1En dag da Jesus underviste folket på tempelplassen og talte til dem om det glade budskapet fra Gud, kom øversteprestene, de skriftlærde[1] og folkets ledere bort til ham.2De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.3”Det skal jeg snart si dere”, sa Jesus, ”dersom bare dere først svarer meg på et annet spørsmål.4Hva mener dere om dette: Var døperen Johannes sin dåp fra Gud eller ikke?”5De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Dersom vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på ham.6Men om vi sier at Gud ikke hadde sendt ham, da kommer folket til å steine oss. De er jo helt overbevist om at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”7Derfor svarte de til slutt: ”Vi vet ikke.”8Da sa Jesus: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
Mannen som forpaktet ut vingården sin
9Jesus vendte seg til folket og fortalte et bilde for dem. Han sa: ”En mann plantet en vingård og forpaktet den ut til noen som dyrket druer mens han selv reiste til utlandet og var borte i mange år.10Da tiden for å høste var inne, sendte han en av tjenerne sine til forpakterne for å hente den delen av avlingen som var hans. Men de overfalt tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.11Eieren sendte da en annen tjener, det samme gjentok seg med ham. Han ble mishandlet, forulempet og ble sendt bort uten å ha fått noe.12Også en tredje tjener ble sendt, men også ham skamslo de og jaget bort.13’Hva skal jeg gjøre?’ sa eieren. ’Jo, nå vet jeg det! Jeg sender min egen elskede sønn. Han må de vel ha respekt for.’14Men da forpakterne fikk se sønnen, sa de til hverandre: ’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’15De dro sønnen ut av vingården og drepte ham.” ”Hva tror dere eieren gjør med disse forpakterne?” spurte Jesus.16”Jo, han vil selv komme dit, og da henretter han de kriminelle bøllene og gir vingården til andre.” Da folket hørte dette, protesterte de høylytt: ”Nei! Det kommer aldri til å skje!”17Men Jesus møtte blikket deres og sa: ”Hva betyr det som står i Skriften[2]: ’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt til selve hjørnesteinen.’[3]18Den som snubler på denne steinen, blir skadet, og den som denne steinen faller på, blir fullstendig knust.[4]”19Øversteprestene og de skriftlærde[5] ville arrestere Jesus direkte, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket.
Er det rett å betale skatt til keiseren?
20Mens myndighetene holdt Jesus under oppsikt og ventet på sin anledning, sendte de noen menn som skulle late som om de var nøye med å følge Guds vilje, men i virkeligheten var de ute etter å ta Jesus for noe de kunne arrestere ham for. De ville etterpå overgi ham til de romerske myndighetene.21”Mester”, sa de til ham. ”Vi vet hvor ærlig du er når du underviser. Du gir ikke etter for det andre mener og tenker, men sier rett ut det som er Guds vilje.22Fortell oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren?”23Jesus gjennomskuet den listige falskheten deres og sa:24”Vis meg en romersk mynt. Hvem sitt bilde er det på den, og hvem sin signatur står under?” ”Keiseren”, svarte de.25”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”26De klarte altså ikke å sette ham fast for noe av det han sa mens folket hørte på. Tvert imot var de så overrasket over svarene hans, at de ble helt tause.
Skal de døde stå opp igjen?
27Noen saddukeere[6] oppsøkte ham. Det er de som påstår at de døde ikke skal stå opp igjen, og derfor spurte de:28”Mester, i Moseloven[7] står det at om en mann dør barnløs, da skal broren hans gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan gi ham[8] etterkommere.29Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg og døde barnløs.30Da giftet bror nummer to seg med enken, men heller ikke han fikk noen barn.31På samme måten gikk det med den tredje, og så fortsatte det til alle sju hadde vært gift med henne og var døde uten å etterlate seg noen barn.32Til slutt døde også kvinnen.33Hva skal skje med henne når de døde står opp igjen? Hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”34-35Jesus svarte saddukeerne: ”Det er bare her på jorden at menn og kvinner gifter seg. De som er verdige til å være med i den kommende verden, etter at de har stått opp fra de døde, kommer ikke til å gifte seg.36De skal heller ikke dø, men blir som englene. De er Guds barn, for de har stått opp fra de døde til et nytt liv.37At de døde står opp beviser Moses når han forteller om hvordan Gud viste seg for ham i den brennende tornebusken. Han kaller Gud for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.[9]38Gud er altså ikke en gud for døde, men for levende. Alle mennesker er levende for ham.[10]”39”Det var bra svart, Mester”, sa noen av de skriftlærde[11] som sto der.40Og nå våget ingen å stille flere spørsmål til ham.
Er Messias etterkommer av kong David?
41Jesus spurte: ”Hvordan kan dere påstå at Messias, den lovede kongen, er etterkommer av kong David[12]?42David selv skrev jo i Salmenes bok: ’Gud sa til min Herre: Kom og sitt på min høyre side for å regjere,43til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.’[13]44Mener dere virkelig at David ville kalle en av sine etterkommere for Herre?”
Jesus advarer mot dobbelmoral
45Mens folket lyttet, vendte Jesus seg mot disiplene og sa:46”Ta dere i vare for de skriftlærde[14], som elsker å gå omkring i lange kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste rekke, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene.47I sin griskhet bedrar de hjelpeløse enker og tar alt de eier, mens de later som om de lever etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre kan høre på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
1One day, as Jesus[1] was teaching the people in the temple and preaching the gospel, the chief priests and the scribes with the elders came up (Matt 21,23; Mark 11,27; Luk 19,47; Apg 4,1; Apg 6,12)2and said to him, “Tell us by what authority you do these things, or who it is that gave you this authority.” (2 Mos 2,14; Joh 1,25; Apg 4,7)3He answered them, “I also will ask you a question. Now tell me,4was the baptism of John from heaven or from man?” (Luk 15,18; Luk 15,21; Joh 3,27)5And they discussed it with one another, saying, “If we say, ‘From heaven,’ he will say, ‘Why did you not believe him?’ (Matt 21,32; Luk 7,30)6But if we say, ‘From man,’ all the people will stone us to death, for they are convinced that John was a prophet.” (Matt 11,9; Joh 5,35)7So they answered that they did not know where it came from.8And Jesus said to them, “Neither will I tell you by what authority I do these things.”
19The scribes and the chief priests sought to lay hands on him at that very hour, for they perceived that he had told this parable against them, but they feared the people. (Luk 19,47)20So they watched him and sent spies, who pretended to be sincere, that they might catch him in something he said, so as to deliver him up to the authority and jurisdiction of the governor. (1 Kong 14,6; Matt 22,15; Matt 27,2; Matt 27,11; Matt 28,14; Mark 3,2; Mark 12,13; Luk 11,54; Luk 14,1; Luk 20,26; Apg 23,24)21So they asked him, “Teacher, we know that you speak and teach rightly, and show no partiality,[4] but truly teach the way of God. (Apg 10,34; Apg 13,10; Apg 18,25)22Is it lawful for us to give tribute to Caesar, or not?” (Matt 17,25; Luk 2,1; Luk 3,1)23But he perceived their craftiness, and said to them, (1 Kor 3,19; 2 Kor 4,2; 2 Kor 11,3; 2 Kor 12,16; Ef 4,14)24“Show me a denarius.[5] Whose likeness and inscription does it have?” They said, “Caesar’s.” (Matt 18,28)25He said to them, “Then render to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.” (Rom 13,7)26And they were not able in the presence of the people to catch him in what he said, but marveling at his answer they became silent. (Luk 20,20)
Sadducees Ask About the Resurrection
27There came to him some Sadducees, those who deny that there is a resurrection, (Matt 3,7; Matt 16,1; Matt 22,34; Apg 4,1; Apg 4,2; Apg 5,17; Apg 23,6; Apg 23,8)28and they asked him a question, saying, “Teacher, Moses wrote for us that if a man’s brother dies, having a wife but no children, the man[6] must take the widow and raise up offspring for his brother. (5 Mos 25,5)29Now there were seven brothers. The first took a wife, and died without children.30And the second31and the third took her, and likewise all seven left no children and died.32Afterward the woman also died.33In the resurrection, therefore, whose wife will the woman be? For the seven had her as wife.”34And Jesus said to them, “The sons of this age marry and are given in marriage, (Matt 24,38; Luk 10,6; Luk 16,8; Luk 17,27; Luk 20,35)35but those who are considered worthy to attain to that age and to the resurrection from the dead neither marry nor are given in marriage, (Matt 22,8; Mark 10,30; Luk 18,30; Luk 20,34; Apg 5,41; 2 Tess 1,5; 2 Tess 1,11)36for they cannot die anymore, because they are equal to angels and are sons of God, being sons[7] of the resurrection. (1 Mos 1,26; Sal 82,6; Luk 10,6; Rom 8,19; Rom 8,23; 1 Kor 15,52; 1 Kor 15,54; Hebr 2,7; Hebr 2,9; Åp 21,4)37But that the dead are raised, even Moses showed, in the passage about the bush, where he calls the Lord the God of Abraham and the God of Isaac and the God of Jacob. (2 Mos 3,1; 2 Mos 3,6; 2 Mos 3,15; Luk 20,28; Apg 7,32)38Now he is not God of the dead, but of the living, for all live to him.” (Rom 6,11; Rom 14,7; 2 Kor 5,15; Gal 2,19; 1 Tess 5,10; Hebr 9,14; 1 Pet 4,2)39Then some of the scribes answered, “Teacher, you have spoken well.” (Matt 22,34; Mark 12,28)40For they no longer dared to ask him any question. (Matt 22,46; Mark 12,34)
45And in the hearing of all the people he said to his disciples, (Matt 23,1; Matt 23,5; Mark 12,38; Luk 11,43)46“Beware of the scribes, who like to walk around in long robes, and love greetings in the marketplaces and the best seats in the synagogues and the places of honor at feasts, (Luk 14,7)47who devour widows’ houses and for a pretense make long prayers. They will receive the greater condemnation.” (Matt 6,5; Matt 6,7; Luk 11,39; Luk 16,14)