Abonner gratis

Matteus 27

En Levende Bok

fra Biblica
1 Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet. 2 De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.[1] 3 Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa: 4 ”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.” ”Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de. ”Det er vel ditt problem.” 5 Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg. 6 Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa: ”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven[2] forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.” 7 Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem. 8 Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt ”Blodåkeren”. 9 Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia: ”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk, 10 og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”[3] 11 Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham: ”Er du jødenes konge?” Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.” 12 Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus. 13 ”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus. 14 Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål. 15 Ved påskehøytiden[4] brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri. 16 Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas[5]. 17 Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem: ”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?” 18 Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham. 19 Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham: ”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.” 20 Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept. 21 Da Pilatus for andre gangen spurte: ”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket: ”Barabbas!” 22 ”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus. ”Få han spikret fast på et kors!” skrek de. 23 ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus. Da ropte de enda høyere: ”Få ham spikret fast på et kors!” 24 Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa: ”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!” 25 Folket skrek tilbake: ”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”[6] 26 Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset. 27 De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen. 28 De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød[7] soldatkappe. 29 Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han. ”Leve jødenes konge!” ropte de. 30 De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet. 31 Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset. 32 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne[8], som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus. 33 Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen, 34 ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus.[9] Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det. 35 Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning. 36 Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham. 37 Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød: ”Dette er Jesus, jødenes konge”. 38 Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han. 39 De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: 40 ”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!” 41 Øversteprestene, de skriftlærde[10] og folkets ledere moret seg på hans bekostning. 42 ”Han var god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham! 43 Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham.[11] Han har jo sagt at han er Guds sønn.” 44 På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham. 45 Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre. 46 Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”[12] 47 Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia[13]. 48 En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke. 49 Men de andre sa: ”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.” 50 Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste. 51 Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste[14] rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at 52 gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen. 53 De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange. 54 Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn.” 55 Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham. 56 Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes. 57 På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus. 58 Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham. 59 Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy 60 og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet. 61 Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven. 62 Neste dag, som var hviledagen[15], kom øversteprestene og fariseerne[16] til Pilatus 63 og sa: ”Vi har kommet i tanker om at denne løgneren en gang sa at han skulle bli levende igjen etter tre[17] dager. 64 Gi derfor befaling om at graven blir bevoktet i tre dager, slik at disiplene ikke kommer og stjeler kroppen og etterpå sier til alle at han har stått opp fra de døde. For da vil vi få et enda større problem å hanskes med.” 65 Pilatus svarte: ”Jeg skal gi dere vakter. Så kan dere bevokte graven så godt dere kan.” 66 De gikk av sted og forseglet graven og plasserte vakter for å beskytte den fra inngrep utenfra. 

En Levende Bok TM: Det Nye Testamentet
Copyright © 1978, 1988, 2005 by Biblica, Inc.
Used with permission. All rights reserved worldwide.

“Biblica”, “International Bible Society” and the Biblica Logo are trademarks registered in the United States Patent and Trademark Office by Biblica, Inc. Used with permission.

Matteus 27

English Standard Version

fra Crossway
1 When morning came, all the chief priests and the elders of the people took counsel against Jesus to put him to death. (Matt 26,4; Mark 15,1; Luk 22,66) 2 And they bound him and led him away and delivered him over to Pilate the governor. (Matt 20,19; Luk 3,1; Luk 13,1; Luk 23,1; Joh 18,28; Apg 3,13; Apg 4,27; 1 Tim 6,13) 3 Then when Judas, his betrayer, saw that Jesus[1] was condemned, he changed his mind and brought back the thirty pieces of silver to the chief priests and the elders, (Matt 21,29; Matt 26,14; Matt 26,15) 4 saying, “I have sinned by betraying innocent blood.” They said, “What is that to us? See to it yourself.” (Matt 27,24) 5 And throwing down the pieces of silver into the temple, he departed, and he went and hanged himself. (2 Sam 17,23; Apg 1,18) 6 But the chief priests, taking the pieces of silver, said, “It is not lawful to put them into the treasury, since it is blood money.” (Mark 12,41; Mark 12,43; Luk 21,1; Joh 8,20) 7 So they took counsel and bought with them the potter’s field as a burial place for strangers. 8 Therefore that field has been called the Field of Blood to this day. (Matt 28,15; Apg 1,19) 9 Then was fulfilled what had been spoken by the prophet Jeremiah, saying, “And they took the thirty pieces of silver, the price of him on whom a price had been set by some of the sons of Israel, (Sak 11,13; Matt 1,22) 10 and they gave them for the potter’s field, as the Lord directed me.” 11 Now Jesus stood before the governor, and the governor asked him, “Are you the King of the Jews?” Jesus said, “You have said so.” (Matt 2,2; Matt 27,29; Matt 27,37; Matt 27,42; Mark 15,2; Luk 22,70; Luk 23,2; Joh 18,29; Joh 18,39; Joh 19,3; 1 Tim 6,13) 12 But when he was accused by the chief priests and elders, he gave no answer. (Matt 26,63) 13 Then Pilate said to him, “Do you not hear how many things they testify against you?” (Joh 19,10) 14 But he gave him no answer, not even to a single charge, so that the governor was greatly amazed. 15 Now at the feast the governor was accustomed to release for the crowd any one prisoner whom they wanted. (Mark 15,6; Luk 23,18; Joh 18,39; Joh 19,16) 16 And they had then a notorious prisoner called Barabbas. 17 So when they had gathered, Pilate said to them, “Whom do you want me to release for you: Barabbas, or Jesus who is called Christ?” (Matt 27,22) 18 For he knew that it was out of envy that they had delivered him up. (Joh 12,19) 19 Besides, while he was sitting on the judgment seat, his wife sent word to him, “Have nothing to do with that righteous man, for I have suffered much because of him today in a dream.” (Matt 2,12; Matt 27,24; Luk 23,47; Joh 19,13) 20 Now the chief priests and the elders persuaded the crowd to ask for Barabbas and destroy Jesus. (Apg 3,14) 21 The governor again said to them, “Which of the two do you want me to release for you?” And they said, “Barabbas.” 22 Pilate said to them, “Then what shall I do with Jesus who is called Christ?” They all said, “Let him be crucified!” (Apg 13,28) 23 And he said, “Why? What evil has he done?” But they shouted all the more, “Let him be crucified!” (Luk 23,41; Joh 8,46) 24 So when Pilate saw that he was gaining nothing, but rather that a riot was beginning, he took water and washed his hands before the crowd, saying, “I am innocent of this man’s blood;[2] see to it yourselves.” (5 Mos 21,6; Sal 26,6; Sal 73,13; Matt 26,5; Matt 27,4; Matt 27,19) 25 And all the people answered, “His blood be on us and on our children!” (2 Mos 20,5; Jos 2,19; Klag 5,7; Matt 23,35; Apg 5,28) 26 Then he released for them Barabbas, and having scourged[3] Jesus, delivered him to be crucified. (Jes 50,6; Jes 53,5; Matt 20,19; Luk 23,16; Joh 19,1) 27 Then the soldiers of the governor took Jesus into the governor’s headquarters,[4] and they gathered the whole battalion[5] before him. (Mark 15,16; Joh 18,28; Joh 18,33; Joh 19,2; Joh 19,9; Apg 10,1; Apg 23,35; Fil 1,13) 28 And they stripped him and put a scarlet robe on him, (Luk 23,11; Åp 18,12; Åp 18,16) 29 and twisting together a crown of thorns, they put it on his head and put a reed in his right hand. And kneeling before him, they mocked him, saying, “Hail, King of the Jews!” (Matt 20,19; Matt 27,11) 30 And they spit on him and took the reed and struck him on the head. (Matt 26,67) 31 And when they had mocked him, they stripped him of the robe and put his own clothes on him and led him away to crucify him. (Jes 53,7) 32 As they went out, they found a man of Cyrene, Simon by name. They compelled this man to carry his cross. (4 Mos 15,35; Matt 21,39; Mark 15,21; Luk 23,26; Joh 19,17; Hebr 13,12) 33 And when they came to a place called Golgotha (which means Place of a Skull), (Mark 15,22; Luk 23,32; Luk 23,44; Joh 19,17; Joh 19,23; Joh 19,28) 34 they offered him wine to drink, mixed with gall, but when he tasted it, he would not drink it. (Sal 69,21; Apg 8,23) 35 And when they had crucified him, they divided his garments among them by casting lots. (Sal 22,18) 36 Then they sat down and kept watch over him there. (Sal 22,17; Matt 27,54) 37 And over his head they put the charge against him, which read, “This is Jesus, the King of the Jews.” (Matt 27,11; Matt 27,29) 38 Then two robbers were crucified with him, one on the right and one on the left. (Matt 20,21; Joh 18,40) 39 And those who passed by derided him, wagging their heads (Job 16,4; Sal 22,7; Sal 109,25; Jes 37,22; Jer 18,16; Klag 1,12; Klag 2,15; Luk 22,65; Luk 23,39; Jak 2,7) 40 and saying, “You who would destroy the temple and rebuild it in three days, save yourself! If you are the Son of God, come down from the cross.” (Matt 4,3; Matt 4,6; Matt 14,33; Matt 26,61; Matt 26,63; Matt 27,43) 41 So also the chief priests, with the scribes and elders, mocked him, saying, 42 “He saved others; he cannot save himself. He is the King of Israel; let him come down now from the cross, and we will believe in him. (Matt 26,53; Matt 27,37; Luk 4,23; Joh 1,49; Joh 10,18; Joh 12,13) 43 He trusts in God; let God deliver him now, if he desires him. For he said, ‘I am the Son of God.’” (Sal 22,8) 44 And the robbers who were crucified with him also reviled him in the same way. (Luk 23,39) 45 Now from the sixth hour[6] there was darkness over all the land[7] until the ninth hour.[8] 46 And about the ninth hour Jesus cried out with a loud voice, saying, “Eli, Eli, lema sabachthani?” that is, “My God, my God, why have you forsaken me?” (Sal 22,1; Hebr 5,7) 47 And some of the bystanders, hearing it, said, “This man is calling Elijah.” 48 And one of them at once ran and took a sponge, filled it with sour wine, and put it on a reed and gave it to him to drink. (Rut 2,14; Sal 69,21) 49 But the others said, “Wait, let us see whether Elijah will come to save him.” 50 And Jesus cried out again with a loud voice and yielded up his spirit. (Matt 27,46; Joh 10,18) 51 And behold, the curtain of the temple was torn in two, from top to bottom. And the earth shook, and the rocks were split. (2 Mos 26,31; 2 Krøn 3,14; Matt 27,54) 52 The tombs also were opened. And many bodies of the saints who had fallen asleep were raised, (Dan 7,18; Dan 7,22; Joh 11,11; Apg 7,60; Apg 13,36; 1 Kor 15,6; 1 Kor 15,18; 1 Kor 15,20; 1 Tess 4,13; 2 Pet 3,4) 53 and coming out of the tombs after his resurrection they went into the holy city and appeared to many. (Matt 4,5) 54 When the centurion and those who were with him, keeping watch over Jesus, saw the earthquake and what took place, they were filled with awe and said, “Truly this was the Son[9] of God!” (Matt 27,36; Matt 27,43; Mark 15,39; Luk 23,47; Luk 23,49) 55 There were also many women there, looking on from a distance, who had followed Jesus from Galilee, ministering to him, (Sal 38,11; Luk 8,2; Joh 19,25) 56 among whom were Mary Magdalene and Mary the mother of James and Joseph and the mother of the sons of Zebedee. (Matt 20,20; Matt 27,55; Mark 15,40) 57 When it was evening, there came a rich man from Arimathea, named Joseph, who also was a disciple of Jesus. (Mark 15,42; Luk 23,50; Joh 19,38) 58 He went to Pilate and asked for the body of Jesus. Then Pilate ordered it to be given to him. 59 And Joseph took the body and wrapped it in a clean linen shroud 60 and laid it in his own new tomb, which he had cut in the rock. And he rolled a great stone to the entrance of the tomb and went away. (Jes 22,16; Jes 53,9; Mark 16,4; Joh 11,38) 61 Mary Magdalene and the other Mary were there, sitting opposite the tomb. (Matt 27,56; Matt 28,1) 62 The next day, that is, after the day of Preparation, the chief priests and the Pharisees gathered before Pilate (Mark 15,42; Luk 23,54; Joh 19,14; Joh 19,31; Joh 19,42) 63 and said, “Sir, we remember how that impostor said, while he was still alive, ‘After three days I will rise.’ (Matt 16,21; Matt 17,23; Matt 20,19; Matt 26,61; Matt 27,64; Matt 28,6; Mark 8,31; Mark 10,34; Luk 9,22; Luk 18,33; Luk 24,6; Joh 2,19; Joh 7,12) 64 Therefore order the tomb to be made secure until the third day, lest his disciples go and steal him away and tell the people, ‘He has risen from the dead,’ and the last fraud will be worse than the first.” (Matt 28,13) 65 Pilate said to them, “You have a guard[10] of soldiers. Go, make it as secure as you can.” (Matt 28,11) 66 So they went and made the tomb secure by sealing the stone and setting a guard. (Dan 6,17) 

The ESV® Bible (The Holy Bible, English Standard Version®) copyright ©2001 by Crossway Bibles, a publishing ministry of Good News Publishers. ESV® Text Edition: 2016. The ESV® text has been reproduced in cooperation with and by permission of Good News Publishers. Unauthorized reproduction of this publication is prohibited. All rights reserved.

The ESV® Bible (The Holy Bible, English Standard Version®) is adapted from the Revised Standard Version of the Bible, copyright Division of Christian Education of the National Council of the Churches of Christ in the U.S.A. All rights reserved.