fra Biblica1Tidlig neste morgen samlet øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde[1], hele Det jødiske rådet[2] seg for å drøfte saken videre om Jesus. De bandt Jesus, førte ham bort og overlot ham til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen på den tiden.[3]
Jesus blir dømt til døden Jesus blir forhørt av Pilatus
2Pilatus spurte Jesus: ”Er du jødenes konge?” Han svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”3-4Øversteprestene anklaget Jesus for en rekke forskjellige forbrytelser, og Pilatus spurte ham: ”Hvorfor sier du ingenting? Du hører jo alt det de anklager deg for!”5Til Pilatus sin store forbauselse svarte ikke Jesus med ett eneste ord.
Pilatus dømmer Jesus til døden
6Ved påskehøytiden[4] brukte alltid Pilatus å frigi en fange etter ønske fra folket, samme hvem jødene ville ha fri.7Nettopp nå satt det en mann fengslet som het Barabbas. Han hadde sammen med noen andre blitt dømt for drap under et politisk opprør.8Folket begynte å samle seg rundt Pilatus for å be ham gjøre som han alltid pleide.9”Er det jødenes konge dere vil at jeg skal slippe fri?” spurte Pilatus.10Han visste mer enn godt at øversteprestene bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.11Øversteprestene hisset nå opp folket og fikk dem til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri i stedet for Jesus.12Pilatus spurte på nytt: ”Hva skal jeg da gjøre med denne mannen som dere kaller jødenes konge?”13”La ham bli spikret fast på et kors!” ropte de tilbake.14”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus. Da skrek de enda høyere: ”La ham bli spikret fast på et kors!”15Til slutt ga Pilatus etter og løslot Barabbas, etter som han ville gjøre folket til lags. Dette innebar at Jesus ble overlatt til å bli pisket og etterpå utlevert til soldatene for at de skulle føre ham bort og spikre ham til korset.
De romerske soldatene håner Jesus
16De romerske soldatene førte først Jesus inn på gårdsplassen utenfor huset til landshøvdingen. Der var hele vaktstyrken blitt kalt sammen.17De kledde på han en rød[5] kappe og laget en krone av torner som de presset ned rundt hodet hans.18-19Så slo de Jesus i hodet med en stav, spytte på han, falt på kne og lot som om de hyllet han. ”Leve jødenes konge”, ropte de.20Til slutt når de hadde blitt lei av å håne han, tok de av han den røde kappen og kledde han i hans egne klær og førte Jesus bort for å spikre han fast på korset.
Jesus blir spikret fast på korset
21På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på Simon fra Kyréne[6], han var far til Aleksander og Rufus. Tilfeldigvis var han på vei fra landsbygda inn til Jerusalem, og de tvang ham til å bære korset for Jesus.22Soldatene førte Jesus til det stedet som ble kalt Golgata og som betyr Hodeskallen.23Der ga de ham vin blandet med myrra,[7] men han nektet å drikke det.24Etter hvert spikret de Jesus fast på korset og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om plaggene.25Klokken var omkring ni på morgenen da de spikret ham til korset.26Over ham hadde de satt opp en plakat med teksten: ”Jødenes konge”, for å vise hva han var anklaget for.27-28Samtidig med Jesus ble også to forbrytere spikret fast, hver på sitt kors. En på hver side av Jesus.[8]29De som gikk forbi stedet der henrettelsen hadde skjedd, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: ”Var det ikke du som kunne rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager?30Hjelp deg selv nå og stig ned fra korset.”31Til og med øversteprestene og de skriftlærde[9] gjorde seg lystige på hans bekostning og fleipte til hverandre. ”Han var jo så veldig god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv han kan ikke hjelpe!32Skulle han liksom være Messias, Israels lovede konge? Ja, om han nå stiger ned fra korset, da skal vi nok tro ham!” Også de som hadde blitt spikret fast på sine kors sammen med Jesus, hånte ham.
Jesus dør på korset
33Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet. Mørket varte helt fram til klokka tre.34Da klokka var rundt tre ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eloi, Eloi, lama sabaktani?” som betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”[10]35Noen av de som sto i nærheten, misforsto det han sa og trodde at han ropte på Elia[11].36En av dem sprang bort og fylte en svamp med sur vin og satte den på en stang og holdt den opp så han kunne få drikke. ”La oss se om Elia kommer og tar ham ned”, sa han.37Men Jesus ropte høyt og sluttet å puste.38I samme øyeblikk revnet forhenget som henger foran Det aller helligste[12] rommet i templet i to deler, fra toppen og helt ned.39Da den romerske offiseren som sto nær korset, så på hvilken måte Jesus døde, ropte han: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn!”40Noen kvinner sto litt lenger unna fra stedet der henrettelsen skjedde og så alt som forgikk. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, hun som var mor til Jakob den yngre og Joses og Salome.41De hadde fulgt Jesus og hjulpet han mens ham var i Galilea. Nå sto de der sammen med mange andre kvinner som var kommet i følge med Jesus opp til Jerusalem.
Jesus blir begravd
42Alt dette skjedde på fredagen, forberedelsesdagen, altså dagen før hviledagen[13]. Da kvelden[14] nærmet seg,43var Josef fra Arimatea modig nok så han gikk til Pilatus for å be om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Josef var et respektert medlem av Det jødiske rådet[15], en mann som med iver ventet på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.[16]44Pilatus hadde vanskelig for å tro at Jesus allerede var død. Derfor kalte han til seg den romerske offiseren for å spørre ham om det var tilfelle.45Da offiseren bekreftet at Jesus virkelig var død, fikk Josef tillatelse til å ta hånd om kroppen hans.46Josef gikk straks av sted og kjøpte lintøy. Etterpå tok han Jesus ned fra korset, svøpte han i tøyet og la ham i en grav som var hogget ut i fjellet. Etter dette rullet han den store steinen på plass foran inngangen til graven.47Både Maria Magdalena og Maria, Joses mor, så hvor han la Jesus.
Der Hohe Rat beschließt, Jesus auszuliefern. Jesus vor Pilatus
1Und gleich in der Frühe fassten die obersten Priester mit den Ältesten und Schriftgelehrten und dem ganzen Hohen Rat einen Beschluss und führten Jesus gebunden hin und lieferten ihn dem Pilatus aus. (Sal 2,2; Mark 10,33; Apg 4,26)2Und Pilatus fragte ihn: Bist du der König der Juden? Er aber antwortete und sprach zu ihm: Du sagst es! (Luk 22,2; Joh 18,33)3Und die obersten Priester brachten viele Anklagen gegen ihn vor. Er aber antwortete ihnen nichts.4Pilatus aber fragte ihn wieder und sprach: Antwortest du nichts? Sieh, wie viele Dinge sie gegen dich aussagen! (1 Kor 4,9)5Jesus aber antwortete nichts mehr, sodass sich Pilatus verwunderte. (Jes 53,7; Joh 19,8)
Die Verurteilung Jesu durch die Volksmenge
6Aber anlässlich des Festes pflegte er ihnen einen Gefangenen freizugeben, welchen sie wollten. (Joh 18,39)7Es lag aber ein gewisser Barabbas gefangen samt den Mitaufrührern, die im Aufruhr einen Mord begangen hatten.8Und die Menge erhob ein Geschrei und fing an, das zu verlangen, was er ihnen jedes Mal gewährt hatte.9Pilatus aber antwortete ihnen und sprach: Wollt ihr, dass ich euch den König der Juden freigebe? (Apg 3,13)10Denn er wusste, dass die obersten Priester ihn aus Neid ausgeliefert hatten. (Apg 13,45; Apg 17,5)11Aber die obersten Priester wiegelten die Volksmenge auf, dass er ihnen lieber den Barabbas losgeben solle. (Apg 3,14)12Und Pilatus antwortete und sprach wiederum zu ihnen: Was wollt ihr nun, dass ich mit dem tue, den ihr König der Juden nennt? (Sal 2,6; Joh 19,21; Apg 5,31)13Sie aber schrien wiederum: Kreuzige ihn!14Und Pilatus sprach zu ihnen: Was hat er denn Böses getan? Da schrien sie noch viel mehr: Kreuzige ihn! (Jes 53,9; Apg 3,13; Apg 13,28)15Weil nun Pilatus die Menge befriedigen wollte, gab er ihnen den Barabbas frei und übergab Jesus, nachdem er ihn hatte auspeitschen lassen, damit er gekreuzigt werde.
Verspottung und Dornenkrone
16Da führten ihn die Kriegsknechte hinein in den Hof, das ist das Prätorium[1]; und sie riefen die ganze Schar zusammen, (Matt 27,27)17legten ihm einen Purpur[mantel] um, flochten eine Dornenkrone und setzten sie ihm auf. (Matt 27,28; Luk 23,11)18Und sie fingen an, ihn zu grüßen: Sei gegrüßt, König der Juden! (Mark 15,29)19Und sie schlugen sein Haupt mit einem Rohr, spuckten ihn an, beugten die Knie und fielen vor ihm nieder. (Sal 22,7; Mark 14,65)20Und nachdem sie ihn verspottet hatten, zogen sie ihm den Purpur[mantel] aus und legten ihm seine eigenen Kleider an. Und sie führten ihn hinaus, um ihn zu kreuzigen. (Hebr 13,12)
Die Kreuzigung Jesu
21Und sie zwangen einen Vorübergehenden, der vom Feld kam, Simon von Kyrene, den Vater von Alexander und Rufus, ihm das Kreuz zu tragen. (Apg 2,10; Rom 16,13)22Und sie brachten ihn auf den Platz Golgatha, das heißt übersetzt »Schädelstätte«. (Joh 19,17)23Und sie gaben ihm Myrrhenwein zu trinken, aber er nahm ihn nicht. (Ordsp 31,6)24Und nachdem sie ihn gekreuzigt hatten, teilten sie seine Kleider und warfen das Los darüber, was jeder bekommen sollte. (Sal 22,2; Sal 22,19; Gal 3,13; 1 Pet 2,24)25Es war aber die dritte Stunde, als sie ihn kreuzigten. (Mark 15,33)26Und die Inschrift, die seine Schuld anzeigte, war darüber geschrieben: »Der König der Juden«. (Matt 27,37; Joh 19,19)27Und mit ihm kreuzigten sie zwei Räuber, einen zu seiner Rechten und einen zu seiner Linken. (Hebr 12,2)28Da wurde die Schrift erfüllt, die spricht: »Und er ist unter die Gesetzlosen gerechnet worden«.[2] (Jes 53,12; Luk 22,37)29Und die Vorübergehenden lästerten ihn, schüttelten den Kopf und sprachen: Ha, der du den Tempel zerstörst und in drei Tagen aufbaust, (Sal 22,8; Sal 109,25)30rette dich selbst und steige vom Kreuz herab!31Gleicherweise spotteten aber auch die obersten Priester untereinander samt den Schriftgelehrten und sprachen: Andere hat er gerettet, sich selbst kann er nicht retten! (Joh 12,24)32Der Christus, der König von Israel, steige nun vom Kreuz herab, damit wir sehen und glauben! Auch die, welche mit ihm gekreuzigt wurden, schmähten ihn. (Mark 14,61; Mark 15,26)
Der Tod Jesu
33Als aber die sechste Stunde anbrach, kam eine Finsternis über das ganze Land bis zur neunten Stunde. (Am 8,9)34Und um die neunte Stunde rief Jesus mit lauter Stimme und sprach: Eloi, Eloi, lama sabachthani? Das heißt übersetzt: »Mein Gott, mein Gott, warum hast du mich verlassen?«[3] (Sal 22,2; Klag 1,12; Klag 3,1)35Und etliche der Umstehenden, die es hörten, sprachen: Siehe, er ruft den Elia! (Matt 17,10; Mark 9,11)36Einer aber lief und füllte einen Schwamm mit Essig und steckte ihn auf ein Rohr, gab ihm zu trinken und sprach: Halt! Lasst uns sehen, ob Elia kommt, um ihn herabzunehmen! (Sal 69,22)37Jesus aber stieß einen lauten Schrei aus und verschied. (Luk 23,46; Joh 19,30)38Und der Vorhang im Tempel riss von oben bis unten entzwei. (2 Mos 26,31; Hebr 10,19)39Als aber der Hauptmann, der ihm gegenüberstand, sah, dass er so schrie und verschied, sprach er: Wahrhaftig, dieser Mensch war Gottes Sohn! (Mark 1,1; Mark 14,61)40Es sahen aber auch Frauen von ferne zu, unter ihnen waren auch Maria Magdalena und Maria, die Mutter des jüngeren Jakobus und des Joses, sowie Salome, (Mark 16,9)41die ihm auch, als er in Galiläa war, nachgefolgt waren und ihm gedient hatten, und viele andere, die mit ihm nach Jerusalem hinaufgezogen waren. (Luk 8,2; Luk 23,55)
Die Grablegung Jesu
42Und als es schon Abend geworden war (es war nämlich Rüsttag, das ist der Tag vor dem Sabbat),43da kam Joseph von Arimathia, ein angesehener Ratsherr, der selbst auch auf das Reich Gottes wartete; der wagte es, ging zu Pilatus hinein und bat um den Leib Jesu. (Luk 2,25; Luk 2,36)44Pilatus aber wunderte sich, dass er schon gestorben sein sollte, und er ließ den Hauptmann herbeirufen und fragte ihn, ob er schon lange gestorben sei. (Joh 19,33)45Und als er es von dem Hauptmann erfahren hatte, überließ er dem Joseph den Leib. (Matt 27,58; Joh 19,38)46Da kaufte dieser Leinwand und nahm ihn herab, wickelte ihn in die Leinwand und legte ihn in ein Grab, das in einen Felsen gehauen war; und er wälzte einen Stein vor den Eingang des Grabes. (Mark 16,2)47Maria Magdalena aber und Maria, die Mutter des Joses, sahen, wo er hingelegt wurde.