1Da Jesus kom tilbake fra elven Jordan, var han fylt av Guds Hellige Ånd. Ånden førte ham ut i ødemarken.2Der ble han fristet av djevelen i 40 dager. I hele denne tiden spiste han ingenting, og ble til slutt sulten.3Da sa djevelen til ham: ”Skap brød av disse steinene, dersom du nå er Guds sønn!”4Jesus svarte: ”Nei! Det står i Skriften[1]: ’Menneskene lever ikke av brød[2] alene.’ ”5Da førte djevelen ham opp på et høyt fjell og lot han i et øyeblikk skue ut over alle land i verden.6Han sa: ”Jeg skal gi deg makten i verden og overdra all herligheten som finnes i den til deg. Alt dette er mitt, og jeg kan gi det til hvem jeg vil.7Dersom du bare faller ned og tilber meg, skal det bli ditt.”8Jesus svarte: ”Det står i Skriften: ’Det er Herren, din Gud, du skal tilbe, og bare ham du skal tjene.[3]’ ”9Da tok djevelen ham med til Jerusalem og stilte han øverst oppe på tempelmuren og sa: ”Hopp ned, dersom du virkelig er Guds sønn!10Det står i Skriften: ’Gud skal befale sine engler å beskytte deg.11De skal bære deg på hendene, slik at du ikke skader deg mot noen stein.[4]’ ”12Jesus svarte: ”Det står også i Skriften: ’Du skal ikke sette Herren, din Gud, på prøve.[5]’ ”13Da djevelen hadde fristet ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.
Jesus taler til folket i Galilea
14Etter dette vendte Jesus tilbake til Galilea, fylt av Guds Ånd og kraft, og snart snakket folk om ham over alt.15Han underviste i synagogene[6], og alle hyllet ham.
Folket i Nasaret nekter å tro
16Da han kom til Nasaret, byen der han hadde vokst opp, gikk han som vanlig til synagogen$1[7] på hviledagen[8]. Han reiste seg for å lese fra Skriften[9].17De rakte ham profeten Jesaja sin bok. Han åpnet den og fant det stedet der det står:18”Herrens Ånd er over meg, for han har valgt meg ut for å bringe et gledens budskap til de fattige. Han har sendt meg å proklamere frihet for dem som er fanget, for å gi de blinde synet sitt, for å sette fri de diskriminerte19og rope ut en frelsens tid fra Herren.”[10]20Så rullet han sammen skriftrullen og leverte den til tjeneren og satte seg ned for å undervise. Alle i synagogen hadde øynene sine vendt mot ham og ventet med spenning på hva han ville si.21Da forklarte han: ”I dag er dette stedet i Skriften blitt virkelighet, rett for øynene på dere.”22Alle som lyttet, snakket vel om ham og undret seg over de vidunderlige ordene han bar fram. ”Hvordan kan dette ha seg?” sa de til hverandre. ”Han er jo bare sønnen til Josef.”23Da sa han: ”Dere vil sikkert minne meg på ordspråket: ’Lege, leg deg selv!’ og sier til meg: ’Gjør de samme miraklene her i hjembyen din som vi har hørt at du gjorde i Kapernaum.’ ”24Han fortsatte: ”Jeg vet godt at ingen profet som bærer fram Guds budskap, blir akseptert i sin egen hjemby.25Tenk på profeten Elia. Jeg forsikrer dere at det var mange jødiske enker som trengte hjelp på hans tid, for det hadde ikke regnet på tre og et halvt år, og det var en fryktelig sultekatastrofe i landet.26Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, men fikk hjelpe en enke i Sarepta nær Sidon[11].[12]27Tenk også på profeten Elisja, som helbredet syreren Naaman, til tross for at det var mange jødiske spedalske som trengte hjelp.[13]”28Folket i synagogen ble rasende da de hørte dette.29De stormet opp og drev Jesus ut av byen, helt til kanten av det fjellet som byen var bygget på. De ville dytte ham utfor stupet.30Men han gikk tvers gjennom folkemassen og dro bort.
Jesus underviser med makt
31Noe seinere kom Jesus til Kapernaum i Galilea. Der underviste han folket i synagogen[14] på hviledagen[15].32De var forbløffet over undervisningen hans, for han talte med makt og myndighet.33I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å rope:34”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”35Men Jesus sa strengt til den onde ånden: ”Ti stille! Far ut av ham!” den onde ånden kastet mannen i gulvet foran øyne på alle og for så ut av ham uten å skade ham.36Folket i synagogen ble forskrekket og begynte å diskutere seg i mellom: ”Hva er det med ordene til denne mannen? For en makt og myndighet de har! Han befaler de onde åndene å forlate sine offer, og straks farer de ut.”37Og ryktet om ham spredde seg som en løpeild i hele distriktet.
Jesus helbreder svigermoren til Simon
38Så dro Jesus fra synagogen[16] og gikk hjem til Simon. Svigermoren til Simon lå syk i høy feber, og alle ba at Jesus måtte helbrede henne.39Da gikk han fram, bøyde seg ned over henne og ga befaling om at feberen skulle forlate henne. Straks ble hun fri feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til gjestene.40På kvelden, da solen holdt på å gå ned, kom alle i byen med sine syke til Jesus. Han la hendene på hver og en og helbredet de ulike sykdommene.41Mange ble også satt fri fra onde ånder, og da åndene for ut, ropte de: ”Du er Guds sønn!” Men han snakket strengt og forbød at de skulle si hvem han var, etter som de visste at han var Messias, den lovede kongen.
Jesus fortsetter å tale til folket
42Tidlig neste morgen gikk Jesus videre, bort til et øde sted. Folket begynte å lete etter ham over alt. Da de til slutt fant ham, gjorde de alt de kunne, for å overtale ham til å stanse lenger i Kapernaum.43Men han sa: ”Jeg må også gå til de andre byene for å spre det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk.[17] Det er derfor jeg har blitt sendt ut.”44Han fortsatte med å tale til folket i synagogene[18] i Judea[19].
1And Jesus, full of the Holy Spirit, returned from the Jordan and was led by the Spirit in the wilderness (Matt 4,1; Mark 1,12; Luk 1,15; Luk 3,3; Luk 3,21; Luk 3,22; Luk 4,14; Luk 4,18; Joh 1,33; Joh 3,34; Apg 6,5; Apg 10,38)2for forty days, being tempted by the devil. And he ate nothing during those days. And when they were ended, he was hungry. (5 Mos 9,9; 5 Mos 9,18; 1 Kong 19,8; Joh 4,6; Hebr 2,18; Hebr 4,15)3The devil said to him, “If you are the Son of God, command this stone to become bread.” (Matt 14,33; Luk 3,8)4And Jesus answered him, “It is written, ‘Man shall not live by bread alone.’” (5 Mos 8,3; Luk 4,8; Luk 4,10; Joh 4,34; Ef 6,17)5And the devil took him up and showed him all the kingdoms of the world in a moment of time, (Matt 4,8)6and said to him, “To you I will give all this authority and their glory, for it has been delivered to me, and I give it to whom I will. (Åp 13,2)7If you, then, will worship me, it will all be yours.”8And Jesus answered him, “It is written, “‘You shall worship the Lord your God, and him only shall you serve.’” (5 Mos 6,13; 1 Sam 7,3; Luk 4,4; Luk 4,12)9And he took him to Jerusalem and set him on the pinnacle of the temple and said to him, “If you are the Son of God, throw yourself down from here, (Matt 4,5; Luk 4,3)10for it is written, “‘He will command his angels concerning you, to guard you,’ (Sal 91,11)11and “‘On their hands they will bear you up, lest you strike your foot against a stone.’” (Luk 4,10)12And Jesus answered him, “It is said, ‘You shall not put the Lord your God to the test.’” (5 Mos 6,16; Jes 7,12)13And when the devil had ended every temptation, he departed from him until an opportune time. (Luk 22,53; Joh 14,30)
Jesus Begins His Ministry
14And Jesus returned in the power of the Spirit to Galilee, and a report about him went out through all the surrounding country. (Matt 4,12; Luk 4,1; Luk 4,37; Apg 1,8)15And he taught in their synagogues, being glorified by all. (Matt 4,23)
Jesus Rejected at Nazareth
16And he came to Nazareth, where he had been brought up. And as was his custom, he went to the synagogue on the Sabbath day, and he stood up to read. (Matt 13,54; Mark 6,1; Mark 6,2; Luk 2,39; Luk 2,51; Luk 4,31; Apg 13,15; Apg 13,27; Apg 15,21; Apg 17,2)17And the scroll of the prophet Isaiah was given to him. He unrolled the scroll and found the place where it was written, (Luk 3,4; Apg 8,28)18“The Spirit of the Lord is upon me, because he has anointed me to proclaim good news to the poor. He has sent me to proclaim liberty to the captives and recovering of sight to the blind, to set at liberty those who are oppressed, (Sal 146,7; Jes 42,7; Jes 58,6; Jes 61,1; Matt 11,5; Luk 4,1; Luk 6,20; Joh 9,39; Apg 1,2; Apg 26,18)19to proclaim the year of the Lord’s favor.” (3 Mos 25,10; Jes 49,8; 2 Kor 6,2)20And he rolled up the scroll and gave it back to the attendant and sat down. And the eyes of all in the synagogue were fixed on him. (Matt 5,1; Matt 13,2; Matt 26,55; Luk 19,48; Joh 8,2; Apg 3,4)21And he began to say to them, “Today this Scripture has been fulfilled in your hearing.” (Matt 1,22; Mark 12,10; Apg 8,35)22And all spoke well of him and marveled at the gracious words that were coming from his mouth. And they said, “Is not this Joseph’s son?” (Sal 45,2; Matt 13,55; Luk 3,23; Joh 6,42)23And he said to them, “Doubtless you will quote to me this proverb, ‘“Physician, heal yourself.” What we have heard you did at Capernaum, do here in your hometown as well.’” (Matt 11,23; Matt 27,42; Mark 2,1; Luk 23,39; Joh 4,46)24And he said, “Truly, I say to you, no prophet is acceptable in his hometown. (Matt 13,57)25But in truth, I tell you, there were many widows in Israel in the days of Elijah, when the heavens were shut up three years and six months, and a great famine came over all the land, (1 Kong 17,1; 1 Kong 18,1; Jak 5,17; Åp 11,6)26and Elijah was sent to none of them but only to Zarephath, in the land of Sidon, to a woman who was a widow. (1 Kong 17,9)27And there were many lepers[1] in Israel in the time of the prophet Elisha, and none of them was cleansed, but only Naaman the Syrian.” (2 Kong 5,1; 2 Kong 7,3)28When they heard these things, all in the synagogue were filled with wrath.29And they rose up and drove him out of the town and brought him to the brow of the hill on which their town was built, so that they could throw him down the cliff. (4 Mos 15,35; Apg 7,58)30But passing through their midst, he went away. (Joh 8,59; Joh 10,39)
Jesus Heals a Man with an Unclean Demon
31And he went down to Capernaum, a city of Galilee. And he was teaching them on the Sabbath, (Matt 4,13; Matt 4,23; Mark 1,21; Mark 6,2; Luk 4,15)32and they were astonished at his teaching, for his word possessed authority. (Matt 7,28; Luk 4,36)33And in the synagogue there was a man who had the spirit of an unclean demon, and he cried out with a loud voice, (Luk 4,31)34“Ha![2] What have you to do with us, Jesus of Nazareth? Have you come to destroy us? I know who you are—the Holy One of God.” (Matt 8,29; Luk 1,35; Joh 6,69; Apg 3,14; Apg 19,15; Hebr 7,26; Jak 2,19; 1 Joh 2,20; Åp 3,7)35But Jesus rebuked him, saying, “Be silent and come out of him!” And when the demon had thrown him down in their midst, he came out of him, having done him no harm. (Matt 12,16; Luk 4,41)36And they were all amazed and said to one another, “What is this word? For with authority and power he commands the unclean spirits, and they come out!” (Matt 8,27; Luk 4,32)37And reports about him went out into every place in the surrounding region. (Luk 4,14)
Jesus Heals Many
38And he arose and left the synagogue and entered Simon’s house. Now Simon’s mother-in-law was ill with a high fever, and they appealed to him on her behalf. (Matt 8,14; Mark 1,29; 1 Kor 9,5)39And he stood over her and rebuked the fever, and it left her, and immediately she rose and began to serve them. (Matt 8,26; Matt 17,18; Mark 4,39; Mark 9,25; Luk 8,24; Luk 9,42)40Now when the sun was setting, all those who had any who were sick with various diseases brought them to him, and he laid his hands on every one of them and healed them. (Mark 5,23)41And demons also came out of many, crying, “You are the Son of God!” But he rebuked them and would not allow them to speak, because they knew that he was the Christ. (Matt 1,17; Matt 14,33; Mark 3,11; Luk 4,33; Apg 16,17)
Jesus Preaches in Synagogues
42And when it was day, he departed and went into a desolate place. And the people sought him and came to him, and would have kept him from leaving them, (Mark 1,35; Mark 1,36; Luk 5,16)43but he said to them, “I must preach the good news of the kingdom of God to the other towns as well; for I was sent for this purpose.” (Matt 4,23; Matt 24,14; Luk 8,1; Luk 13,33; Luk 16,16; Apg 8,12)44And he was preaching in the synagogues of Judea.[3] (Mark 1,39)