26,63)
Peter Denies Jesus
69Now Peter was sitting outside in the courtyard. And a servant girl came up to him and said, “You also were with Jesus the Galilean.” (Matt 26,3; Mark 14,66; Luk 22,55; Joh 18,16; Joh 18,25)70But he denied it before them all, saying, “I do not know what you mean.”71And when he went out to the entrance, another servant girl saw him, and she said to the bystanders, “This man was with Jesus of Nazareth.” (Matt 2,23)72And again he denied it with an oath: “I do not know the man.”73After a little while the bystanders came up and said to Peter, “Certainly you too are one of them, for your accent betrays you.” (Dom 12,6)74Then he began to invoke a curse on himself and to swear, “I do not know the man.” And immediately the rooster crowed.75And Peter remembered the saying of Jesus, “Before the rooster crows, you will deny me three times.” And he went out and wept bitterly. (Matt 26,34; Apg 3,13)