Matteus 17

En Levende Bok

fra Biblica
1 Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og broren hans Johannes, til toppen av et høyt fjell. Der kunne de være for seg selv.2 Utseende hans forandret seg mens de så på, ansiktet lyste som solen, og klærne ble blendende hvite.3 De fikk se Moses og Elia stå og snakke med Jesus.[1]4 Da sa Peter til Jesus: ”Herre, dette er et fantastisk sted å være på. Om du vil, kan jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.”5 Akkurat i det han sa dette, ble de omsluttet av en lysende sky, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede. Lytt til ham!”6 Da disiplene hørte stemmen, ble de fryktelig redde og kastet seg med ansiktet ned mot jorden.7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem. ”Reis dere opp”, sa han, ”og vær ikke redde!”8 Da de så opp, var det ingen andre der enn Jesus.9 På vei ned fra fjellet sa Jesus strengt til dem: ”Ikke fortell til noen om det dere har sett, før jeg, Menneskesønnen[2], har stått opp fra de døde.”10 Da spurte disiplene han: ”Hvorfor påstår de skriftlærde[3] at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?”11 Jesus svarte: ”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rette skikk.12 Faktum er at han allerede har kommet, men ingen kjente ham igjen, og de behandlet ham dårlig. På samme måten skal de også la meg, Menneskesønnen, få lide.”13 Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.14 Da de hadde kommet ned fra fjellet og møtte folket igjen, kom det fram en mann og falt på kne for Jesus og sa:15 ”Herre, ha medfølelse med sønnen min! Han får grusomme krampeanfall og lider mye. Han faller ofte i ilden eller i vannet.16 Jeg tok ham med til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.”17 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Ta gutten hit til meg.”18 Jesus snakket strengt til den onde ånden, og den forlot gutten. Fra det øyeblikket var han frisk.19 Da Jesus og disiplene var alene igjen, spurte de Jesus: ”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”20-21 ”Fordi dere har så liten tro”, svarte Jesus. ”Jeg forsikrer dere, om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, ville dere kunne si til dette fjellet: ’Flytt deg dit bort’, og det ville gjøre det. Ikke noe ville være umulig for dere.”[4]22 Da de igjen var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: ”Jeg, Menneskesønnen[5], skal bli forrådt og utlevert til menneskene,23 og de kommer til å drepe meg. Men på den tredje[6] dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.” Da ble disiplene fulle av sorg og sterkt bedrøvet.24 Da de hadde vendt tilbake til Kapernaum, kom noen funksjonærer som krevde inn tempelskatten, bort til Peter og spurte: ”Betaler ikke mesteren deres tempelskatt?”25 Peter svarte: ”Jo, visst gjør han det.” Så gikk han inn i huset for å snakke med Jesus om dette. Men før han fikk en sjanse til å si noe, spurte Jesus ham: ”Hva tror du, Simon[7]? Krever kongene på jorden toll og skatt av sitt eget folk eller av de fremmed folkene som de har erobret?”[8]26 ”Av fremmed folk naturligvis”, svarte Peter. ”Da slipper altså den som er medborger å betale skatt”, sa Jesus.[9]27 ”Men vi skal ikke gi dem noe å anklage oss for. Gå derfor ned til stranden og kast ut en fiskekrok og åpne munnen på den første fisken du får. Da kommer du til å finne en sølvmynt som rekker til skatt for oss begge to. Ta den og betal til funksjonærene.”[10]

Matteus 17

English Standard Version

fra Crossway
1 And after six days Jesus took with him Peter and James, and John his brother, and led them up a high mountain by themselves. (Matt 26,37; Mark 5,37; Mark 9,2; Luk 9,28)2 And he was transfigured before them, and his face shone like the sun, and his clothes became white as light. (Sal 104,2; Dan 7,9; Matt 28,3; 2 Kor 3,18; Åp 1,16; Åp 10,1)3 And behold, there appeared to them Moses and Elijah, talking with him.4 And Peter said to Jesus, “Lord, it is good that we are here. If you wish, I will make three tents here, one for you and one for Moses and one for Elijah.” (Mal 4,5)5 He was still speaking when, behold, a bright cloud overshadowed them, and a voice from the cloud said, “This is my beloved Son,[1] with whom I am well pleased; listen to him.” (2 Mos 24,15; Matt 3,17; Apg 3,22; 2 Pet 1,17)6 When the disciples heard this, they fell on their faces and were terrified. (1 Mos 17,3; Esek 1,28; 2 Pet 1,18; Åp 1,17)7 But Jesus came and touched them, saying, “Rise, and have no fear.” (Dan 8,18; Dan 10,10; Dan 10,18; Matt 14,27)8 And when they lifted up their eyes, they saw no one but Jesus only.9 And as they were coming down the mountain, Jesus commanded them, “Tell no one the vision, until the Son of Man is raised from the dead.” (Matt 8,4; Matt 12,16; Mark 9,9)10 And the disciples asked him, “Then why do the scribes say that first Elijah must come?” (Mal 4,5; Matt 11,14)11 He answered, “Elijah does come, and he will restore all things. (Luk 1,16; Apg 1,6; Apg 3,21)12 But I tell you that Elijah has already come, and they did not recognize him, but did to him whatever they pleased. So also the Son of Man will certainly suffer at their hands.” (Matt 14,3; Matt 14,10; Matt 16,21)13 Then the disciples understood that he was speaking to them of John the Baptist. (Matt 16,12)14 And when they came to the crowd, a man came up to him and, kneeling before him, (Mark 9,14; Luk 9,37)15 said, “Lord, have mercy on my son, for he has seizures and he suffers terribly. For often he falls into the fire, and often into the water. (Matt 4,24)16 And I brought him to your disciples, and they could not heal him.” (Matt 10,1; Mark 6,7; Luk 10,17)17 And Jesus answered, “O faithless and twisted generation, how long am I to be with you? How long am I to bear with you? Bring him here to me.” (Joh 14,9; Joh 20,27; Fil 2,15)18 And Jesus rebuked the demon,[2] and it[3] came out of him, and the boy was healed instantly.[4] (Sak 3,2; Matt 8,26; Matt 9,22; Mark 1,25; Luk 4,35; Luk 4,39; Jud 1,9)19 Then the disciples came to Jesus privately and said, “Why could we not cast it out?”20 He said to them, “Because of your little faith. For truly, I say to you, if you have faith like a grain of mustard seed, you will say to this mountain, ‘Move from here to there,’ and it will move, and nothing will be impossible for you.”[5] (Matt 6,30; Matt 13,31; Matt 17,9; Matt 21,21; Mark 9,23; Mark 11,23; Luk 17,6; Joh 11,40; 1 Kor 13,2)22 As they were gathering[6] in Galilee, Jesus said to them, “The Son of Man is about to be delivered into the hands of men, (Matt 16,21; Matt 20,17; Mark 9,30; Luk 9,43)23 and they will kill him, and he will be raised on the third day.” And they were greatly distressed. (Mark 8,31)24 When they came to Capernaum, the collectors of the two-drachma tax went up to Peter and said, “Does your teacher not pay the tax?” (2 Mos 30,13; 2 Mos 38,26; Mark 9,33)25 He said, “Yes.” And when he came into the house, Jesus spoke to him first, saying, “What do you think, Simon? From whom do kings of the earth take toll or tax? From their sons or from others?” (Matt 18,12; Matt 21,28; Matt 22,17; Matt 22,19; Mark 12,14; Rom 13,7)26 And when he said, “From others,” Jesus said to him, “Then the sons are free.27 However, not to give offense to them, go to the sea and cast a hook and take the first fish that comes up, and when you open its mouth you will find a shekel.[7] Take that and give it to them for me and for yourself.”