1-2Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.3Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.4Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
Engelen bærer bud om at døperen Johannes skal bli født
5Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.6Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.7Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.8-9En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.10Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.11-12Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.13Men engelen sa: ”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes[1].14Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.15Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.16Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.17Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia[2] var, og han skal bli en forløper til Messias[3], den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”18Sakarja sa til engelen: ”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”19Da sa engelen: ”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.20Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”21Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.22Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.23Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.24Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.25”Tenk så god Herren er”, jublet hun. ”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
Engelen bærer bud om at Jesus skal bli født
26Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.27Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.28Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa: ”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”29Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.30Men engelen sa: ”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.31Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.32Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.33Han skal regjere over Israels folk[4] for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.”34Da spurte Maria engelen: ”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”35Engelen svarte: ”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.36Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!37Ingen ting er umulig for Gud!”38Maria sa: ”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
Maria besøker Elisabet
39-40Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.41Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.42Høyt ropte hun til Maria: ”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.43Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.44I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.45Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”46Maria svarte: ”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!47Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!48Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.49Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.50Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.51Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.52Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.53Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.54Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,55for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.”56Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
Døperen Johannes blir født
57Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.58Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.59Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.60Men Elisabet sa: ”Nei, han skal hete Johannes.”61”Hvorfor det?” spurte de. ”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”62De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.63Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han: ”Han skal hete Johannes.”64I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.65Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.66De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk: ”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”67Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:68”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.69Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,70nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine,71en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.72-73Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:74At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,75og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.76Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.77Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.78-79På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”80Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
5In the days of Herod, king of Judea, there was a priest named Zechariah,[1] of the division of Abijah. And he had a wife from the daughters of Aaron, and her name was Elizabeth. (1 Krøn 24,10; Matt 2,1; Luk 1,8)6And they were both righteous before God, walking blamelessly in all the commandments and statutes of the Lord. (Luk 2,25; Apg 23,1; Apg 24,16; Fil 2,15; Fil 3,6; 1 Tess 2,10; 1 Tess 3,13; 1 Tess 5,23)7But they had no child, because Elizabeth was barren, and both were advanced in years. (1 Mos 18,11; Dom 13,2; 1 Sam 1,2; Luk 1,36; Hebr 11,11)8Now while he was serving as priest before God when his division was on duty, (1 Krøn 24,19; 2 Krøn 8,14; 2 Krøn 31,2; Luk 1,5; Luk 1,23)9according to the custom of the priesthood, he was chosen by lot to enter the temple of the Lord and burn incense. (2 Mos 30,7; 1 Sam 2,28; 1 Krøn 23,13; 2 Krøn 29,11; Luk 1,21; Hebr 9,2; Åp 11,2; Åp 11,19)10And the whole multitude of the people were praying outside at the hour of incense. (3 Mos 16,17; Sal 141,2; Åp 5,8; Åp 8,3)11And there appeared to him an angel of the Lord standing on the right side of the altar of incense. (2 Mos 30,1; 2 Mos 40,26)12And Zechariah was troubled when he saw him, and fear fell upon him. (Apg 19,17)13But the angel said to him, “Do not be afraid, Zechariah, for your prayer has been heard, and your wife Elizabeth will bear you a son, and you shall call his name John. (Luk 1,60; Luk 1,63; Apg 10,4; Apg 10,31)14And you will have joy and gladness, and many will rejoice at his birth, (Luk 1,58)15for he will be great before the Lord. And he must not drink wine or strong drink, and he will be filled with the Holy Spirit, even from his mother’s womb. (4 Mos 6,3; Dom 13,4; Dom 13,7; Dom 13,14; Jes 49,1; Jes 49,5; Jer 1,5; Matt 11,11; Matt 11,18; Luk 1,41; Luk 1,67; Luk 7,28; Luk 7,33; Apg 2,4; Apg 2,15; Apg 2,17; Gal 1,15; Ef 5,18)16And he will turn many of the children of Israel to the Lord their God,17and he will go before him in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of the fathers to the children, and the disobedient to the wisdom of the just, to make ready for the Lord a people prepared.” (Mal 3,1; Mal 4,6; Matt 11,10; Matt 11,14; Mark 1,2; Luk 1,76; Luk 7,27; Joh 3,28; Rom 10,21)18And Zechariah said to the angel, “How shall I know this? For I am an old man, and my wife is advanced in years.” (1 Mos 15,8; 1 Mos 17,17)19And the angel answered him, “I am Gabriel. I stand in the presence of God, and I was sent to speak to you and to bring you this good news. (1 Kong 17,1; Job 1,6; Jes 63,9; Dan 8,16; Dan 9,21; Matt 18,10; Luk 1,26; Åp 8,2)20And behold, you will be silent and unable to speak until the day that these things take place, because you did not believe my words, which will be fulfilled in their time.” (Esek 3,26; Esek 24,27)21And the people were waiting for Zechariah, and they were wondering at his delay in the temple. (Luk 1,9)22And when he came out, he was unable to speak to them, and they realized that he had seen a vision in the temple. And he kept making signs to them and remained mute. (Luk 1,21; Luk 1,62)23And when his time of service was ended, he went to his home. (2 Kong 11,5; 1 Krøn 9,25; 2 Krøn 23,8; Luk 1,8; Hebr 10,11)24After these days his wife Elizabeth conceived, and for five months she kept herself hidden, saying,25“Thus the Lord has done for me in the days when he looked on me, to take away my reproach among people.” (1 Mos 30,23; 1 Sam 1,6; Sal 113,9; Jes 4,1)
Birth of Jesus Foretold
26In the sixth month the angel Gabriel was sent from God to a city of Galilee named Nazareth, (Matt 2,23; Luk 1,19)27to a virgin betrothed[2] to a man whose name was Joseph, of the house of David. And the virgin’s name was Mary. (Matt 1,16; Matt 1,18; Matt 1,20; Luk 2,4)28And he came to her and said, “Greetings, O favored one, the Lord is with you!”[3] (Dom 6,12; Sal 45,2; Dan 9,23)29But she was greatly troubled at the saying, and tried to discern what sort of greeting this might be. (Luk 1,12)30And the angel said to her, “Do not be afraid, Mary, for you have found favor with God. (Apg 7,46)31And behold, you will conceive in your womb and bear a son, and you shall call his name Jesus. (Jes 7,14; Matt 1,21; Matt 1,25; Luk 2,21)32He will be great and will be called the Son of the Most High. And the Lord God will give to him the throne of his father David, (2 Sam 7,11; 2 Sam 7,16; Sal 89,4; Sal 132,11; Jes 9,6; Jes 16,5; Matt 1,1; Mark 5,7; Luk 1,69; Luk 1,76; Luk 6,35; Apg 2,30; Apg 7,48; Åp 3,7)33and he will reign over the house of Jacob forever, and of his kingdom there will be no end.” (Dan 2,44; Dan 7,14; Dan 7,18; Dan 7,27; Joh 12,34; Hebr 1,8; Åp 11,15)34And Mary said to the angel, “How will this be, since I am a virgin?”[4]35And the angel answered her, “The Holy Spirit will come upon you, and the power of the Most High will overshadow you; therefore the child to be born[5] will be called holy—the Son of God. (Matt 1,18; Matt 1,20; Matt 14,33; Luk 1,32; Joh 6,69)36And behold, your relative Elizabeth in her old age has also conceived a son, and this is the sixth month with her who was called barren. (Luk 1,7)37For nothing will be impossible with God.” (1 Mos 18,14; Matt 19,26)38And Mary said, “Behold, I am the servant[6] of the Lord; let it be to me according to your word.” And the angel departed from her. (Dom 6,21; Apg 12,10)
Mary Visits Elizabeth
39In those days Mary arose and went with haste into the hill country, to a town in Judah, (Jos 20,7; Jos 21,11; Luk 1,65)40and she entered the house of Zechariah and greeted Elizabeth.41And when Elizabeth heard the greeting of Mary, the baby leaped in her womb. And Elizabeth was filled with the Holy Spirit, (Luk 1,15; Luk 1,67)42and she exclaimed with a loud cry, “Blessed are you among women, and blessed is the fruit of your womb! (5 Mos 28,4; Dom 5,24; Sal 127,3)43And why is this granted to me that the mother of my Lord should come to me? (Luk 2,11; Luk 20,42; Joh 20,28)44For behold, when the sound of your greeting came to my ears, the baby in my womb leaped for joy.45And blessed is she who believed that there would be[7] a fulfillment of what was spoken to her from the Lord.” (Luk 1,20; Joh 20,29)
57Now the time came for Elizabeth to give birth, and she bore a son.58And her neighbors and relatives heard that the Lord had shown great mercy to her, and they rejoiced with her. (1 Mos 19,19)59And on the eighth day they came to circumcise the child. And they would have called him Zechariah after his father, (1 Mos 17,12; 3 Mos 12,3; Luk 2,21; Fil 3,5)60but his mother answered, “No; he shall be called John.” (Luk 1,13)61And they said to her, “None of your relatives is called by this name.”62And they made signs to his father, inquiring what he wanted him to be called. (Luk 1,22)63And he asked for a writing tablet and wrote, “His name is John.” And they all wondered. (Jes 8,1; Jes 30,8; Luk 1,60)64And immediately his mouth was opened and his tongue loosed, and he spoke, blessing God. (Mark 7,35; Luk 1,20; Luk 2,28; Luk 24,53)65And fear came on all their neighbors. And all these things were talked about through all the hill country of Judea, (Luk 1,39; Luk 7,16)66and all who heard them laid them up in their hearts, saying, “What then will this child be?” For the hand of the Lord was with him. (Luk 2,19; Luk 2,51; Apg 11,21; Apg 13,11)