1Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over til Kapernaum, byen der han bodde.2Vel framme kom noen til ham med en lam som lå på en båre. Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme: ”Vær ikke lei deg, sønnen min. Jeg har tilgitt syndene dine!”3Noen av de skriftlærde[1] mumlet da for seg selv: ”Han spotter[2] og gjør seg selv til Gud!”4Men Jesus visste hva de tenkte og spurte dem: ”Hvorfor tenker dere onde tanker?5Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme: ’Reis deg opp og gå’ som å si: ’Jeg tilgir deg syndene dine’?”6Så vendte han seg til den lamme og sa: ”For å bevise at jeg, Menneskesønnen[3], har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg til deg: ’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’ ”7Og mannen reiste seg og gikk hjem.8Da folket så det som skjedde, ble de helt forskrekket. De hyllet Gud for at han hadde gitt en slik makt til mennesker.
Jesus kaller en toller til disippel
9Da Jesus gikk videre, fikk han se en toller[4] som het Matteus, sitte utenfor tollboden sin. ”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Matteus reiste seg og fulgte Jesus.10Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i hjemmet til Matteus, var også mange av tollerens gamle kolleger blant gjestene, og en del andre ukjente folk.11Fariseerne[5] var opprørt. ”Hvordan kan mesteren deres synke så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” spurte de disiplene. Jesus hørte det og sa:12”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.13Gå bort og forsøk å forstå det Gud mener når han sier: ’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg.’[6] Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
Jesus svarer på et spørsmål om faste
14En dag kom disiplene til døperen Johannes og spurte Jesus: ”Hvorfor faster ikke disiplene dine, slik vi og fariseerne[7] gjør?”15Jesus svarte: ”Bryllupsgjestene kan vel ikke sørge og gå sultne uten mat mens brudgommen ennå er hos dem? Men en dag skal han bli tatt fra dem, og da kommer de til å faste.16Det finnes en tid og plass for alt. Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket, for da krymper det nye tøyet og river i stykker plagget, slik at hullet blir enda større.17Ingen øser heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut. Nei, ny vin blir lagret i nye sekker, for da blir både vinen og sekkene bevart.”
Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente
18Mens Jesus sa dette, kom en mann som var leder for synagogen[8] og falt ned for han. ”Datteren min er nettopp død”, sa han. ”Kom og legg hendene på henne, så får hun livet tilbake.”19Da reiste Jesus seg og fulgte med mannen, sammen med disiplene. Men mens de var på vei til hjemmet hans, kom20en kvinne, som i tolv års tid hadde lidd av fryktelige blødninger. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans.21Hun tenkte: ”Om jeg bare får røre ved klærne hans kommer jeg til å bli frisk.”22Da vendte Jesus seg rundt og fikk se henne: ”Min datter”, sa han, ”vær ikke urolig![9] Din tro har hjulpet deg.” Og fra dette øyeblikket av var kvinnen frisk.23Da Jesus kom fram til huset der lederen for synagogen bodde og hørte sørgemusikken og fikk se alle menneskene som gråt høyt og jamret seg,24sa han: ”Gå ut herfra. Jenta er ikke død. Hun sover bare.” Da begynte de å hånle mot han.25Men da folket hadde blitt jaget ut av huset, gikk Jesus inn i rommet der jenta lå, og tok henne i hånden. Straks reiste hun seg opp og var helt frisk.26Ryktet om det fantastiske som hadde skjedd, spredde seg som en løpeild i hele området.
Jesus helbreder blinde og stumme
27Da Jesus dro fra hjemmet til jenta fulgte to blinde menn etter han og ropte: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,[10] ha medfølelse med oss!”28De gikk etter ham helt inn i huset der han bodde. Og Jesus spurte dem: ”Tror dere at jeg kan helbrede dere?” ”Ja, Herre”, svarte de. ”Det gjør vi.”29Da rørte han ved øynene deres og sa: ”Etter som dere tror, skal det også bli slik.”30Plutselig kunne de se! Jesus advarte dem strengt mot å fortelle dette til noen.31Til tross for det han sa, var snart ryktet om han ute over hele distriktet.32Da de to mennene var på vei bort, kom noen til Jesus med en besatt som ikke kunne snakke.33Jesus drev ut den onde ånden, og straks kunne mannen snakke. Folket ble helt forundret og sa: ”Aldri før har noe slikt skjedd i Israel!”34Da fariseerne[11] hørte dette, sa de: ”Han driver ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene!”
Jesus oppfordrer disiplene til å be om flere arbeidere
35Jesus gikk omkring til alle småplassene og byene og underviste i synagogene[12]. Hvor han enn kom, fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[13] Han helbredet alle slags sykdommer og plager.36Da han la merke til alt folket, fikk han medfølelse med dem, De hadde store problemer og visste ikke hvor de kunne få hjelp. De var som sauer uten gjeter.37”Høsten er stor, men arbeiderne er få”, sa han til disiplene.38”Be derfor den som har ansvaret for innhøstingen, at han sender ut flere arbeidere på feltet.”
1And getting into a boat he crossed over and came to his own city. (Matt 4,13; Mark 2,1)2And behold, some people brought to him a paralytic, lying on a bed. And when Jesus saw their faith, he said to the paralytic, “Take heart, my son; your sins are forgiven.” (Matt 8,10; Matt 8,13; Matt 9,22; Matt 9,29; Matt 15,28; Mark 2,3; Mark 10,52; Luk 5,18; Luk 7,9; Luk 7,48; Luk 7,50; Luk 17,19; Luk 18,42; Joh 5,14; Apg 3,16; Apg 14,9; Jak 5,15)3And behold, some of the scribes said to themselves, “This man is blaspheming.” (Matt 26,65; Joh 10,36)4But Jesus, knowing[1] their thoughts, said, “Why do you think evil in your hearts? (Matt 12,25; Joh 2,24)5For which is easier, to say, ‘Your sins are forgiven,’ or to say, ‘Rise and walk’?6But that you may know that the Son of Man has authority on earth to forgive sins”—he then said to the paralytic—“Rise, pick up your bed and go home.”7And he rose and went home.8When the crowds saw it, they were afraid, and they glorified God, who had given such authority to men. (Matt 28,18; Luk 7,16)
Jesus Calls Matthew
9As Jesus passed on from there, he saw a man called Matthew sitting at the tax booth, and he said to him, “Follow me.” And he rose and followed him. (Matt 10,3; Mark 2,14; Mark 3,18; Luk 5,27; Luk 6,15; Apg 1,13)10And as Jesus[2] reclined at table in the house, behold, many tax collectors and sinners came and were reclining with Jesus and his disciples. (Matt 5,46; Matt 11,19)11And when the Pharisees saw this, they said to his disciples, “Why does your teacher eat with tax collectors and sinners?” (Matt 9,10; Luk 15,2)12But when he heard it, he said, “Those who are well have no need of a physician, but those who are sick.13Go and learn what this means: ‘I desire mercy, and not sacrifice.’ For I came not to call the righteous, but sinners.” (Hos 6,6; Matt 12,7; Matt 23,23; Mark 12,33; Luk 15,7; Joh 9,39; 1 Tim 1,15)
A Question About Fasting
14Then the disciples of John came to him, saying, “Why do we and the Pharisees fast,[3] but your disciples do not fast?” (Matt 11,2; Matt 14,12; Matt 15,2; Luk 11,1; Luk 18,12; Joh 1,35; Joh 3,25; Joh 4,1; Apg 18,25; Apg 19,3)15And Jesus said to them, “Can the wedding guests mourn as long as the bridegroom is with them? The days will come when the bridegroom is taken away from them, and then they will fast. (Luk 17,22; Joh 3,29; Joh 16,20)16No one puts a piece of unshrunk cloth on an old garment, for the patch tears away from the garment, and a worse tear is made.17Neither is new wine put into old wineskins. If it is, the skins burst and the wine is spilled and the skins are destroyed. But new wine is put into fresh wineskins, and so both are preserved.” (Jos 9,4)
A Girl Restored to Life and a Woman Healed
18While he was saying these things to them, behold, a ruler came in and knelt before him, saying, “My daughter has just died, but come and lay your hand on her, and she will live.” (Matt 8,2; Mark 5,22; Luk 8,41)19And Jesus rose and followed him, with his disciples.20And behold, a woman who had suffered from a discharge of blood for twelve years came up behind him and touched the fringe of his garment, (3 Mos 15,25; 4 Mos 15,38; 5 Mos 22,12; Matt 14,36; Matt 23,5)21for she said to herself, “If I only touch his garment, I will be made well.”22Jesus turned, and seeing her he said, “Take heart, daughter; your faith has made you well.” And instantly[4] the woman was made well. (Matt 8,13; Matt 9,2; Matt 15,28; Matt 17,18; Luk 7,50)23And when Jesus came to the ruler’s house and saw the flute players and the crowd making a commotion, (Åp 18,22)24he said, “Go away, for the girl is not dead but sleeping.” And they laughed at him. (Joh 11,4; Joh 11,11; Apg 20,10)25But when the crowd had been put outside, he went in and took her by the hand, and the girl arose. (Mark 9,27; Apg 3,7; Apg 9,40; Apg 9,41)26And the report of this went through all that district.
Jesus Heals Two Blind Men
27And as Jesus passed on from there, two blind men followed him, crying aloud, “Have mercy on us, Son of David.” (Matt 1,1; Matt 12,23; Matt 15,22; Matt 20,30; Matt 22,42)28When he entered the house, the blind men came to him, and Jesus said to them, “Do you believe that I am able to do this?” They said to him, “Yes, Lord.”29Then he touched their eyes, saying, “According to your faith be it done to you.” (Matt 9,2; Mark 8,25; Joh 9,6)30And their eyes were opened. And Jesus sternly warned them, “See that no one knows about it.” (Matt 8,4)31But they went away and spread his fame through all that district. (Mark 1,45; Mark 7,36)
Jesus Heals a Man Unable to Speak
32As they were going away, behold, a demon-oppressed man who was mute was brought to him. (Matt 4,24; Matt 12,22; Luk 11,14)33And when the demon had been cast out, the mute man spoke. And the crowds marveled, saying, “Never was anything like this seen in Israel.” (Mark 1,27)34But the Pharisees said, “He casts out demons by the prince of demons.”
The Harvest Is Plentiful, the Laborers Few
35And Jesus went throughout all the cities and villages, teaching in their synagogues and proclaiming the gospel of the kingdom and healing every disease and every affliction. (Matt 4,23)36When he saw the crowds, he had compassion for them, because they were harassed and helpless, like sheep without a shepherd. (4 Mos 27,17; 1 Kong 22,17; Esek 34,5; Matt 14,14; Mark 6,34)37Then he said to his disciples, “The harvest is plentiful, but the laborers are few; (Luk 10,2; Joh 4,35)38therefore pray earnestly to the Lord of the harvest to send out laborers into his harvest.” (Matt 20,2; Mark 1,12; 2 Tess 3,1)