1Nå var det bare to dager igjen til påskehøytiden[1] skulle begynne. Øversteprestene og de skriftlærde[2] søkte fortsatt etter en anledning til i all hemmelighet å arrestere Jesus og drepe ham.2”Men”, sa de til hverandre, ”ikke under selv påskehøytiden, for da kan det føre til opprør.”
En kvinne salver Jesus med kostbar olje
3Da Jesus var i Betania, stakk han innom Simon, en mann som før hadde vært spedalsk. Mens de spiste sammen, kom en kvinne fram med en flaske aromatisk, kostbar olje. Kvinnen brøt toppen av flasken og hellet hele innholdet over hodet på Jesus.4Dette irriterte noen av gjestene. ”Har du sett en slik sløsing med oljen”, sa de til hverandre.5”Denne oljen var jo verdt nesten en årslønn. Tenk om hun heller hadde solgt den og gitt pengene til de fattige!” De begynte å skjelle henne ut.6Jesus sa: ”La henne være i fred! Hvorfor kritiserer dere henne på denne måten? Hun har gjort en god gjerning mot meg.7De fattige vil dere alltid ha iblant dere, og dere kan hjelpe dem så ofte og mye dere bare vil, men meg kommer dere ikke til å ha særlig lenge til hos dere.8Denne kvinnen har gjort alt det hun kunne, og har som en forberedelse salvet meg med olje til begravelsen min.9Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir spredd, vil også historien om det hun gjorde mot meg, bli husket.”
Judas bestemmer seg for å forråde Jesus
10Etter denne begivenheten gikk Judas Iskariot, en av de tolv disiplene, til øversteprestene for å forråde Jesus.11Øversteprestene ble svært glade og lovet ham penger for angiveriet. Judas begynte straks å lete etter en passende anledning til å forråde Jesus.
Disiplene forbereder påskemåltidet
12På den første dagen i påskehøytiden[3], den dagen da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene Jesus: ”Hvor vil du at vi skal gå for å ordne med påskemåltidet for deg?”13Jesus sendte da to disipler av sted og forklarte: ”Gå inn i Jerusalem. Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham.14Si til eieren av huset der mannen går inn: ’Vår Mester spør etter rommet der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine?’15Huseieren vil da ta dere med en trapp opp til et stort rom der det allerede er dekket på bordet. Gjør i stand måltidet vårt der.”16De to disiplene gikk av sted til byen og fant alt slik Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
Jesus og disiplene spiser det siste måltidet
17På kvelden kom Jesus med sine tolv disipler til stedet.18Mens de spiste, sa han: ”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg. En av dere som nå spiser ved samme bordet som meg, vil gjøre det.[4]”19Da ble de bedrøvet, og en etter en spurte de Jesus: ”Det er vel ikke meg?”20Han svarte: ”Det er en av dere tolv, han som dypper brødet i fatet sammen med meg.$1[5]21For jeg, Menneskesønnen[6], må dø, akkurat slik som Gud har forutsagt i Skriften[7], men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg! Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var født!”22Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for maten, brøt det i biter, ga til hver og en og sa: ”Ta dette, for dette er kroppen min.”23Etterpå tok han et beger vin, takket Gud og ga det til hver og en. Alle drakk av vinen.24Han sa: ”Dette er blodet mitt som bekrefter den nye pakten mellom Gud og menneskene, blodet som blir ofret for alle[8].25Jeg forsikrer dere at fra nå av skal jeg ikke drikke jordisk vin igjen før den dagen Gud regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.[9]”
Jesus forutsier at Peter skal fornekte ham
26Da de til slutt hadde sunget lovsangen[10] sammen, gikk de ut til Oljeberget.27Der sa Jesus: ”Dere kommer alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften[11]: ’Jeg skal drepe gjeteren, og sauene vil bli spredd.’[12]28Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea og treffe dere der.”29Da sa Peter: ”Selv om alle de andre forlater deg, så skal ikke jeg gjøre det!”30Jesus sa til ham: ”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale to ganger i morgen tidlig, vil du tre ganger ha nektet for at du kjenner meg.”31Peter ga seg ikke, men forsikret på nytt: ”Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg!” Det samme sa alle de andre.
Jesus ber i Getsemane
32De kom nå til det stedet som ble kalt Getsemane. Der sa Jesus til disiplene: ”Sett dere her mens jeg går bort og ber”.33Han tok bare med seg Peter, Jakob og Johannes. Jesus ble grepet av frykt og angst.34Han sa til de tre: ”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.”35Så gikk han litt lenger bort og falt ned på jorden. Han ba til sin Far i himmelen om å få slippe den fryktelige stunden som ventet ham, om det var mulig.36”Far, Far i himmelen”[13], sa han, ”alt er mulig for deg. La meg slippe denne lidelsen som venter. La det likevel bli som du vil, ikke som jeg vil.”37Etter en tid kom han tilbake til de tre disiplene sine og fant dem sovende. ”Simon”, sa han til Peter[14], ”sover du? Klarte du ikke å holde deg våken en eneste time?38Våk og be så ikke fristelsen vinner seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”39Så gikk han på nytt bort og ba med de samme ordene.40Da han kom tilbake til de tre disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne, og de visste ikke hva de skulle svare ham.41Da han for tredje gangen kom tilbake, sa han: ”Ja, dere sover og hviler fortsatt. Men nå er det nok! Nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen[15], skal bli utlevert til onde mennesker.42Reis dere, stå opp, nå går vi herfra! Han som skal forråde meg kommer.”
Jesus blir forrådt og arrestert
43Mens Jesus ennå snakket, kom Judas som var en av hans tolv disipler, sammen med en gjeng mennesker som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene, de skriftlærde[16] og folkets ledere.44Forræderen hadde blitt enig med dem om et avtalt tegn og sagt: ”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det. Ham skal dere fange og føre bort under vakthold.”45Så snart Judas hadde kommet dit, gikk han bort til Jesus. ”Mester”, sa han, og ga ham et velkomstkyss.46Da grep folkene Jesus og holdt ham fast.47Men en av disiplene dro sverdet sitt og hogg øret av øverstepresten sin tjener.48Jesus spurte dem: ”Er jeg en så farlig forbryter at dere var nødt til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?49Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag har jeg vært sammen med dere og undervist uten at dere har grepet meg. Alt dette har skjedd for at det som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften[17], skulle bli virkelighet.”50I dette øyeblikket ga alle disiplene opp og flyktet fra Jesus.51En ung mann, som bare hadde et linklede rundt seg, fulgte etter Jesus. De forsøkte da å fange ham,52men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.
Jesus blir forhørt av Det jødiske rådet
53De førte Jesus til øverstepresten sitt hus. Innen kort tid var alle øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde[18] samlet.54Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Der slo han seg ned blant tjenerne og varmet seg ved bålet som var tent opp.55Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet[19] å finne vitneforklaringer som kunne felle Jesus og være nok til å få ham dømt til døden. Men de fant ingen.56Mange vitnet falskt, men vitnene snakket hele tiden mot hverandre.57Til sist kom noen fram med denne falske påstanden:58”Vi har hørt ham si: ’Jeg skal rive ned templet som er bygget av mennesker, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet uten menneskelig hjelp!’ ”59Heller ikke på dette punktet stemte vitnemålene deres over ens.60Øverstepresten sto nå opp foran rådet og sa til Jesus: ”Hvorfor svarer du ikke? Har du sagt dette eller ikke?”61Men Jesus tidde og svarte ham ikke med ett eneste ord. Da stilte øverstepresten enda et spørsmål: ”Er du Messias, den lovede kongen, Guds sønn?”62”Ja, det er jeg”, svarte Jesus, ”og dere skal få se meg, Menneskesønnen[20], sitte ved Guds høyre hånd og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.[21]”63-64Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte: ”Det er ikke bruk for flere vitner. Dere har selv hørt at han spotter Gud. Hvilken dom skal han få?” Da stemte alle for at han skulle bli dømt til døden.65Senere begynte noen å spytte på ham, og de satte bind for øyne hans og slo ham i ansiktet med knyttnevene. ”Vis at du er en profet som kan avsløre hemmeligheter ved Guds hjelp[22]”, ironiserte de. Og vaktene ga ham ørefiker.
Peter fornekter at han kjenner Jesus
66-67I mens ventet Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene til øverstepresten kom og fikk øye på Peter som satt og varmet seg ved bålet. Hun satte øynene i ham og sa: ”Du var vel også sammen med han der Jesus fra Nasaret?”68Men Peter protesterte og sa: ”Jeg vet ikke en gang hva du prater om!” Litt etter gikk Peter ut i den ytre gården. Akkurat i det øyeblikket gol hanen.[23]69Etter en stund fikk den samme tjenestejenta øye på Peter og sa på nytt til dem som sto rundt: ”Han er også en av dem!”70Men Peter nektet også denne gangen. Litt seinere sa de som sto der til Peter: ”Jo, visst, du er en av dem. Du kommer også fra Galilea.”71Peter bannet og lovet dyrt og hellig: ”Jeg kjenner ikke denne mannen som dere prater om!”72I samme øyeblikk gol hanen for andre gangen. Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt til ham: ”Før hanen galer to ganger, skal du ha fornektet meg tre ganger.” Og han begynte å gråte.
1It was now two days before the Passover and the Feast of Unleavened Bread. And the chief priests and the scribes were seeking how to arrest him by stealth and kill him, (Matt 21,46; Matt 26,2; Luk 22,1; Joh 6,4; Joh 11,53)2for they said, “Not during the feast, lest there be an uproar from the people.” (Matt 27,24)
Jesus Anointed at Bethany
3And while he was at Bethany in the house of Simon the leper,[1] as he was reclining at table, a woman came with an alabaster flask of ointment of pure nard, very costly, and she broke the flask and poured it over his head. (Matt 21,17; Matt 26,6; Luk 7,37; Joh 11,18; Joh 12,1)4There were some who said to themselves indignantly, “Why was the ointment wasted like that?5For this ointment could have been sold for more than three hundred denarii[2] and given to the poor.” And they scolded her. (Joh 11,33; Joh 11,38; Joh 13,29)6But Jesus said, “Leave her alone. Why do you trouble her? She has done a beautiful thing to me.7For you always have the poor with you, and whenever you want, you can do good for them. But you will not always have me. (5 Mos 15,11; Mark 2,20; Joh 7,33; 2 Kor 9,7)8She has done what she could; she has anointed my body beforehand for burial. (Mark 12,43; Luk 21,3; Joh 19,40; 2 Kor 8,12)9And truly, I say to you, wherever the gospel is proclaimed in the whole world, what she has done will be told in memory of her.” (Matt 24,14; Apg 10,4)
12And on the first day of Unleavened Bread, when they sacrificed the Passover lamb, his disciples said to him, “Where will you have us go and prepare for you to eat the Passover?” (2 Mos 12,18; Matt 26,17; Luk 22,7; 1 Kor 5,7)13And he sent two of his disciples and said to them, “Go into the city, and a man carrying a jar of water will meet you. Follow him, (Mark 11,1)14and wherever he enters, say to the master of the house, ‘The Teacher says, Where is my guest room, where I may eat the Passover with my disciples?’ (Luk 2,7; Joh 11,28)15And he will show you a large upper room furnished and ready; there prepare for us.” (Apg 1,13)16And the disciples set out and went to the city and found it just as he had told them, and they prepared the Passover.17And when it was evening, he came with the twelve. (Matt 26,20; Luk 22,14; Luk 22,21; Joh 13,21)18And as they were reclining at table and eating, Jesus said, “Truly, I say to you, one of you will betray me, one who is eating with me.” (Sal 41,9; Joh 6,70; Joh 13,18)19They began to be sorrowful and to say to him one after another, “Is it I?”20He said to them, “It is one of the twelve, one who is dipping bread into the dish with me. (Mark 14,10; Mark 14,18)21For the Son of Man goes as it is written of him, but woe to that man by whom the Son of Man is betrayed! It would have been better for that man if he had not been born.” (Matt 18,7; Mark 9,12; Mark 14,49; Luk 18,31; Luk 24,25; Luk 24,27; Luk 24,46; Joh 17,12; Apg 17,2; Apg 26,22; 1 Kor 15,3; 1 Pet 1,10)
Institution of the Lord’s Supper
22And as they were eating, he took bread, and after blessing it broke it and gave it to them, and said, “Take; this is my body.” (Matt 14,19; Matt 26,26; Luk 22,18; Joh 6,53; 1 Kor 10,16; 1 Kor 11,23)23And he took a cup, and when he had given thanks he gave it to them, and they all drank of it. (Matt 15,36)24And he said to them, “This is my blood of the[3] covenant, which is poured out for many. (2 Mos 24,8; Sak 9,11; Matt 20,28; Mark 14,22; Hebr 13,20)25Truly, I say to you, I will not drink again of the fruit of the vine until that day when I drink it new in the kingdom of God.”
Jesus Foretells Peter’s Denial
26And when they had sung a hymn, they went out to the Mount of Olives. (Matt 21,1; Matt 26,30; Luk 22,39; Joh 18,1)27And Jesus said to them, “You will all fall away, for it is written, ‘I will strike the shepherd, and the sheep will be scattered.’ (Sak 13,7; Joh 16,32)28But after I am raised up, I will go before you to Galilee.” (Matt 28,7; Matt 28,10; Matt 28,16; Mark 16,7)29Peter said to him, “Even though they all fall away, I will not.” (Luk 22,31; Luk 22,33)30And Jesus said to him, “Truly, I tell you, this very night, before the rooster crows twice, you will deny me three times.” (Mark 14,68; Mark 14,72; Luk 22,34; Joh 13,38)31But he said emphatically, “If I must die with you, I will not deny you.” And they all said the same. (Joh 13,37)
Jesus Prays in Gethsemane
32And they went to a place called Gethsemane. And he said to his disciples, “Sit here while I pray.” (Matt 26,36; Mark 14,26; Luk 22,40)33And he took with him Peter and James and John, and began to be greatly distressed and troubled. (Matt 17,23; Mark 5,37; Mark 9,2)34And he said to them, “My soul is very sorrowful, even to death. Remain here and watch.”[4] (Sal 42,5; Matt 24,42; Joh 12,27)35And going a little farther, he fell on the ground and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him. (Mark 14,41; Luk 22,53; Joh 12,23; Joh 12,27; Joh 13,1; Joh 16,4; Joh 17,1; Hebr 5,7)36And he said, “Abba, Father, all things are possible for you. Remove this cup from me. Yet not what I will, but what you will.” (Matt 19,26; Mark 10,38; Joh 5,30; Joh 6,38; Rom 8,15; Gal 4,6; Fil 2,8)37And he came and found them sleeping, and he said to Peter, “Simon, are you asleep? Could you not watch one hour?38Watch and pray that you may not enter into temptation. The spirit indeed is willing, but the flesh is weak.” (Matt 6,13; Mark 14,34; 1 Pet 4,7)39And again he went away and prayed, saying the same words. (Mark 14,36)40And again he came and found them sleeping, for their eyes were very heavy, and they did not know what to answer him. (Mark 9,6; Luk 9,32; Luk 9,33)41And he came the third time and said to them, “Are you still sleeping and taking your rest? It is enough; the hour has come. The Son of Man is betrayed into the hands of sinners. (Mark 9,31; Mark 10,33; Mark 14,35; Luk 22,38)42Rise, let us be going; see, my betrayer is at hand.”
Betrayal and Arrest of Jesus
43And immediately, while he was still speaking, Judas came, one of the twelve, and with him a crowd with swords and clubs, from the chief priests and the scribes and the elders. (Matt 26,47; Mark 14,10; Luk 22,47; Joh 18,3; Apg 1,16)44Now the betrayer had given them a sign, saying, “The one I will kiss is the man. Seize him and lead him away under guard.”45And when he came, he went up to him at once and said, “Rabbi!” And he kissed him. (Luk 7,38; Luk 7,45; Luk 15,20; Joh 1,38; Apg 20,37)46And they laid hands on him and seized him.47But one of those who stood by drew his sword and struck the servant[5] of the high priest and cut off his ear. (Luk 22,38)48And Jesus said to them, “Have you come out as against a robber, with swords and clubs to capture me?49Day after day I was with you in the temple teaching, and you did not seize me. But let the Scriptures be fulfilled.” (Matt 1,22; Matt 4,23; Matt 21,23; Mark 14,21; Luk 2,46; Joh 8,2; Joh 18,20)50And they all left him and fled. (Sal 88,8; Sal 88,18; Mark 14,27; Joh 16,32)
A Young Man Flees
51And a young man followed him, with nothing but a linen cloth about his body. And they seized him, (Dom 14,12; Ordsp 31,24; Mark 15,46)52but he left the linen cloth and ran away naked.
Jesus Before the Council
53And they led Jesus to the high priest. And all the chief priests and the elders and the scribes came together. (Matt 26,57; Luk 22,54; Joh 18,12; Joh 18,19)54And Peter had followed him at a distance, right into the courtyard of the high priest. And he was sitting with the guards and warming himself at the fire. (Matt 26,3; Mark 14,53; Mark 14,67; Mark 14,68; Joh 7,32; Joh 18,3; Joh 18,15; Joh 18,18)55Now the chief priests and the whole council[6] were seeking testimony against Jesus to put him to death, but they found none.56For many bore false witness against him, but their testimony did not agree. (5 Mos 17,6; 5 Mos 19,15; Sal 27,12; Sal 35,11)57And some stood up and bore false witness against him, saying,58“We heard him say, ‘I will destroy this temple that is made with hands, and in three days I will build another, not made with hands.’” (Mark 15,29; Joh 2,19; Apg 6,14; Apg 7,48; Apg 17,24; 2 Kor 5,1; Hebr 9,11; Hebr 9,24)59Yet even about this their testimony did not agree.60And the high priest stood up in the midst and asked Jesus, “Have you no answer to make? What is it that these men testify against you?”[7]61But he remained silent and made no answer. Again the high priest asked him, “Are you the Christ, the Son of the Blessed?” (Jes 53,7; Matt 1,17; Mark 8,29; Mark 15,4; Luk 22,67; Joh 19,9; Rom 1,25)62And Jesus said, “I am, and you will see the Son of Man seated at the right hand of Power, and coming with the clouds of heaven.” (Sal 110,1; Matt 16,27; Matt 24,30; Mark 16,19; Hebr 1,3)63And the high priest tore his garments and said, “What further witnesses do we need? (4 Mos 14,6; Apg 14,14)64You have heard his blasphemy. What is your decision?” And they all condemned him as deserving death. (3 Mos 24,16; Matt 9,3; Luk 23,50; Joh 10,36)65And some began to spit on him and to cover his face and to strike him, saying to him, “Prophesy!” And the guards received him with blows. (Est 7,8; Jes 50,6; Matt 5,39; Mark 10,34; Mark 15,19; Luk 22,63; Apg 23,2)
Peter Denies Jesus
66And as Peter was below in the courtyard, one of the servant girls of the high priest came, (Matt 26,69; Luk 22,55; Joh 18,16; Joh 18,25)67and seeing Peter warming himself, she looked at him and said, “You also were with the Nazarene, Jesus.” (Mark 14,54)68But he denied it, saying, “I neither know nor understand what you mean.” And he went out into the gateway[8] and the rooster crowed.[9] (Mark 14,30; Mark 14,72)69And the servant girl saw him and began again to say to the bystanders, “This man is one of them.”70But again he denied it. And after a little while the bystanders again said to Peter, “Certainly you are one of them, for you are a Galilean.”71But he began to invoke a curse on himself and to swear, “I do not know this man of whom you speak.”72And immediately the rooster crowed a second time. And Peter remembered how Jesus had said to him, “Before the rooster crows twice, you will deny me three times.” And he broke down and wept.[10] (Mark 14,30; Mark 14,68; Apg 3,13)