Lukas 5

En Levende Bok

fra Biblica
1 En dag da Jesus sto ved Genesaretsjøen, presset folket på for å høre Guds budskap.2 Han fikk da se to tomme båter som noen fiskere hadde forlatt ved stranden mens de skyllet garna sine.3 Han steg om bord i en av båtene og ba Simon, han som eide den, å ro litt ut fra land. Mens han satt i båten, talte han til folket på land.4 Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: ”Ro ut på dypt vann og kast ut noten, slik at dere får den fisken dere trenger!”5 ”Herre”, sa Simon, ”vi har arbeidet hardt i hele natt og har likevel ikke fått noe. Men etter som det er du som sier dette, skal vi forsøke på nytt.”6 Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at noten holdt på å revne!7 Da vinket de på hjelp fra sine kamerater for å få dem ut med den andre båten, og snart var begge båtene så fulle med fisk at de holdt på å synke.8 Da Simon til slutt fattet hva som hadde skjedd, falt han på kne for Jesus og sa: ”Herre, gå fra meg! Jeg er en synder. Jeg kan ikke være i din nærhet.”9 Både han og de andre i båten hadde blitt helt forskrekket da de så hvor mye fisk de hadde fått.10 Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket. Jesus sa til Simon: ”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!”11 Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus.12 En annen gang, da Jesus besøkte en by, møtte han en mann som var alvorlig angrepet av spedalskhet[1]. Da mannen fikk se Jesus kastet han seg til jorden foran han og ba: ”Herre, om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”13 Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” Straks forsvant spedalskheten.14 Jesus forbød mannen å fortelle til noen det som hadde skjedd. Han sa: ”Gå i stedet til presten og la ham undersøke deg. Ta også med det offeret som Moses har bestemt at spedalske skal gi når de er blitt friske.[2] Da kommer alle til å forstå at Gud har helbredet deg.”15 Ryktet om Jesus spredde seg bare raskere og raskere. Et stort antall mennesker kom for å høre på ham og bli helbredet fra sykdommene sine.16 Derfor trakk han seg ofte bort til øde steder for å be.17 En dag Jesus underviste, satt noen av fariseerne[3] og de skriftlærde[4] blant dem som lyttet. De hadde kommet fra byene i hele Galilea og Judea, og også fra Jerusalem. Guds kraft var over Jesus slik at han kunne helbrede.18-19 Da kom noen menn bærende på en båre der det lå en lam mann. De forsøkte å brøyte seg vei i folkemassen for å komme bort til Jesus, men de klarte ikke å ta seg fram. Derfor gikk de opp på taket og tok bort noen takstein og firte båren med den lamme mannen ned, rett foran Jesus.20 Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme: ”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine.”21 ”Hva er dette for en fyr som spotter[5] Gud på dette viset?” tenkte fariseerne og de skriftlærde. ”Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”22 Jesus forsto hva de tenkte og sa: ”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte Gud?23 Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme: ’Reis deg opp og gå’ som det er å si ’Jeg tilgir deg syndene dine?’ ”24 Så vendte han seg til den lamme og sa: ”For å bevise at jeg, Menneskesønnen[6], har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg deg: ’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’ ”25-26 Og straks reiste seg mannen opp, rett foran øynene på folket som var mer enn forbløffet. Mannen tok båren sin og gikk hjem, mens han hele tiden hyllet Gud. Alle som så det, ble helt forskrekket. Så begynte de å hylle Gud og gjentok gang på gang: ”Det vi har sett i dag, er helt utrolig, ja, virkelig helt utrolig!”27 Da Jesus seinere dro fra byen, fikk han se en toller[7] som het Levi sitte utenfor tollboden. ”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham.28 Uten å nøle reiste Levi seg, dro fra alt og fulgte Jesus.29 Levi ordnet seinere til en fest for Jesus i huset sitt. Da de spiste sammen, deltok mange av kollegene til Levi som jobbet i tolletaten blant gjestene. Det var også mange andre gjester.30 Fariseerne[8], og spesielt de skriftlærde[9] blant dem, ble svært sinte og sa til disiplene: ”Hvordan kan dere synke så dypt at dere spiser sammen med tollere og syndere?”31 Jesus svarte: ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som er syke.32 Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”33 De religiøse lederne anklaget også Jesus for en annen sak. De sa: ”Disiplene til døperen Johannes faster og ber regelmessig, og det gjør også disiplene til fariseerne[10]. Men dine, de spiser og drikker og nyter livet i fulle drag!”34 Da svarte Jesus: ”Dere vil vel ikke pålegge bryllupsgjestene å gå fastende og sultne mens brudgommen er hos dem?35 Men en dag vil han bli tatt fra dem, og i tiden etter den dagen vil de nok faste. Det finnes tid og sted for alt.”36 Jesus fortalte to eksempler som illustrerte dette: Han sa: ”Ingen river løs en bit tøy fra et nytt plagg som enda ikke er krympet, for å sy den på et gammelt plagg. Da blir jo først det nye plagget ødelagt, og for øvrig vil lappen krympe og dermed rive i stykker plagget som er gammelt.37 Og ingen heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut.38 Nei, ny vin må fylles i nye sekker.39 Men ingen som har drukket av den gamle vinen, har særlig lyst på den nye. Den gamle gylne årgangen er best, sier de.”[11]

Lukas 5

English Standard Version

fra Crossway
1 On one occasion, while the crowd was pressing in on him to hear the word of God, he was standing by the lake of Gennesaret, (4 Mos 34,11; 5 Mos 3,17; Jos 12,3; Matt 14,34; Joh 6,1)2 and he saw two boats by the lake, but the fishermen had gone out of them and were washing their nets. (Matt 4,18; Mark 1,16; Mark 1,19; Joh 1,40)3 Getting into one of the boats, which was Simon’s, he asked him to put out a little from the land. And he sat down and taught the people from the boat. (Matt 5,1)4 And when he had finished speaking, he said to Simon, “Put out into the deep and let down your nets for a catch.” (Joh 21,6)5 And Simon answered, “Master, we toiled all night and took nothing! But at your word I will let down the nets.” (Joh 21,3)6 And when they had done this, they enclosed a large number of fish, and their nets were breaking. (Joh 21,11)7 They signaled to their partners in the other boat to come and help them. And they came and filled both the boats, so that they began to sink. (Joh 21,4)8 But when Simon Peter saw it, he fell down at Jesus’ knees, saying, “Depart from me, for I am a sinful man, O Lord.” (Jes 6,5; Matt 8,34)9 For he and all who were with him were astonished at the catch of fish that they had taken,10 and so also were James and John, sons of Zebedee, who were partners with Simon. And Jesus said to Simon, “Do not be afraid; from now on you will be catching men.”[1]11 And when they had brought their boats to land, they left everything and followed him. (Matt 19,27; Luk 5,28; Luk 18,28)12 While he was in one of the cities, there came a man full of leprosy.[2] And when he saw Jesus, he fell on his face and begged him, “Lord, if you will, you can make me clean.” (Matt 8,2; Matt 9,28; Mark 1,40; Mark 9,22; Luk 17,16)13 And Jesus[3] stretched out his hand and touched him, saying, “I will; be clean.” And immediately the leprosy left him.14 And he charged him to tell no one, but “go and show yourself to the priest, and make an offering for your cleansing, as Moses commanded, for a proof to them.” (3 Mos 14,2; Matt 9,30; Matt 12,16; Matt 17,9; Mark 1,34; Mark 5,43; Mark 6,11; Mark 7,36; Mark 8,26; Luk 9,5; Luk 17,14; Jak 5,3)15 But now even more the report about him went abroad, and great crowds gathered to hear him and to be healed of their infirmities. (Mark 1,45)16 But he would withdraw to desolate places and pray. (Matt 14,23; Mark 1,35)17 On one of those days, as he was teaching, Pharisees and teachers of the law were sitting there, who had come from every village of Galilee and Judea and from Jerusalem. And the power of the Lord was with him to heal.[4] (Matt 22,35; Luk 2,46; Luk 8,46; Apg 5,34; 1 Tim 1,7)18 And behold, some men were bringing on a bed a man who was paralyzed, and they were seeking to bring him in and lay him before Jesus, (Matt 9,2; Mark 2,3; Mark 6,55)19 but finding no way to bring him in, because of the crowd, they went up on the roof and let him down with his bed through the tiles into the midst before Jesus. (5 Mos 22,8; 1 Sam 9,25; Neh 8,16; Matt 10,27; Matt 24,17; Mark 2,4; Apg 10,9)20 And when he saw their faith, he said, “Man, your sins are forgiven you.” (Matt 8,10; Matt 8,13; Matt 9,22; Matt 9,29; Matt 15,28; Mark 10,52; Luk 7,9; Luk 7,48; Luk 7,50; Luk 17,19; Luk 18,42; Joh 5,14; Apg 3,16; Apg 14,9; Jak 5,15)21 And the scribes and the Pharisees began to question, saying, “Who is this who speaks blasphemies? Who can forgive sins but God alone?” (Sal 32,5; Jes 43,25; Matt 26,65; Joh 10,36)22 When Jesus perceived their thoughts, he answered them, “Why do you question in your hearts? (Joh 2,25)23 Which is easier, to say, ‘Your sins are forgiven you,’ or to say, ‘Rise and walk’?24 But that you may know that the Son of Man has authority on earth to forgive sins”—he said to the man who was paralyzed—“I say to you, rise, pick up your bed and go home.” (Luk 6,5)25 And immediately he rose up before them and picked up what he had been lying on and went home, glorifying God. (Luk 7,16)26 And amazement seized them all, and they glorified God and were filled with awe, saying, “We have seen extraordinary things today.” (Luk 5,25)27 After this he went out and saw a tax collector named Levi, sitting at the tax booth. And he said to him, “Follow me.” (Matt 5,46; Matt 9,9; Matt 11,19; Mark 2,14)28 And leaving everything, he rose and followed him. (Luk 5,11)29 And Levi made him a great feast in his house, and there was a large company of tax collectors and others reclining at table with them. (Luk 15,1)30 And the Pharisees and their scribes grumbled at his disciples, saying, “Why do you eat and drink with tax collectors and sinners?” (Matt 11,19; Luk 15,2; Apg 4,5; Apg 23,9)31 And Jesus answered them, “Those who are well have no need of a physician, but those who are sick.32 I have not come to call the righteous but sinners to repentance.” (Matt 4,17; Matt 11,20; Mark 1,15; Luk 13,3; Luk 13,5; Luk 15,7; Luk 15,10; Luk 24,47; Joh 9,39; Apg 5,31; 1 Tim 1,15)33 And they said to him, “The disciples of John fast often and offer prayers, and so do the disciples of the Pharisees, but yours eat and drink.” (Matt 11,2; Matt 14,12; Luk 2,37; Luk 11,1; Luk 18,12; Joh 1,35; Joh 3,25; Joh 4,1; Apg 18,25; Apg 19,3)34 And Jesus said to them, “Can you make wedding guests fast while the bridegroom is with them? (Joh 3,29)35 The days will come when the bridegroom is taken away from them, and then they will fast in those days.” (Luk 17,22; Joh 16,20)36 He also told them a parable: “No one tears a piece from a new garment and puts it on an old garment. If he does, he will tear the new, and the piece from the new will not match the old.37 And no one puts new wine into old wineskins. If he does, the new wine will burst the skins and it will be spilled, and the skins will be destroyed. (Jos 9,4)38 But new wine must be put into fresh wineskins.39 And no one after drinking old wine desires new, for he says, ‘The old is good.’”[5]