Matteus 10

En Levende Bok

fra Biblica
1 Jesus kalte nå til seg sine tolv nærmeste disipler og ga dem makt til å drive ut onde ånder og helbrede alle slags sykdommer og plager.2 Her er navnene på de tolv disiplene[1]: Simon, som ble kalt Peter, hans bror Andreas, og sønnene til Sebedeus som var Jakob og Johannes,3 Filip, Bartolomeus, Tomas, tolleren Matteus, og sønnen til Alfeus som het Jakob, Taddeus,4 Simon, ”den ivrige”[2] og Judas Iskariot, han som seinere forrådt Jesus.5 Disse tolv sendte Jesus ut, og han ga befaling til dem og sa: ”Gå ikke til andre folk eller til noen av samaritanene sine byer,6 men bare til Israels folk som er Guds tapte sauer.7 Gå og forkynn, for Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[3]8 Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske friske og driv ut onde ånder. Gjør alt uten betaling, for dere har selv fått disse evnene av meg helt gratis.9 Ta ingen penger med dere.10 Pakk ingen veske for reisen. Ta ikke med ekstra klær eller sko og heller ikke noen vandringsstav. Dere kommer til å få alt det dere trenger, for arbeideren er verd maten sin.11 Hver gang dere kommer til et sted eller en by, let da opp noen som tar imot dere og som vil lytte til budskap dere har å fortelle. Stans i huset hans til dere vil fortsette reisen til neste by.12 Ønsk familien fred fra Gud når dere stiger inn i huset.13 Dersom de er verd å få del i freden hans, vil han gi rikelig av den. Men om de ikke er verd til å få del i freden hans, vil dere beholde den selv.14 Tar de ikke imot dere i en by eller i et hjem, gå da bare derfra. Rist støvet fra byen av føttene deres[4] og vær ikke mer bekymret for disse menneskene.15 Jeg forsikrer dere at det skal bli lettere på dommens dag for byene Sodoma og Gomorra[5] enn for de stedene som ikke hilser dere velkommen.”16 Jesus fortsatte: ”Jeg sender dere som sauer inn blant ulver. Vær derfor listige som slanger og troskyldige som duer.17 Pass dere for menneskene! Dere kommer til å bli arrestert og trukket for domstolene og bli pisket i synagogene[6].18 Dere skal for min skyld stå anklaget for konger og makthavere og få anledning til å fortelle dem om det dere har hørt og sett. Ja, dere skal fortelle om meg til fremmede folk.19 Når dere blir stilt for domstolen, skal dere ikke behøve å bekymre dere for det dere skal si, for dere skal få de rette ordene i det øyeblikk dere trenger det mest.20 Det er ikke dere som skal snakke, men deres Far i himmelen skal la sin Ånd snakke gjennom dere.21 Brødre skal forråde hverandre og drepe hverandre, og foreldre skal forråde sine egne barn. Barn skal gjøre opprør mot foreldrene sine og ta livet av dem.22 Alle skal hate dere fordi dere tilhører meg. Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.[7]23 Når dere blir forfulgt i en by, skal dere rømme til en annen. Jeg forsikrer dere at jeg, Menneskesønnen[8], kommer tilbake før dere har rukket over alle byene i Israel!24 Disippelen står ikke over sin mester, og en tjener står ikke over sin herre.25 Disippelen må akseptere at det går med ham som det gikk med mesteren hans, og tjeneren må akseptere at det går med ham som det gikk med herren hans. Om nå jeg, herren i huset, har blitt kalt Satan[9], da kommer de naturligvis til å si det samme om dere, dere som er medlemmer i min husholdning!26 Men vær ikke redd for de som truer dere, for en dag skal sannheten komme fram. Da skal det som er skjult bli kjent for alle.27 Det jeg sier til dere i mørket, skal dere rope ut i dagslys. Og det jeg hvisker dere i ørene, skal dere rope ut fra taket på husene!28 Vær ikke redde for de som vil drepe dere, men ikke har makt til å gjøre noe mer. Det finnes bare en som har en slik makt at dere trenger å være redd for ham, og det er Gud. Han kan både drepe og siden straffe i helvete.29 Ikke en eneste spurv, uansett hvor lite den enn er verd, faller død til jorden uten at deres Far i himmelen vet om det.30 På hodene deres er til og med hårstråene tellet.31 Vær altså ikke redde! Dere er mer verd for Gud enn alle verdens spurver til sammen.32 Dersom noen åpent bekjenner at han tilhører meg, da skal jeg bekjenne ham for min Far i himmelen at han tilhører meg.33 Men den som åpent fornekter meg, han skal jeg fornekte for min Far i himmelen.34 Tro ikke at jeg har kommet for å skape fred på jorden! Nei, snarere tvert imot.35 Jeg kommer til å bli årsak til konflikter, slik at en sønn står imot faren sin, en datter står imot moren sin, og en svigerdatter står imot svigermoren sin.36 De verste fiendene for mange blir til å finne i deres egne hjem!37 Men dersom dere elsker foreldrene deres høyere enn meg, er dere ikke verdige å tilhøre meg. Dersom dere elsker barna deres høyere enn meg, da er dere ikke verdige å tilhøre meg.[10]38 Den som ikke tar korset opp og følger mitt eksempel med å være beredt til å dø, han kan ikke tilhøre meg.39 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil redde det.40 Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.41 Om dere tar imot en profet fordi han bringer Guds budskap, da kommer dere til å få samme lønnen som profeten. Og om dere tar imot en person som lever etter Guds vilje, fordi han lever for Gud, da skal dere få samme belønning som disse gudfryktige menneskene.42 Ja, jeg forsikrer dere at den som gir, om så bare et glass friskt vann til den minste av disiplene mine, fordi denne personen tilhører meg, han skal få lønn for det.”

Matteus 10

English Standard Version

fra Crossway
1 And he called to him his twelve disciples and gave them authority over unclean spirits, to cast them out, and to heal every disease and every affliction. (Mark 3,13; Mark 6,7; Luk 6,13; Luk 9,1)2 The names of the twelve apostles are these: first, Simon, who is called Peter, and Andrew his brother; James the son of Zebedee, and John his brother; (Matt 4,18; Matt 4,21; Matt 16,18; Mark 3,16; Luk 6,14; Joh 1,42; Apg 1,13)3 Philip and Bartholomew; Thomas and Matthew the tax collector; James the son of Alphaeus, and Thaddaeus;[1] (Matt 9,9)4 Simon the Zealot,[2] and Judas Iscariot, who betrayed him.5 These twelve Jesus sent out, instructing them, “Go nowhere among the Gentiles and enter no town of the Samaritans, (2 Kong 17,24; Esra 4,10; Matt 10,1; Luk 9,52; Luk 10,33; Luk 17,16; Joh 4,9; Joh 4,39; Joh 8,48; Apg 1,8; Apg 8,25)6 but go rather to the lost sheep of the house of Israel. (Sal 119,176; Jes 53,6; Jer 50,6; Matt 9,36; Matt 15,24; Matt 18,12; Apg 2,36; Apg 3,25; Apg 7,42; Apg 13,46; Hebr 8,8; Hebr 8,10)7 And proclaim as you go, saying, ‘The kingdom of heaven is at hand.’[3] (Matt 3,2; Matt 4,17; Luk 10,9)8 Heal the sick, raise the dead, cleanse lepers,[4] cast out demons. You received without paying; give without pay. (Jes 55,1; Matt 11,5; Apg 3,6; Apg 20,33; Apg 20,35)9 Acquire no gold or silver or copper for your belts, (Mark 6,8; Luk 9,3; Luk 10,4; Luk 22,35)10 no bag for your journey, or two tunics[5] or sandals or a staff, for the laborer deserves his food. (1 Kor 9,4; 1 Kor 9,7; 1 Tim 5,18)11 And whatever town or village you enter, find out who is worthy in it and stay there until you depart.12 As you enter the house, greet it. (1 Sam 25,6; 1 Krøn 12,18)13 And if the house is worthy, let your peace come upon it, but if it is not worthy, let your peace return to you. (Matt 8,8; Matt 10,12; Apg 16,15)14 And if anyone will not receive you or listen to your words, shake off the dust from your feet when you leave that house or town. (Neh 5,13; Apg 13,51; Apg 18,6)15 Truly, I say to you, it will be more bearable on the day of judgment for the land of Sodom and Gomorrah than for that town. (1 Mos 18,20; 1 Mos 19,28; Matt 11,24; 2 Pet 2,6)16 “Behold, I am sending you out as sheep in the midst of wolves, so be wise as serpents and innocent as doves. (1 Mos 3,1; Luk 10,3; Joh 17,18; Rom 16,19; 1 Kor 14,20; Fil 2,15)17 Beware of men, for they will deliver you over to courts and flog you in their synagogues, (Matt 23,34; Mark 13,9; Mark 13,11; Luk 12,11)18 and you will be dragged before governors and kings for my sake, to bear witness before them and the Gentiles. (Matt 8,4; Matt 10,17)19 When they deliver you over, do not be anxious how you are to speak or what you are to say, for what you are to say will be given to you in that hour. (2 Mos 4,12; 4 Mos 23,5; 5 Mos 18,18; Matt 6,25; Matt 10,17; Mark 13,11; Luk 21,12; 2 Tim 4,16)20 For it is not you who speak, but the Spirit of your Father speaking through you. (Matt 10,40; Luk 12,12; Joh 15,26; Apg 4,8; Apg 6,10; Apg 13,9; 1 Kor 15,10; 2 Kor 13,3; 1 Tess 2,13; Hebr 1,1)21 Brother will deliver brother over to death, and the father his child, and children will rise against parents and have them put to death, (Matt 10,35)22 and you will be hated by all for my name’s sake. But the one who endures to the end will be saved. (Dan 12,12; Matt 24,9; Matt 24,13; Mark 13,13; Joh 15,18; Hebr 3,6; Jak 5,11; Åp 2,10)23 When they persecute you in one town, flee to the next, for truly, I say to you, you will not have gone through all the towns of Israel before the Son of Man comes. (Matt 12,15; Matt 16,28; Matt 23,34; Apg 8,1; Apg 9,25; Apg 9,30; Apg 14,6; Apg 17,10; Apg 17,14)24 “A disciple is not above his teacher, nor a servant[6] above his master. (Luk 6,40; Joh 13,16; Joh 15,20; Hebr 12,3)25 It is enough for the disciple to be like his teacher, and the servant like his master. If they have called the master of the house Beelzebul, how much more will they malign[7] those of his household. (Matt 9,34; Matt 12,24; Mark 3,22; Luk 11,15; Joh 7,20)26 “So have no fear of them, for nothing is covered that will not be revealed, or hidden that will not be known. (Mark 4,22; Luk 8,17; Luk 12,2; 1 Tim 5,25)27 What I tell you in the dark, say in the light, and what you hear whispered, proclaim on the housetops. (Luk 5,19)28 And do not fear those who kill the body but cannot kill the soul. Rather fear him who can destroy both soul and body in hell.[8] (Jes 8,12; Jes 51,12; Jer 1,8; Jak 4,12; 1 Pet 3,14)29 Are not two sparrows sold for a penny?[9] And not one of them will fall to the ground apart from your Father.30 But even the hairs of your head are all numbered. (1 Sam 14,45)31 Fear not, therefore; you are of more value than many sparrows. (Matt 6,26; Matt 12,12)32 So everyone who acknowledges me before men, I also will acknowledge before my Father who is in heaven, (Rom 10,9; Hebr 10,35; Åp 3,5)33 but whoever denies me before men, I also will deny before my Father who is in heaven. (Matt 7,23; Matt 25,12; Mark 8,38; Luk 13,25; 2 Tim 2,12; 2 Pet 2,1; 1 Joh 2,23)34 “Do not think that I have come to bring peace to the earth. I have not come to bring peace, but a sword. (Luk 12,51; Åp 6,4)35 For I have come to set a man against his father, and a daughter against her mother, and a daughter-in-law against her mother-in-law. (Mi 7,6; Matt 10,21; Matt 10,34)36 And a person’s enemies will be those of his own household. (Sal 41,9; Sal 55,12; Mi 7,6; Joh 13,18)37 Whoever loves father or mother more than me is not worthy of me, and whoever loves son or daughter more than me is not worthy of me. (Luk 14,26)38 And whoever does not take his cross and follow me is not worthy of me. (Matt 9,9; Matt 16,24; Mark 8,34; Luk 9,23; Luk 14,27; Joh 8,12; Joh 12,26; Joh 21,19)39 Whoever finds his life will lose it, and whoever loses his life for my sake will find it. (Matt 16,25; Mark 8,35; Luk 9,24; Luk 17,33; Joh 12,25)40 “Whoever receives you receives me, and whoever receives me receives him who sent me. (Matt 10,20; Matt 18,5; Matt 25,40; Mark 9,37; Luk 9,48; Luk 10,16; Joh 12,44; Joh 13,20; Gal 4,14)41 The one who receives a prophet because he is a prophet will receive a prophet’s reward, and the one who receives a righteous person because he is a righteous person will receive a righteous person’s reward. (1 Kong 17,10; 1 Kong 18,4; 2 Kong 4,8; 3 Joh 1,5)42 And whoever gives one of these little ones even a cup of cold water because he is a disciple, truly, I say to you, he will by no means lose his reward.” (Matt 18,10; Matt 25,35; Matt 25,40; Mark 9,41; Hebr 6,10)