1På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.2Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.3Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.4Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.5Han tok med seg Maria, som han var trolovet[1] med, og som nå ventet barn.6Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,7og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy[2] og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
Noen gjetere besøker Jesus
8Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.9Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,10men engelen beroliget alle og sa: ”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!11I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.12Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”13Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:14”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”15Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: ”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”16Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.17Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.18Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.19Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.20Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.21Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
Maria og Josef tar Jesus med til templet
22Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven[3], skulle foreta det vanlige renselsesoffer[4], tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.23Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.[5]24Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.25På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.26Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.27Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,28var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:29”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!30-31For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.32Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”33Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.34Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria: ”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.35Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”36-37En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.38Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.39Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.40Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
Jesus som tolvårig i templet
41Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden[6].42Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.43Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.44Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.45Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.46-47Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.48Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa: ”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”49”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han. ”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”50Men de forsto ikke hva han mente.51Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.52Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
1In those days a decree went out from Caesar Augustus that all the world should be registered. (Luk 3,1; Apg 5,37; Apg 17,7)2This was the first registration when[1] Quirinius was governor of Syria. (Luk 2,1; Luk 3,1)3And all went to be registered, each to his own town.4And Joseph also went up from Galilee, from the town of Nazareth, to Judea, to the city of David, which is called Bethlehem, because he was of the house and lineage of David, (1 Sam 16,1; Matt 2,1; Matt 2,23; Luk 1,26; Luk 1,27; Luk 2,11; Joh 7,42)5to be registered with Mary, his betrothed,[2] who was with child.6And while they were there, the time came for her to give birth. (Luk 2,4)7And she gave birth to her firstborn son and wrapped him in swaddling cloths and laid him in a manger, because there was no place for them in the inn.[3] (Luk 2,12; Luk 2,16; Luk 22,11)
22And when the time came for their purification according to the Law of Moses, they brought him up to Jerusalem to present him to the Lord (1 Sam 1,22; 1 Sam 1,24; Luk 2,21; Luk 2,27; Gal 4,4)23(as it is written in the Law of the Lord, “Every male who first opens the womb shall be called holy to the Lord”) (2 Mos 13,2; 2 Mos 13,9; 2 Mos 13,12; 2 Krøn 31,3; Luk 2,39)24and to offer a sacrifice according to what is said in the Law of the Lord, “a pair of turtledoves, or two young pigeons.” (3 Mos 12,8; Luk 2,23)25Now there was a man in Jerusalem, whose name was Simeon, and this man was righteous and devout, waiting for the consolation of Israel, and the Holy Spirit was upon him. (1 Mos 49,18; Jes 25,9; Jes 40,1; Jes 57,18; Mark 15,43; Luk 1,6; Luk 2,38; Luk 23,51; Apg 2,5; Apg 8,2; Apg 22,12)26And it had been revealed to him by the Holy Spirit that he would not see death before he had seen the Lord’s Christ. (1 Sam 24,6; Sal 89,48; Luk 9,20; Luk 23,35; Joh 8,51; Apg 2,27; Hebr 11,5)27And he came in the Spirit into the temple, and when the parents brought in the child Jesus, to do for him according to the custom of the Law, (Luk 2,33; Luk 2,41; Luk 2,43; Luk 2,48)28he took him up in his arms and blessed God and said, (Luk 1,64)29“Lord, now you are letting your servant[5] depart in peace, according to your word; (1 Mos 15,15; Luk 2,26)30for my eyes have seen your salvation (Jes 52,10; Luk 3,6)31that you have prepared in the presence of all peoples, (Sal 98,2; Luk 24,47)32a light for revelation to the Gentiles, and for glory to your people Israel.” (Jes 42,6; Jes 45,25; Jes 46,13; Jes 49,6; Jes 52,10; Jes 60,3; Luk 2,10; Joh 8,12; Apg 13,47; Apg 26,23)33And his father and his mother marveled at what was said about him. (Luk 2,27)34And Simeon blessed them and said to Mary his mother, “Behold, this child is appointed for the fall and rising of many in Israel, and for a sign that is opposed (Jes 8,14; Matt 21,44; Joh 9,39; Apg 28,22; 1 Kor 1,23; 2 Kor 2,16; 1 Pet 2,8)35(and a sword will pierce through your own soul also), so that thoughts from many hearts may be revealed.”36And there was a prophetess, Anna, the daughter of Phanuel, of the tribe of Asher. She was advanced in years, having lived with her husband seven years from when she was a virgin, (2 Mos 15,20)37and then as a widow until she was eighty-four.[6] She did not depart from the temple, worshiping with fasting and prayer night and day. (Matt 6,16; Luk 5,33; Apg 13,2; Apg 14,23; 2 Kor 6,5; 2 Kor 11,27; 1 Tim 5,5)38And coming up at that very hour she began to give thanks to God and to speak of him to all who were waiting for the redemption of Jerusalem. (Luk 1,68; Luk 2,25)
The Return to Nazareth
39And when they had performed everything according to the Law of the Lord, they returned into Galilee, to their own town of Nazareth. (Luk 2,4; Luk 2,23)40And the child grew and became strong, filled with wisdom. And the favor of God was upon him. (Luk 1,80)
The Boy Jesus in the Temple
41Now his parents went to Jerusalem every year at the Feast of the Passover. (2 Mos 23,15; 5 Mos 16,1; 1 Sam 1,3; Luk 2,27; Joh 2,13)42And when he was twelve years old, they went up according to custom. (Joh 11,55)43And when the feast was ended, as they were returning, the boy Jesus stayed behind in Jerusalem. His parents did not know it, (2 Mos 12,15; 3 Mos 23,8; 5 Mos 16,3; Luk 2,41)44but supposing him to be in the group they went a day’s journey, but then they began to search for him among their relatives and acquaintances,45and when they did not find him, they returned to Jerusalem, searching for him.46After three days they found him in the temple, sitting among the teachers, listening to them and asking them questions. (Matt 26,55; Luk 5,17)47And all who heard him were amazed at his understanding and his answers.48And when his parents[7] saw him, they were astonished. And his mother said to him, “Son, why have you treated us so? Behold, your father and I have been searching for you in great distress.” (Luk 2,27; Luk 2,49)49And he said to them, “Why were you looking for me? Did you not know that I must be in my Father’s house?”[8] (Luk 13,33; Joh 2,16; Joh 14,2)50And they did not understand the saying that he spoke to them. (Mark 9,32; Luk 18,34)51And he went down with them and came to Nazareth and was submissive to them. And his mother treasured up all these things in her heart. (Luk 2,19)52And Jesus increased in wisdom and in stature[9] and in favor with God and man. (1 Sam 2,26)