1Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen.2Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann.3Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen.4Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.5Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte: ”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”6Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus.7Dette irriterte folket, og de mumlet forarget: ”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”8Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus: ”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”9Jesus sa til ham: ”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham[1].10For jeg, Menneskesønnen[2], har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”
Fortellingen om kongen og de ti forvalterne
11De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem.[3] Han fortalte et nytt bilde for dem:12”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.[4]13Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger[5] som de skulle forvalte. Han sa: ’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’14Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.15Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.16Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste. ’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.17’Bra!’, utbrøt kongen. ’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’18Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.19Da sa herren hans til ham: ’Du skal få ansvar over fem byer.’20Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte: ’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy.21Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’22Da svarte kongen: ’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått,23hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’24Så vendte han seg til de andre som sto der: ’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’25’Men herre’, sa de, ’han har jo allerede nok!’26’Det stemmer’, sa kongen. ’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har.27Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’ ”
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
28Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem.29De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene30og sa: ”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit.31Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si: ’Herren har bruk for det.’ ”32De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt.33Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte: ”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”34De svarte: ”Herren har bruk for det.”35De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.36Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.[6]37De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.38”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren![7]”, jublet de. ”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”39Men noen fariseere[8] i folkemassen sa til ham: ”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”40Da svarte han: ”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”41Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt.42”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han. ”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde.43Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold.44De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”
Jesus renser templet
45Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.[9]46Han ropte til dem: ”Gud har sagt i Skriften[10]: ’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”[11]47Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde[12] og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på.48De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.
1He entered Jericho and was passing through. (Matt 20,29; Mark 10,46; Luk 18,35)2And behold, there was a man named Zacchaeus. He was a chief tax collector and was rich.3And he was seeking to see who Jesus was, but on account of the crowd he could not, because he was small in stature. (Joh 12,21)4So he ran on ahead and climbed up into a sycamore tree to see him, for he was about to pass that way. (1 Kong 10,27; 1 Krøn 27,28; Sal 78,47; Jes 9,10)5And when Jesus came to the place, he looked up and said to him, “Zacchaeus, hurry and come down, for I must stay at your house today.” (Luk 13,33)6So he hurried and came down and received him joyfully. (Luk 10,38)7And when they saw it, they all grumbled, “He has gone in to be the guest of a man who is a sinner.” (Luk 15,2)8And Zacchaeus stood and said to the Lord, “Behold, Lord, the half of my goods I give to the poor. And if I have defrauded anyone of anything, I restore it fourfold.” (2 Mos 22,1; 2 Sam 12,6; Luk 3,14; Luk 18,22)9And Jesus said to him, “Today salvation has come to this house, since he also is a son of Abraham. (Joh 8,33; Rom 4,11; Rom 4,16; Gal 3,7)10For the Son of Man came to seek and to save the lost.” (Esek 34,11; Esek 34,16; Matt 9,13; Matt 10,6; Matt 15,24; Matt 18,12; Luk 15,4)
The Parable of the Ten Minas
11As they heard these things, he proceeded to tell a parable, because he was near to Jerusalem, and because they supposed that the kingdom of God was to appear immediately. (Luk 17,20; Apg 1,6)12He said therefore, “A nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom and then return. (Matt 25,14; Mark 13,34)13Calling ten of his servants,[1] he gave them ten minas,[2] and said to them, ‘Engage in business until I come.’ (Matt 25,1; Joh 21,22)14But his citizens hated him and sent a delegation after him, saying, ‘We do not want this man to reign over us.’ (Joh 1,14)15When he returned, having received the kingdom, he ordered these servants to whom he had given the money to be called to him, that he might know what they had gained by doing business.16The first came before him, saying, ‘Lord, your mina has made ten minas more.’17And he said to him, ‘Well done, good servant![3] Because you have been faithful in a very little, you shall have authority over ten cities.’ (Matt 24,47; Luk 16,10; 1 Kor 4,2; 1 Tim 3,13)18And the second came, saying, ‘Lord, your mina has made five minas.’19And he said to him, ‘And you are to be over five cities.’20Then another came, saying, ‘Lord, here is your mina, which I kept laid away in a handkerchief; (Joh 11,44; Joh 20,7; Apg 19,12)21for I was afraid of you, because you are a severe man. You take what you did not deposit, and reap what you did not sow.’ (1 Sam 25,3; 2 Kor 8,12)22He said to him, ‘I will condemn you with your own words, you wicked servant! You knew that I was a severe man, taking what I did not deposit and reaping what I did not sow? (2 Sam 1,16; Job 9,20; Job 15,6; Matt 18,32; Luk 19,21)23Why then did you not put my money in the bank, and at my coming I might have collected it with interest?’24And he said to those who stood by, ‘Take the mina from him, and give it to the one who has the ten minas.’25And they said to him, ‘Lord, he has ten minas!’26‘I tell you that to everyone who has, more will be given, but from the one who has not, even what he has will be taken away. (Matt 13,12; Luk 12,48)27But as for these enemies of mine, who did not want me to reign over them, bring them here and slaughter them before me.’” (1 Sam 15,33; Matt 22,7; Luk 19,14; Luk 20,16)
The Triumphal Entry
28And when he had said these things, he went on ahead, going up to Jerusalem. (Mark 10,32; Luk 9,51; Luk 10,30)29When he drew near to Bethphage and Bethany, at the mount that is called Olivet, he sent two of the disciples, (Sak 9,9; Sak 14,4; Matt 21,1; Matt 21,17; Matt 24,3; Matt 26,30; Mark 11,1; Mark 14,13; Luk 24,50; Joh 8,1; Joh 11,18; Joh 12,12; Apg 1,12)30saying, “Go into the village in front of you, where on entering you will find a colt tied, on which no one has ever yet sat. Untie it and bring it here. (Luk 23,53)31If anyone asks you, ‘Why are you untying it?’ you shall say this: ‘The Lord has need of it.’”32So those who were sent went away and found it just as he had told them. (Luk 22,13)33And as they were untying the colt, its owners said to them, “Why are you untying the colt?”34And they said, “The Lord has need of it.”35And they brought it to Jesus, and throwing their cloaks on the colt, they set Jesus on it.36And as he rode along, they spread their cloaks on the road. (2 Kong 9,13)37As he was drawing near—already on the way down the Mount of Olives—the whole multitude of his disciples began to rejoice and praise God with a loud voice for all the mighty works that they had seen, (Luk 18,43; Joh 12,17)38saying, “Blessed is the King who comes in the name of the Lord! Peace in heaven and glory in the highest!” (Sal 118,26; Sal 148,1; Matt 25,34; Luk 2,14; Luk 13,35; Joh 1,49)39And some of the Pharisees in the crowd said to him, “Teacher, rebuke your disciples.” (Matt 21,15)40He answered, “I tell you, if these were silent, the very stones would cry out.” (Hab 2,11)
Jesus Weeps over Jerusalem
41And when he drew near and saw the city, he wept over it, (Luk 13,34; Luk 23,28; Joh 11,35; Hebr 5,7)42saying, “Would that you, even you, had known on this day the things that make for peace! But now they are hidden from your eyes. (5 Mos 32,29; Joh 12,40)43For the days will come upon you, when your enemies will set up a barricade around you and surround you and hem you in on every side (Jes 29,3; Jes 37,33; Jer 6,6; Esek 4,2; Esek 26,8; Luk 17,22; Luk 21,20)44and tear you down to the ground, you and your children within you. And they will not leave one stone upon another in you, because you did not know the time of your visitation.” (Sal 137,9; Dan 9,24; Hos 13,16; Nah 3,10; Luk 21,6; 1 Pet 2,12)
Jesus Cleanses the Temple
45And he entered the temple and began to drive out those who sold, (Matt 21,12; Mark 11,15; Joh 2,14)46saying to them, “It is written, ‘My house shall be a house of prayer,’ but you have made it a den of robbers.” (Jes 56,7; Jer 7,11)47And he was teaching daily in the temple. The chief priests and the scribes and the principal men of the people were seeking to destroy him, (Matt 21,46; Matt 26,55; Luk 20,1)48but they did not find anything they could do, for all the people were hanging on his words.