1Fariseerne og saddukeerne[1] kom til Jesus, og forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.2-3Men han svarte: ”Dere er flinke til å tyde de tegnene dere ser på himmelen: Om himmelen er rød når kvelden kommer, da vet dere at det blir fint vær på morgenen. Om himmelen er rød og skyet på morgenen, da vet dere at det snart blir uvær. Nå vil dere altså at himmelens Gud skal vise dere et tegn, likevel forstår dere ikke de tingene som skjer midt foran øynene på dere.4Denne onde og gudløse slekten vil se tegn fra Gud. Det eneste tegnet de kommer til å få se, er det som skjedde med Jona.[2]” Så dro Jesus fra dem og gikk derfra.
Jesus advarer mot falsk undervisning
5Da de var på vei over til den andre siden av sjøen, oppdaget disiplene at de hadde glemt å ta med seg brød.6Jesus sa da til dem: ”Ta dere i vare for den gjæren som fariseerne og saddukeerne[3] sprer.”7”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde at han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.8Da Jesus hørte de diskutere dette, sa han til dem: ”Så svak tro dere har! Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har noe brød?9Forstår dere fortsatt ingenting? Husker dere ikke den gangen jeg mettet mer enn 5 000 personer med fem brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs?10Husker dere ikke den andre gangen da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs?11Hvordan kan dere tro at jeg snakket om brød? Jeg sier på nytt til dere: Ta dere i være for den gjæren som fariseerne og saddukeerne sprer om seg.”12Da forsto de endelig at han med ”gjær” mente den falske undervisningen til fariseerne og saddukeerne, og at det var den han advarte dem mot.
Peter bekjenner at Jesus er Messias, den lovede kongen
13Da Jesus kom til området rundt Cæsarea Filippi[4], spurte han disiplene: ”Hvem sier folk at jeg, Menneskesønnen[5], er?”14De svarte: ”Noen sier døperen Johannes, noen sier Elia og andre Jeremia eller en av de andre profetene som før i tiden bar fram Guds budskap.[6]”15Da spurte han dem: ”Hvem tror dere at jeg er?”16Simon Peter svarte: ”Du er Messias, den lovede kongen, Sønn til den Gud som er og blir.”17”Du kan virkelig kjenne deg lykkelig, Simon, sønn av Jonas”, sa Jesus, ”for min Far i himmelen har selv vist deg dette. Ingen kan på egen hånd få innsikt i den saken.18Du er Peter[7], en klippe, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet. Helvetes krefter skal ikke kunne beseire den.19Jeg skal gi deg nøklene inn til Guds nye verden[8]. Du skal få i oppdrag å fortelle menneskene at Gud har erklært dem skyldige, men du skal også fortelle dem at de har blitt fri fra sin skyld.[9]”20Han forbød disiplene å si til andre at han var Messias, den lovede kongen.
Jesus forutsier for første gangen at han skal dø
21Etter dette begynte Jesus å snakke åpent ut med disiplene om at han skulle gå til Jerusalem, og alt som skulle skje der. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde[10], ville gjøre det slik at han måtte lide mye og til slutt bli drept, men at han på den tredje[11] dagen skulle stå opp fra de døde igjen.22Peter tok ham da til siden, protesterte og sa: ”Gud kommer til å ta hånd om deg, Herre! Dette skal aldri skje med deg!”23Men Jesus vendte seg mot Peter og sa: ”Gå bort fra meg, Satan! Du forsøker å få meg til å synde, for det du tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”24Jesus sa til disiplene: ”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og være beredt til å dø.25Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil finne det.26Hvilken gevinst får et menneske om det blir gitt hele verden i hendene, men samtidig mister det evige livet? Alle pengene i hele verden kan ikke hjelpe et menneske til å få livet tilbake.27Jeg, Menneskesønnen[12], skal komme i min Fars herlighet med mine engler og dømme hvert enkelt menneske for det de har gjort.28Men tro meg: Noen av dere som nå står her, skal ikke dø før de har sett meg, Menneskesønnen, komme med kongelig makt.[13]”
1And the Pharisees and Sadducees came, and to test him they asked him to show them a sign from heaven. (Matt 12,38; Mark 8,11; Luk 11,16; Luk 21,11; Joh 8,6; 1 Kor 1,22)2He answered them,[1] “When it is evening, you say, ‘It will be fair weather, for the sky is red.’ (Luk 12,54)3And in the morning, ‘It will be stormy today, for the sky is red and threatening.’ You know how to interpret the appearance of the sky, but you cannot interpret the signs of the times. (Matt 12,28; Luk 12,56; Luk 19,44)4An evil and adulterous generation seeks for a sign, but no sign will be given to it except the sign of Jonah.” So he left them and departed. (Matt 4,13; Matt 12,39; Matt 21,17)
The Leaven of the Pharisees and Sadducees
5When the disciples reached the other side, they had forgotten to bring any bread.6Jesus said to them, “Watch and beware of the leaven of the Pharisees and Sadducees.” (Luk 12,1; 1 Kor 5,6; Gal 5,9)7And they began discussing it among themselves, saying, “We brought no bread.”8But Jesus, aware of this, said, “O you of little faith, why are you discussing among yourselves the fact that you have no bread? (Matt 6,30; Matt 26,10)9Do you not yet perceive? Do you not remember the five loaves for the five thousand, and how many baskets you gathered? (Matt 14,17; Matt 15,16)10Or the seven loaves for the four thousand, and how many baskets you gathered? (Matt 15,34)11How is it that you fail to understand that I did not speak about bread? Beware of the leaven of the Pharisees and Sadducees.” (Matt 16,6)12Then they understood that he did not tell them to beware of the leaven of bread, but of the teaching of the Pharisees and Sadducees. (Matt 5,20; Matt 17,13; Matt 23,3)
21From that time Jesus began to show his disciples that he must go to Jerusalem and suffer many things from the elders and chief priests and scribes, and be killed, and on the third day be raised. (Matt 17,12; Matt 17,22; Matt 20,17; Matt 20,18; Matt 27,63; Mark 8,31; Luk 9,22; Luk 13,33; Luk 24,7; Joh 2,19)22And Peter took him aside and began to rebuke him, saying, “Far be it from you, Lord![5] This shall never happen to you.”23But he turned and said to Peter, “Get behind me, Satan! You are a hindrance[6] to me. For you are not setting your mind on the things of God, but on the things of man.” (Matt 4,10; Matt 13,41; Rom 8,5; Fil 2,5; Fil 3,19; Kol 3,2)