1Hele Det jødiske rådet[1] brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.[2]2Der begynte de straks å anklage ham og si: ”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”3Da spurte Pilatus ham: ”Er du jødenes konge?” Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”4Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa: ”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”5Men de forsterket anklagen og sa: ”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”6Da Pilatus hørte dette, spurte han: ”Er mannen fra Galilea?”7Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.8Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel.9Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke.10I mens sto øversteprestene og de skriftlærde[3] der og fortsatte med sine grove anklager.11Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.12Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.
Pilatus dømmer Jesus til døden
13Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet[4] og folket.14Han sa: ”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham.15Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden.16-17Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”[5]18Da begynte hele folkemassen å skrike: ”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!”19Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem.20Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri.21Men de ropte uten stans: ”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”22For tredje gangen spurte Pilatus: ”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”23-24Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte.25Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.
Jesus blir spikret fast på et kors
26På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne[6] som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.27En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner.28Jesus vendte seg til dem og sa: ”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.29Det kommer en tid, da de skal si: ’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’30Da skal menneskene si til fjellene og høydene: ’Fall over oss og skjul oss.’[7]31For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”32-33To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt ”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side.34Han ba med disse ordene: ”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.[8]35Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet[9] flirte av ham og hånte ham. ”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de. ”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”36Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke37og ropte til ham: ”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!”38Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto: ”Dette er jødenes konge”.39En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa: ”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”40-41Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa: ”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.”42Så sa han: ”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.[10]”43Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”
Jesus dør på korset
44Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre.45Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste[11] rommet i templet, revnet i to deler.46Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme: ”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”[12]. Med disse ordene sluttet han å puste.47Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa: ”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.”48Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem.49Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.
Jesus blir begravd
50Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet[13]. Han var en god mann som levde etter Guds vilje,51og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.[14]52Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus.53Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet.54Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.[15]55Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven.56Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven[16].
6When Pilate heard this, he asked whether the man was a Galilean.7And when he learned that he belonged to Herod’s jurisdiction, he sent him over to Herod, who was himself in Jerusalem at that time. (Luk 3,1)8When Herod saw Jesus, he was very glad, for he had long desired to see him, because he had heard about him, and he was hoping to see some sign done by him. (Matt 12,38; Matt 14,1; Mark 6,14; Luk 9,9)9So he questioned him at some length, but he made no answer.10The chief priests and the scribes stood by, vehemently accusing him.11And Herod with his soldiers treated him with contempt and mocked him. Then, arraying him in splendid clothing, he sent him back to Pilate. (Matt 27,28; Mark 9,12; Mark 15,17; Luk 18,32; Apg 4,11)12And Herod and Pilate became friends with each other that very day, for before this they had been at enmity with each other. (Sal 2,2; Apg 4,27)13Pilate then called together the chief priests and the rulers and the people, (Luk 24,20)14and said to them, “You brought me this man as one who was misleading the people. And after examining him before you, behold, I did not find this man guilty of any of your charges against him. (Luk 23,2; Luk 23,4; Apg 3,13)15Neither did Herod, for he sent him back to us. Look, nothing deserving death has been done by him. (Luk 23,11)16I will therefore punish and release him.”[1] (Luk 23,22; Joh 19,1; Apg 5,40)
Pilate Delivers Jesus to Be Crucified
18But they all cried out together, “Away with this man, and release to us Barabbas”— (Matt 27,15; Mark 15,6; Joh 18,39; Joh 19,16; Apg 21,36; Apg 22,22)19a man who had been thrown into prison for an insurrection started in the city and for murder. (Apg 3,14)20Pilate addressed them once more, desiring to release Jesus,21but they kept shouting, “Crucify, crucify him!”22A third time he said to them, “Why? What evil has he done? I have found in him no guilt deserving death. I will therefore punish and release him.” (Luk 23,14; Luk 23,16; Luk 23,41; Joh 8,46)23But they were urgent, demanding with loud cries that he should be crucified. And their voices prevailed.24So Pilate decided that their demand should be granted.25He released the man who had been thrown into prison for insurrection and murder, for whom they asked, but he delivered Jesus over to their will. (Luk 23,19; Joh 19,16)
The Crucifixion
26And as they led him away, they seized one Simon of Cyrene, who was coming in from the country, and laid on him the cross, to carry it behind Jesus. (Matt 27,32; Mark 15,21; Joh 19,17)27And there followed him a great multitude of the people and of women who were mourning and lamenting for him. (Matt 11,17; Luk 8,52)28But turning to them Jesus said, “Daughters of Jerusalem, do not weep for me, but weep for yourselves and for your children.29For behold, the days are coming when they will say, ‘Blessed are the barren and the wombs that never bore and the breasts that never nursed!’ (Matt 24,19; Mark 13,17; Luk 17,22; Luk 21,23)30Then they will begin to say to the mountains, ‘Fall on us,’ and to the hills, ‘Cover us.’ (Jes 2,19; Hos 10,8; Åp 6,16)31For if they do these things when the wood is green, what will happen when it is dry?” (Ordsp 11,31; Esek 20,47; 1 Pet 4,17)32Two others, who were criminals, were led away to be put to death with him. (Matt 20,21; Matt 27,38; Mark 15,27; Joh 19,18)33And when they came to the place that is called The Skull, there they crucified him, and the criminals, one on his right and one on his left. (Matt 27,33; Mark 15,22; Luk 23,32; Joh 19,17)34And Jesus said, “Father, forgive them, for they know not what they do.”[2] And they cast lots to divide his garments. (Sal 22,18; Jes 53,12; Matt 5,44; Matt 27,35; Mark 10,38; Mark 15,24; Joh 19,23; Apg 3,17)35And the people stood by, watching, but the rulers scoffed at him, saying, “He saved others; let him save himself, if he is the Christ of God, his Chosen One!” (Sal 22,7; Sal 22,17; Jes 42,1; Matt 1,17; Matt 12,18; Matt 26,53; Matt 27,41; Mark 15,31; Luk 4,3; Luk 4,9; Luk 4,23; Luk 9,20; Luk 9,35; Luk 16,14; Luk 24,20; Joh 10,18; 1 Pet 2,4)36The soldiers also mocked him, coming up and offering him sour wine (Sal 69,21; Matt 27,48; Mark 15,36; Joh 19,29)37and saying, “If you are the King of the Jews, save yourself!” (Luk 23,3; Luk 23,35)38There was also an inscription over him,[3] “This is the King of the Jews.” (Matt 27,37; Mark 15,26; Luk 23,37; Joh 19,19; Joh 19,21)39One of the criminals who were hanged railed at him,[4] saying, “Are you not the Christ? Save yourself and us!” (Matt 27,39; Matt 27,44; Mark 15,32; Luk 23,35; Luk 23,37)40But the other rebuked him, saying, “Do you not fear God, since you are under the same sentence of condemnation?41And we indeed justly, for we are receiving the due reward of our deeds; but this man has done nothing wrong.”42And he said, “Jesus, remember me when you come into your kingdom.” (Matt 16,28)43And he said to him, “Truly, I say to you, today you will be with me in paradise.” (2 Kor 12,3; Åp 2,7)
The Death of Jesus
44It was now about the sixth hour,[5] and there was darkness over the whole land until the ninth hour,[6] (Matt 27,45; Mark 15,33; Joh 19,14)45while the sun’s light failed. And the curtain of the temple was torn in two. (2 Mos 26,31; 2 Krøn 3,14)46Then Jesus, calling out with a loud voice, said, “Father, into your hands I commit my spirit!” And having said this he breathed his last. (Sal 31,5; Matt 27,50; Mark 15,37; Joh 10,18; Joh 19,30; Apg 7,59; 1 Pet 4,19)47Now when the centurion saw what had taken place, he praised God, saying, “Certainly this man was innocent!” (Matt 27,54; Mark 15,39; Luk 7,16)48And all the crowds that had assembled for this spectacle, when they saw what had taken place, returned home beating their breasts. (Luk 18,13)49And all his acquaintances and the women who had followed him from Galilee stood at a distance watching these things. (Sal 38,11; Sal 88,8; Luk 8,2; Luk 23,55; Joh 19,25)
Jesus Is Buried
50Now there was a man named Joseph, from the Jewish town of Arimathea. He was a member of the council, a good and righteous man, (Matt 27,57; Mark 15,42; Joh 19,38)51who had not consented to their decision and action; and he was looking for the kingdom of God. (Luk 2,25; Luk 2,38)52This man went to Pilate and asked for the body of Jesus.53Then he took it down and wrapped it in a linen shroud and laid him in a tomb cut in stone, where no one had ever yet been laid. (Jes 53,9; Mark 11,2)54It was the day of Preparation, and the Sabbath was beginning.[7] (Matt 27,62)55The women who had come with him from Galilee followed and saw the tomb and how his body was laid. (Matt 28,1; Luk 23,49)56Then they returned and prepared spices and ointments. On the Sabbath they rested according to the commandment. (2 Mos 20,10; 5 Mos 5,14; Mark 16,1; Luk 24,1; Joh 19,39)