Jakobs 1

En Levende Bok

fra Biblica
1 Hilsen fra Jakob, han som er tjener for Gud og Herren Jesus Kristus[1]. Til alle de jødiske troende som er spredd rundt om i mange land. Hilsen til dere alle!2 Vær glade, kjære søsken[2], når dere må gå gjennom ulike slags vanskeligheter og prøvelser.3 Dere vet at dersom dere holder fast ved troen på Herren Jesus midt i alle prøvelsene, da lærer dere å bli utholdende.4 Dersom dere fortsetter å holde ut, får dere til slutt en sterk og moden tro som gjør at dere kan møte hva som helst.5 Dersom noen ikke forstår hvordan han skal klare dette, må han be til Gud. Gud skal da gi ham forstand. Gud er villig til å gi visdom til alle. Han blir ikke sint om vi spør om hjelp.6 Den som ber til Gud, må stole på at han svarer. Tvil ikke, for den som tviler på Gud, er som en løpsk bølge på havet som blir kastet hit og dit av vinden.7 Dersom du ikke stoler på Herren Gud, vil han heller ikke gi deg det du trenger.8 Den som tviler på Gud, vil aldri bestemme seg for om han skal be til ham eller ikke. Han blir usikker i alle sine beslutninger.9 Den troende som ikke har noen høy status her i verden, skal være stolt over sin høye status hos Gud.10-11 Den troende som er rik og har innflytelse her i verden, skal være stolt over at Gud har vist ham hvor lite dette er verdt. Den rike visner bort som en blomst på marken. Når solen går opp, svir den av gresset, og blomstene visner og mister skjønnheten.[3] På samme måten vil den rike dø midt i alt sitt stress og prangende luksus.12 Lykkelig er det menneske som holder ut når det blir satt på prøve. Den som holder fast ved troen på Herren Jesus til tross for alle prøvelsene, vil få evig liv som seierskrans. Det har Gud lovet alle som elsker ham.13 Dersom dere blir fristet til å gjøre det som er ondt, må dere huske på å ikke skylde på Gud. Gud blir aldri fristet til å gjøre det som er ondt, og selv vil han aldri friste noen.14 Nei, når et menneske blir fristet til å gjøre det som er ondt, er det naturens onde begjær som lokker og drar.15 Det onde begjæret er som et foster i oss som stadig vokser. Når det er ferdig utviklet, blir synden født. Synden vokser så i sin tur og føder død.16 La dere ikke bedra, mine kjære søsken.17 Gud gir oss bare gode gaver. Han har skapt alle himmelens lys og selv veksler han aldri mellom lys og mørke. Derfor gir han oss bare det som er fullkomment godt.18 Han fødte oss til et nytt liv da vi tok imot det sanne budskapet om Jesus, helt i tråd med hans egen vilje. Vi ble høstet inn som de første troende blant alle generasjoner han har skapt.19 Glem aldri, mine kjære søsken, at dere bør være snare til å lytte, men sene til å prate og sene til å bli sinte.20 Et menneske som er sint, har vanskelig for å følge Guds vilje.21 Gjør dere derfor fri fra umoralen og ondskapen som finnes hos dere. Vær glade og takknemlige over det budskapet som Gud har sådd i hjertene. Det har kraft i seg til å frelse dere for evig.22 Husk på å omsette budskapet til praktisk handling. Dersom noen tror at det holder bare med å kjenne budskapet teoretisk, tar han skammelig feil.23 Den som kjenner til budskapet, men ikke følger det i praksis, ligner en mann som får øye på sitt ansikt i et speil.24 Han tar en rask titt og går etterpå bort og glemmer hvordan han så ut.25 Den som speiler seg selv i frihetens lov, i det budskapet som gjør oss helt fri fra synden, og ikke glemmer det han fikk se, han vil bli lykkelig når han omsetter budskapet til praktisk handling.26 Den som påstår å være troende, men ikke kan kontrollere tungen og ordene sine, bedrar seg selv. Troen hans kommer ikke til å frelse ham.27 Den som derimot har en sann tro, viser omsorg mot foreldreløse barn, enker og andre som har det vanskelig. Han lar seg ikke påvirke av ondskapen i denne verden. En slik tro blir satt pris på av Gud, vår Far i himmelen. Han vil ikke sette fingeren på noe hos dem som har en slik tro.

Jakobs 1

Schlachter 2000

fra Genfer Bibelgesellschaft
1 Jakobus, Knecht Gottes und des Herrn Jesus Christus, grüßt die zwölf Stämme, die in der Zerstreuung sind! (Sal 18,1; Jes 54,17; Mark 6,3; Joh 7,35; Apg 2,5; Apg 12,17; Apg 15,13; Apg 15,23; Rom 1,1; Gal 1,19; Gal 2,9; Gal 2,12; Fil 1,1; 1 Pet 1,1)2 Meine Brüder, achtet es für lauter Freude, wenn ihr in mancherlei Anfechtungen geratet, (Apg 14,22; Rom 5,3; Hebr 10,32; 1 Pet 4,12)3 da ihr ja wisst, dass die Bewährung eures Glaubens standhaftes Ausharren bewirkt. (Rom 5,3; Hebr 10,36; 1 Pet 1,6; 2 Pet 1,6)4 Das standhafte Ausharren aber soll ein vollkommenes Werk haben, damit ihr vollkommen und vollständig seid und es euch an nichts mangelt. (Matt 5,48; Ef 4,13; Hebr 5,8)5 Wenn es aber jemand unter euch an Weisheit mangelt, so erbitte er sie von Gott, der allen gern und ohne Vorwurf gibt, so wird sie ihm gegeben werden. (Ordsp 2,3; Luk 11,13; Joh 14,14; 1 Joh 5,14)6 Er bitte aber im Glauben und zweifle nicht; denn wer zweifelt, gleicht einer Meereswoge, die vom Wind getrieben und hin- und hergeworfen wird. (Matt 17,20; Matt 21,22; Rom 4,19)7 Ein solcher Mensch denke nicht, dass er etwas von dem Herrn empfangen wird, (Hebr 11,6)8 ein Mann mit geteiltem Herzen, unbeständig in allen seinen Wegen. (Sal 119,113)9 Der Bruder aber, der niedrig gestellt ist, soll sich seiner Erhöhung rühmen, (Luk 6,20)10 der Reiche dagegen seiner Niedrigkeit; denn wie eine Blume des Grases[1] wird er vergehen. (Job 14,2; Sal 90,5; Ordsp 23,4)11 Denn kaum ist die Sonne aufgegangen mit ihrer Glut, so verdorrt das Gras, und seine Blume fällt ab, und die Schönheit seiner Gestalt vergeht; so wird auch der Reiche verwelken auf seinen Wegen. (Jona 4,8)12 Glückselig ist der Mann, der die Anfechtung erduldet; denn nachdem er sich bewährt hat, wird er die Krone des Lebens empfangen, welche der Herr denen verheißen hat, die ihn lieben. (5 Mos 7,9; Dom 5,31; Matt 26,41; Apg 20,19; Gal 4,14; 2 Tim 4,8; Jak 1,2; Jak 5,10; 1 Pet 1,6; Åp 2,10)13 Niemand sage, wenn er versucht wird: Ich werde von Gott versucht. Denn Gott kann nicht versucht werden zum Bösen, und er selbst versucht auch niemand; (Job 34,10)14 sondern jeder Einzelne wird versucht, wenn er von seiner eigenen Begierde gereizt und gelockt wird. (Mark 7,21)15 Danach, wenn die Begierde empfangen hat, gebiert sie die Sünde; die Sünde aber, wenn sie vollendet ist, gebiert den Tod. (Jos 7,21; Sal 7,15; Rom 6,23)16 Irrt euch nicht, meine geliebten Brüder: (Gal 6,7)17 Jede gute Gabe und jedes vollkommene Geschenk kommt von oben herab, von dem Vater der Lichter, bei dem keine Veränderung ist, noch ein Schatten infolge von Wechsel. (1 Mos 1,3; 1 Mos 1,16; Sal 36,10; Dan 2,22; Mal 3,6; Matt 7,11; 2 Kor 4,6; Ef 4,8; 1 Joh 1,5)18 Nach seinem Willen hat er uns gezeugt durch das Wort der Wahrheit, damit wir gleichsam Erstlinge seiner Geschöpfe seien. (Joh 1,13; Rom 16,15; 1 Kor 16,15; Ef 1,13; 1 Pet 1,23; Åp 14,4)19 Darum, meine geliebten Brüder, sei jeder Mensch schnell zum Hören, langsam zum Reden, langsam zum Zorn; (1 Sam 3,9; Ordsp 10,19; Ordsp 14,29; Ordsp 25,11; Jes 50,4; Ef 4,26; Ef 4,31; Åp 2,7)20 denn der Zorn des Mannes vollbringt nicht Gottes Gerechtigkeit! (Ordsp 29,22)21 Darum legt ab allen Schmutz und allen Rest von Bosheit und nehmt mit Sanftmut[2] das [euch] eingepflanzte Wort auf, das die Kraft hat, eure Seelen zu erretten! (Kol 3,8; 2 Tim 3,15; 1 Pet 2,1)22 Seid aber Täter des Wortes und nicht bloß Hörer, die sich selbst betrügen. (Matt 7,21; Jak 1,25)23 Denn wer [nur] Hörer des Wortes ist und nicht Täter, der gleicht einem Mann, der sein natürliches Angesicht im Spiegel anschaut; (Esek 33,32; Luk 6,49)24 er betrachtet sich und läuft davon und hat bald vergessen, wie er gestaltet war. (5 Mos 32,18; Sal 103,2; 2 Pet 1,9)25 Wer aber hineinschaut in das vollkommene Gesetz der Freiheit und darin bleibt, dieser [Mensch], der kein vergesslicher Hörer, sondern ein wirklicher Täter ist, er wird glückselig sein in seinem Tun. (Matt 5,19; Joh 8,32; Joh 13,17; Rom 8,2; 2 Kor 3,17; Jak 2,12)26 Wenn jemand unter euch meint, fromm zu sein, seine Zunge aber nicht im Zaum hält, sondern sein Herz betrügt, dessen Frömmigkeit ist wertlos. (Rom 4,14; Jak 1,16; Jak 1,22; Jak 2,20; Jak 3,3; 1 Pet 3,10)27 Eine reine und makellose Frömmigkeit vor Gott, dem Vater, ist es, Waisen und Witwen in ihrer Bedrängnis zu besuchen und sich von der Welt unbefleckt zu bewahren. (Job 29,12; Jes 58,7; Matt 25,35; Rom 12,2; 2 Pet 3,14)