1Jesus fortsatte: ”Når Gud kommer for å regjere over alle folk, skal det bli som i denne fortellingen:[1] Ti unge jenter som var brudepiker ved et bryllup, tok sine oljelamper og gikk ut for å møte brudgommen.2-4Fem av dem var kloke og tok med seg krukker med ekstra olje til lampene sine. De andre fem var uforstandige og glemte å ta med olje.5Da brudgommen drøyde med å komme, ble de trette og la seg ned for å sove.6Men ved midnatt ble de vekket av et rop: ’Brudgommen kommer! Kom ut og hils ham velkommen!’7Alle jentene skyndte seg straks opp og gjorde i stand lampene sine.8Men de fem som ikke hadde ekstra olje, tigget og ba om at de med ekstraforsyning måtte dele med dem fordi lampene deres hadde sloknet.9Da svarte de andre: ’Vi har ikke så mye olje at det rekker både til dere og oss. Gå av sted til dem som selger olje og kjøp det dere trenger!’10Men mens de var borte og kjøpte olje, kom brudgommen. De som var beredt, fikk da følge med ham inn til bryllupsfesten, og porten ble stengt.11Etter en stund kom også de fem andre tilbake og stilte seg utenfor porten og ropte: ’Herre, Herre, du må åpne for oss!’12Men da ropte han tilbake: ’Gå deres vei! Jeg kjenner dere ikke!’13Hold dere derfor våkne og var beredt, for dere vet ikke hvilken dag eller time jeg kommer tilbake.
Fortellingen om de tre forvalterne
14Når jeg kommer igjen, blir det nemlig som i denne fortellingen om en mann som reiste til utlandet: Mannen samlet tjenerne sine og ga dem i oppdrag å forvalte formuen hans mens han var borte.15Til den ene ga han fem sekker med mynter av gull[2], til den andre to sekker og til den tredje en sekk, alt etter som de var dyktige. Etterpå reiste han.16Tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter, begynte straks å kjøpe og selge og tjente snart fem sekker til.17Han som hadde fått to sekker med mynter, gjorde det samme og tjente to sekker til.18Men den som bare hadde fått en sekk med mynter gikk og gravde et hull i jorden og gjemte pengene til herren sin for at de skulle ligge trygt forvart uten noen risiko.19Etter en lang tid kom herren deres tilbake fra reisen og kalte inn tjenerne. Han ba dem avlegge regnskap for det de hadde gjort med pengene.20Den tjeneren som hadde fått fem sekker med mynter av gull, kom og ga ham ti sekker tilbake og sa: ’Herre, du ga meg fem sekker med mynter. Her har jeg tjent fem til.’21’Bra!’, sa herren hans. ’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’22Så kom den tjeneren fram som hadde fått to sekker med mynter av gull, og han rapporterte: ’Herre, du ga meg to sekker med mynter til å forvalte, og jeg har tjent to til.’23’Bra!’, sa herren hans. ’Du er en god og pålitelig tjener. Du har trofast forvaltet den summen du fikk. Derfor skal du få ansvaret for mye mer. Kom inn og del gleden med meg!’24Til sist kom den tjeneren fram som bare hadde fått en sekk med mynter, og han sa: ’Herre, jeg vet at du er en streng mann. Du høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har plantet.25Derfor våget jeg ikke å gi meg inn i noen forretninger. Jeg gravde bare ned pengene i jorden for ikke å ta noen risiko. Her får du dem tilbake!’26Herren svaret ham: ’Du er en lat og udugelig tjener! Når du visste at jeg tenkte å kreve mer tilbake enn du hadde fått,27burte du jo i det minste ha satt pengene mine inn i banken. Da hadde jeg fått renter på dem.28Ta fra ham pengene og gi dem til tjeneren som har ti sekker med mynter.29For den som bruker rett det han har fått, han skal få mer, og han skal leve i overflod. Men den som ansvarsløst bruker det han har fått, skal bli tatt ifra til og med det lille han har.30Kast den udugelige tjeneren ut i mørke utenfor. Der skal han gråte av angst og fortvilelse.’ ”
Den endelige dommen
31Jesus fortsatte: ”Når jeg, Menneskesønnen[3], kommer i kongelig makt sammen med alle mine engler, da skal jeg sette meg på tronen for å regjere.32Alle folk skal samle seg om meg, og jeg skal dele dem i to grupper, slik en gjeter gjør når han skiller sauene fra geitene.33Sauene skal jeg plassere på min høyre side og geitene på min venstre.34Da skal jeg, kongen, si til dem som står på min høyre side: ’Kom alle dere som min Far i himmelen har frelst for evigheten. Gå inn i den nye verden[4] som helt fra jordens skapelse av har blitt gjort i stand til dere.35Jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg vann. Jeg var en fremmed, og dere åpnet hjemmet deres for meg.36Jeg var naken, og dere ga meg klær. Jeg var syk, og dere tok hånd om meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’37Da kommer de som har fulgt Guds vilje til å stille spørsmålet: ’Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg noe å drikke?38Når så vi deg som fremmed og var deg til hjelp, eller naken og ga deg klær?39Når så vi deg syk eller i fengsel og besøkte deg?’40Kongen skal svare dem: ’Jeg forsikrer dere at når dere gjorde dette mot en av mine minste brødre og søstrer[5], da gjorde dere det mot meg!’41Etter dette skal kongen vende seg mot dem som står på hans venstre side og si: ’Gå bort fra meg alle dere som er dømt til å bli straffet. Gå bort til den evige ilden som har blitt gjort i stand til djevelen og englene hans.42Jeg var sulten, men dere ga meg ingen mat. Jeg var tørst, men dere ga meg ikke noe å drikke.43Jeg var fremmed, men dere nektet å gi meg husrom. Jeg var naken, men dere ga meg ingen klær. Jeg var syk og i fengsel, men dere besøkte meg ikke.’44Da kommer også de til å stille spørsmålet: ’Herre, har vi noen ganger sett deg sulten eller tørst, eller at du var en fremmed, eller at du var naken eller syk eller i fengsel uten at vi var deg til hjelp?’45Og kongen skal svare dem: ’Jeg forsikrer dere at når dere nektet å hjelpe noen av mine minste, da nektet dere også å hjelpe meg.’46Disse skal gå bort til evig straff, men de som fulgte Guds vilje, skal leve evig.”
1“Then the kingdom of heaven will be like ten virgins who took their lamps[1] and went to meet the bridegroom.[2] (Matt 9,15; Luk 19,13; Joh 3,29; Åp 19,7; Åp 21,2; Åp 21,9)2Five of them were foolish, and five were wise. (Matt 24,45)3For when the foolish took their lamps, they took no oil with them,4but the wise took flasks of oil with their lamps.5As the bridegroom was delayed, they all became drowsy and slept. (Matt 24,48; Matt 25,19; Hebr 10,37; 2 Pet 3,4; 2 Pet 3,9)6But at midnight there was a cry, ‘Here is the bridegroom! Come out to meet him.’ (Mark 13,35)7Then all those virgins rose and trimmed their lamps. (Luk 12,35)8And the foolish said to the wise, ‘Give us some of your oil, for our lamps are going out.’9But the wise answered, saying, ‘Since there will not be enough for us and for you, go rather to the dealers and buy for yourselves.’10And while they were going to buy, the bridegroom came, and those who were ready went in with him to the marriage feast, and the door was shut. (Matt 22,2; Matt 24,44; Luk 13,25)11Afterward the other virgins came also, saying, ‘Lord, lord, open to us.’ (Matt 7,22)12But he answered, ‘Truly, I say to you, I do not know you.’ (Matt 10,33; Matt 25,11; 2 Tim 2,19)13Watch therefore, for you know neither the day nor the hour. (Matt 24,42; Matt 24,50)
The Parable of the Talents
14“For it will be like a man going on a journey, who called his servants[3] and entrusted to them his property. (Matt 21,33; Mark 13,34; Luk 19,12)15To one he gave five talents,[4] to another two, to another one, to each according to his ability. Then he went away. (Matt 18,24; Matt 25,14; Rom 12,6; 1 Kor 12,11; Ef 4,7; 1 Pet 4,10)16He who had received the five talents went at once and traded with them, and he made five talents more.17So also he who had the two talents made two talents more.18But he who had received the one talent went and dug in the ground and hid his master’s money. (Matt 13,44)19Now after a long time the master of those servants came and settled accounts with them. (Matt 18,23; Matt 25,5; Luk 16,2; Rom 14,12)20And he who had received the five talents came forward, bringing five talents more, saying, ‘Master, you delivered to me five talents; here, I have made five talents more.’21His master said to him, ‘Well done, good and faithful servant.[5] You have been faithful over a little; I will set you over much. Enter into the joy of your master.’ (Matt 24,45; Matt 24,47; Matt 25,23; Luk 16,10; Joh 15,11; 1 Kor 4,2; 1 Tim 3,13; Hebr 12,2)22And he also who had the two talents came forward, saying, ‘Master, you delivered to me two talents; here, I have made two talents more.’23His master said to him, ‘Well done, good and faithful servant. You have been faithful over a little; I will set you over much. Enter into the joy of your master.’24He also who had received the one talent came forward, saying, ‘Master, I knew you to be a hard man, reaping where you did not sow, and gathering where you scattered no seed, (1 Sam 25,3; 2 Kor 8,12)25so I was afraid, and I went and hid your talent in the ground. Here, you have what is yours.’ (Matt 20,14)26But his master answered him, ‘You wicked and slothful servant! You knew that I reap where I have not sown and gather where I scattered no seed? (Ordsp 20,4; Matt 18,32; Rom 12,11)27Then you ought to have invested my money with the bankers, and at my coming I should have received what was my own with interest.28So take the talent from him and give it to him who has the ten talents.29For to everyone who has will more be given, and he will have an abundance. But from the one who has not, even what he has will be taken away. (Matt 13,12; Luk 12,48)30And cast the worthless servant into the outer darkness. In that place there will be weeping and gnashing of teeth.’ (Matt 8,12; Luk 17,10)