Abonner gratis

Lukas 22

En Levende Bok

fra Biblica
1 Nå nærmet påskehøytiden[1] seg. 2 Øversteprestene og de skriftlærde[2] søkte fortsatt etter en måte å bli kvitt Jesus på. Men de ville drepe han i all hemmelighet, etter som de var redde for reaksjonen fra folket. 3 Da for Satan inn i Judas Iskariot, han som var en av Jesu tolv disipler. 4 Judas gikk til øversteprestene og offiserene ved tempelvakten for å diskutere hvordan han kunne overgi Jesus til dem. 5 De ble svært glade og tilbød ham en sum penger, 6 noe han straks aksepterte. Fra det øyeblikket av søkte han etter en anledning til å forråde Jesus. 7 Så kom den første dagen i påskehøytiden[3], den dagen da påskelammet skulle bli slaktet. 8 Jesus sendte to av disiplene, Peter og Johannes, av sted og sa: ”Gå og gjør i stand påskemåltidet, slik at vi kan spise det sammen.” 9 ”Hvor vil du at vi skal ordne det til?” spurte de. 10 Han svarte: ”Når dere kommer inn i Jerusalem, vil dere straks støte på en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham til det huset der han går inn i. 11 Si til mannen som eier huset: ’Vår Mester undrer seg på hvor det rommet er der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine.’ 12 Da vil mannen ta dere med opp en trapp til et stort rom der det allerede er dekket. Gjør i stand måltidet der.” 13 De gikk av sted og fant at alt var akkurat slik som Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet. 14 Da det seinere var tid for å spise påskemåltidet, slo Jesus og hans tolv disipler seg ned ved bordet. 15 Han sa: ”Jeg har lengtet så inderlig etter å få spise dette påskemåltidet med dere før mine lidelser begynner. 16 For jeg sier dere at nå kommer jeg ikke til å spise det før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds nye verden.[4]” 17 Han tok et beger vin, og da han hadde takket Gud for vinen, sa han: ”Ta dette og del det mellom dere. 18 Jeg forsikrer dere at fra og med nå skal jeg ikke drikke vin igjen, før Gud regjerer i sin nye verden.[5]” 19 Etter dette tok han et brød, og da han hadde takket Gud for det, brøt han det i biter og ga det til disiplene og sa: ”Dette er kroppen min som skal bli ofret for dere. Dette måltid skal feires til minne om min lidelse og død.” 20 Etter måltidet tok han på samme måten begeret med vinen og sa: ”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere. 21 Men her ved bordet finnes en mann som kommer til å forråde meg, og det til tross for at han spiser sammen med meg.[6] 22 For jeg, Menneskesønnen[7], må dø. Det er en del av Guds plan. Men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg!” 23 Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem i all verden som kunne finne på noe slikt. 24 Etter en stund gikk disiplene i stedet over til å diskutere hvem av dem som var å anse som den største. 25 Da sa Jesus: ”I denne verden opptrer konger og makthavere som tyranner, og vil på toppen av det hele bli hyllet som ’folkets beskytter’! 26 Men slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være den største, skal være minst av alle. Den som vil være leder, skal være de andre sin tjener. 27 I denne verden blir den som spiser ved bordet, regnet som større enn den som tjener ved bordet. Men følg mitt eksempel. Jeg er som en tjener blant dere. 28-29 Men en dag skal dere som har vært trofaste mot meg i disse fryktelige dagene, få den samme kongelige makten av meg som jeg har fått av min Far i himmelen. 30 Da skal dere få spise og drikke ved mitt bord i den nye verden[8]. Dere skal få sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. 31 Simon, min venn, Satan har krevd å få teste dere for å se om troen er ekte hos dere.[9] 32 Jeg har bedt for deg at du ikke fullstendig skal miste troen. Når du har angret og vendt om til meg igjen, da skal du styrke troen hos brødrene dine.” 33 Simon Peter svarte: ”Herre, jeg er beredt til både å gå i fengsel og å dø for deg.” 34 Jesus sa: ”Peter, jeg sier deg, før hanen rekker å gale i morgen tidlig, kommer du tre ganger til å fornekte at du kjenner meg.” 35 Jesus spurte: ”Da jeg sendte dere ut og dere verken hadde penger, bagasje eller ekstra klær med dere, manglet dere da noe?” ”Nei, ingenting”, svarte de. 36 ”Men nå”, sa han, ”skal dere ta med dere både penger og bagasje. Dersom dere ikke har noe sverd, da må dere selge klærne og kjøp et. 37 For jeg forsikrer dere at disse ordene i Skriften vil bli virkelighet ved det som skjer med meg: ’Han ble regnet som en forbryter’[10]. Ja, alt som Gud har forutsagt om meg, vil nå bli sluttført.” 38 ”Herre”, svarte de, ”vi har to sverd.” ”Det rekker”, sa Jesus. 39 Jesus dro fra byen sammen med disiplene og gikk som vanlig til Oljeberget. 40 Der sa han til dem: ”Be til Far i himmelen slik at fristelsene ikke vinner seier over dere.” 41 Selv gikk han et lite stykke lenger bort og falt på kne og ba: 42 ”Far i himmelen, om det er mulig, da la meg slippe de lidelsene som venter, men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.” 43 En engel fra himmelen viste seg og ga ham ny kraft. 44 Angsten tiltok, og han ba så intensivt at svetten hans falt tung til jorden som dråper av blod. 45 Til slutt reiste han seg og gikk tilbake til disiplene og oppdaget at de hadde sovnet utmattet av sorg. 46 Da sa han: ”Hvordan kan dere sove nå! Reis dere og be om at fristelsene ikke må vinne seier over dere.” 47 Mens Jesus fortsatt, snakket kom en stor flokk menn ledet av Judas, en av de tolv nærmeste disiplene, for å lete etter Jesus. Judas gikk fram til Jesus for å gi ham et velkomstkyss. 48 Men Jesus sa: ”Judas, hvordan kan du forråde meg, Menneskesønnen[11], med et kyss?” 49 Da de andre disiplene forsto hva som holdt på å skje, spurte de: ”Herre, skal vi forsvare oss? Vi har jo våre sverd!” 50 Og en av dem slo til mot øverstepresten sin tjener og hogg det høyre øret av ham. 51 Men Jesus sa: ”Ikke noe mer vold!” Så rørte han ved øret til mannen og leget ham. 52 Jesus vendte seg til øversteprestene, offiserene ved tempelvakten og folkets ledere som hadde kommet dit for å fange ham, og sa: ”Er jeg en så farlig forbryter at dere var tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? 53 Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Dag etter dag var jeg sammen med dere der uten at dere rørte meg. Nå er det tid for dere til å handle, nå har mørkets makter fått fritt spillerom.” 54 Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand. 55 Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre. 56 En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun: ”Denne mannen var også sammen med Jesus!” 57 Peter protesterte og sa: ”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.” 58 Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa: ”Du er jo også en av dem!” ”Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter. 59 Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto: ”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.” 60 Men Peter sa: ”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen. 61 I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham: ”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.” 62 Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse. 63-64 Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa: ”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.” 65 De forulempet ham på det verste. 66 Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet[12] seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde[13]. De hentet Jesus og stilte ham for rådet, 67 og spurte ham: ”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!” Han svarte: ”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg. 68 Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg. 69 Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen[14], til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.[15]” 70 Opprørt skrek alle sammen: ”Påstår du altså at du er Guds sønn?” Jesus svarte: ”Det er dere selv som kaller meg det.” 71 Da skrek de igjen: ”Vi trenger så visst ingen flere vitner. Nå har vi hørt ham selv si det.” 

En Levende Bok TM: Det Nye Testamentet
Copyright © 1978, 1988, 2005 by Biblica, Inc.
Used with permission. All rights reserved worldwide.

“Biblica”, “International Bible Society” and the Biblica Logo are trademarks registered in the United States Patent and Trademark Office by Biblica, Inc. Used with permission.

Lukas 22

English Standard Version

fra Crossway
1 Now the Feast of Unleavened Bread drew near, which is called the Passover. (Matt 26,2; Mark 14,1; Joh 6,4) 2 And the chief priests and the scribes were seeking how to put him to death, for they feared the people. (Matt 21,46; Joh 11,53) 3 Then Satan entered into Judas called Iscariot, who was of the number of the twelve. (Matt 26,14; Matt 27,3; Mark 14,10; Luk 6,16; Joh 6,71; Joh 12,4; Joh 13,2; Joh 13,27; Joh 13,30; Apg 1,16; Apg 5,3) 4 He went away and conferred with the chief priests and officers how he might betray him to them. (Apg 4,1; Apg 5,24; Apg 5,26) 5 And they were glad, and agreed to give him money. 6 So he consented and sought an opportunity to betray him to them in the absence of a crowd. (Matt 20,18) 7 Then came the day of Unleavened Bread, on which the Passover lamb had to be sacrificed. (2 Mos 12,18; Matt 26,17; Mark 14,12; 1 Kor 5,7) 8 So Jesus[1] sent Peter and John, saying, “Go and prepare the Passover for us, that we may eat it.” 9 They said to him, “Where will you have us prepare it?” 10 He said to them, “Behold, when you have entered the city, a man carrying a jar of water will meet you. Follow him into the house that he enters 11 and tell the master of the house, ‘The Teacher says to you, Where is the guest room, where I may eat the Passover with my disciples?’ (Luk 2,7; Joh 11,28) 12 And he will show you a large upper room furnished; prepare it there.” (Apg 1,13) 13 And they went and found it just as he had told them, and they prepared the Passover. (Luk 19,32) 14 And when the hour came, he reclined at table, and the apostles with him. (Matt 26,20; Mark 14,17) 15 And he said to them, “I have earnestly desired to eat this Passover with you before I suffer. 16 For I tell you I will not eat it[2] until it is fulfilled in the kingdom of God.” (Luk 14,15; Luk 22,30; Åp 19,9) 17 And he took a cup, and when he had given thanks he said, “Take this, and divide it among yourselves. (Matt 15,36) 18 For I tell you that from now on I will not drink of the fruit of the vine until the kingdom of God comes.” (Matt 26,29; Mark 14,25; Luk 22,16) 19 And he took bread, and when he had given thanks, he broke it and gave it to them, saying, “This is my body, which is given for you. Do this in remembrance of me.” (Matt 26,26; Mark 14,22; Luk 22,17; Joh 6,53; 1 Kor 10,16; 1 Kor 11,23) 20 And likewise the cup after they had eaten, saying, “This cup that is poured out for you is the new covenant in my blood.[3] (2 Mos 24,8; Sak 9,11; Luk 22,19; 2 Kor 3,6; Hebr 13,20) 21 But behold, the hand of him who betrays me is with me on the table. (Sal 41,9; Matt 26,21; Mark 14,18; Joh 13,18; Joh 13,21) 22 For the Son of Man goes as it has been determined, but woe to that man by whom he is betrayed!” (Apg 2,23) 23 And they began to question one another, which of them it could be who was going to do this. 24 A dispute also arose among them, as to which of them was to be regarded as the greatest. (Mark 9,34; Luk 9,46) 25 And he said to them, “The kings of the Gentiles exercise lordship over them, and those in authority over them are called benefactors. (Matt 18,1; Matt 20,25; Mark 10,42; 1 Pet 5,3) 26 But not so with you. Rather, let the greatest among you become as the youngest, and the leader as one who serves. (Matt 23,11; Luk 9,48; Luk 22,25) 27 For who is the greater, one who reclines at table or one who serves? Is it not the one who reclines at table? But I am among you as the one who serves. (Matt 20,28; Luk 12,37) 28 “You are those who have stayed with me in my trials, (Hebr 2,18; Hebr 4,15) 29 and I assign to you, as my Father assigned to me, a kingdom, (Matt 25,34; Matt 28,18; Joh 17,18; Apg 14,22; 2 Tim 2,12; Åp 1,6) 30 that you may eat and drink at my table in my kingdom and sit on thrones judging the twelve tribes of Israel. (Matt 8,11; Matt 19,28; Luk 13,29; Luk 14,15; Luk 22,16; Apg 26,7; Jak 1,1; Åp 21,12) 31 “Simon, Simon, behold, Satan demanded to have you,[4] that he might sift you like wheat, (Job 1,6; Job 2,1; Am 9,9; Joh 16,32; 1 Kor 5,5; 2 Kor 2,11; 1 Pet 5,8) 32 but I have prayed for you that your faith may not fail. And when you have turned again, strengthen your brothers.” (Sal 51,13; Joh 17,9; Joh 17,11; Joh 17,15; Joh 21,15) 33 Peter[5] said to him, “Lord, I am ready to go with you both to prison and to death.” (Joh 21,19; Apg 12,4) 34 Jesus[6] said, “I tell you, Peter, the rooster will not crow this day, until you deny three times that you know me.” (Matt 26,33; Mark 14,29; Joh 13,37) 35 And he said to them, “When I sent you out with no moneybag or knapsack or sandals, did you lack anything?” They said, “Nothing.” (Matt 10,9; Mark 6,8; Luk 9,3; Luk 10,4) 36 He said to them, “But now let the one who has a moneybag take it, and likewise a knapsack. And let the one who has no sword sell his cloak and buy one. 37 For I tell you that this Scripture must be fulfilled in me: ‘And he was numbered with the transgressors.’ For what is written about me has its fulfillment.” (Jes 53,12; Matt 1,22; Luk 13,33; Joh 17,4; Joh 19,30; Apg 1,16) 38 And they said, “Look, Lord, here are two swords.” And he said to them, “It is enough.” (5 Mos 3,26; Mark 14,41; Luk 22,49) 39 And he came out and went, as was his custom, to the Mount of Olives, and the disciples followed him. (Matt 21,1; Matt 26,30; Mark 14,26; Luk 21,37; Joh 18,1; Joh 18,2) 40 And when he came to the place, he said to them, “Pray that you may not enter into temptation.” (Matt 6,13; Matt 26,36; Mark 14,32; Joh 18,2; 1 Pet 4,7) 41 And he withdrew from them about a stone’s throw, and knelt down and prayed, (Apg 7,60) 42 saying, “Father, if you are willing, remove this cup from me. Nevertheless, not my will, but yours, be done.” (Matt 6,10; Matt 20,22; Hebr 5,7) 43 And there appeared to him an angel from heaven, strengthening him. (Matt 4,11; Hebr 1,14) 44 And being in agony he prayed more earnestly; and his sweat became like great drops of blood falling down to the ground.[7] (Luk 22,42) 45 And when he rose from prayer, he came to the disciples and found them sleeping for sorrow, 46 and he said to them, “Why are you sleeping? Rise and pray that you may not enter into temptation.” (Luk 22,40) 47 While he was still speaking, there came a crowd, and the man called Judas, one of the twelve, was leading them. He drew near to Jesus to kiss him, (Matt 26,47; Mark 14,43; Luk 22,3; Joh 18,3) 48 but Jesus said to him, “Judas, would you betray the Son of Man with a kiss?” 49 And when those who were around him saw what would follow, they said, “Lord, shall we strike with the sword?” (Luk 22,38) 50 And one of them struck the servant[8] of the high priest and cut off his right ear. 51 But Jesus said, “No more of this!” And he touched his ear and healed him. 52 Then Jesus said to the chief priests and officers of the temple and elders, who had come out against him, “Have you come out as against a robber, with swords and clubs? (Luk 22,4) 53 When I was with you day after day in the temple, you did not lay hands on me. But this is your hour, and the power of darkness.” (Mark 14,35; Mark 14,41; Luk 2,46; Joh 8,2; Joh 12,27; Joh 16,4; Joh 18,20; Apg 26,18; Ef 6,12) 54 Then they seized him and led him away, bringing him into the high priest’s house, and Peter was following at a distance. (Matt 26,57; Matt 26,58; Mark 14,53; Mark 14,54; Joh 18,15) 55 And when they had kindled a fire in the middle of the courtyard and sat down together, Peter sat down among them. (Matt 26,3; Matt 26,69; Mark 14,66; Joh 18,16; Joh 18,25) 56 Then a servant girl, seeing him as he sat in the light and looking closely at him, said, “This man also was with him.” 57 But he denied it, saying, “Woman, I do not know him.” 58 And a little later someone else saw him and said, “You also are one of them.” But Peter said, “Man, I am not.” 59 And after an interval of about an hour still another insisted, saying, “Certainly this man also was with him, for he too is a Galilean.” (Apg 12,15) 60 But Peter said, “Man, I do not know what you are talking about.” And immediately, while he was still speaking, the rooster crowed. 61 And the Lord turned and looked at Peter. And Peter remembered the saying of the Lord, how he had said to him, “Before the rooster crows today, you will deny me three times.” (Mark 10,21; Luk 22,34; Apg 3,13) 62 And he went out and wept bitterly. 63 Now the men who were holding Jesus in custody were mocking him as they beat him. (Matt 26,67; Mark 14,65; Joh 18,22) 64 They also blindfolded him and kept asking him, “Prophesy! Who is it that struck you?” (Luk 7,39; Luk 22,63) 65 And they said many other things against him, blaspheming him. (Matt 27,39) 66 When day came, the assembly of the elders of the people gathered together, both chief priests and scribes. And they led him away to their council, and they said, (Matt 5,22; Matt 26,63; Matt 27,1; Mark 14,61; Mark 15,1; Luk 22,67; Joh 18,19; Joh 18,28; Apg 22,5) 67 “If you are the Christ, tell us.” But he said to them, “If I tell you, you will not believe, (Matt 1,17; Joh 10,24) 68 and if I ask you, you will not answer. 69 But from now on the Son of Man shall be seated at the right hand of the power of God.” (Mark 16,19; Apg 7,56; Hebr 1,3) 70 So they all said, “Are you the Son of God, then?” And he said to them, “You say that I am.” (Matt 14,33; Matt 26,25; Matt 27,11; Mark 15,2; Luk 23,3) 71 Then they said, “What further testimony do we need? We have heard it ourselves from his own lips.” 

The ESV® Bible (The Holy Bible, English Standard Version®) copyright ©2001 by Crossway Bibles, a publishing ministry of Good News Publishers. ESV® Text Edition: 2016. The ESV® text has been reproduced in cooperation with and by permission of Good News Publishers. Unauthorized reproduction of this publication is prohibited. All rights reserved.

The ESV® Bible (The Holy Bible, English Standard Version®) is adapted from the Revised Standard Version of the Bible, copyright Division of Christian Education of the National Council of the Churches of Christ in the U.S.A. All rights reserved.