Jakobs 1

En Levende Bok

fra Biblica
1 Hilsen fra Jakob, han som er tjener for Gud og Herren Jesus Kristus[1]. Til alle de jødiske troende som er spredd rundt om i mange land. Hilsen til dere alle!2 Vær glade, kjære søsken[2], når dere må gå gjennom ulike slags vanskeligheter og prøvelser.3 Dere vet at dersom dere holder fast ved troen på Herren Jesus midt i alle prøvelsene, da lærer dere å bli utholdende.4 Dersom dere fortsetter å holde ut, får dere til slutt en sterk og moden tro som gjør at dere kan møte hva som helst.5 Dersom noen ikke forstår hvordan han skal klare dette, må han be til Gud. Gud skal da gi ham forstand. Gud er villig til å gi visdom til alle. Han blir ikke sint om vi spør om hjelp.6 Den som ber til Gud, må stole på at han svarer. Tvil ikke, for den som tviler på Gud, er som en løpsk bølge på havet som blir kastet hit og dit av vinden.7 Dersom du ikke stoler på Herren Gud, vil han heller ikke gi deg det du trenger.8 Den som tviler på Gud, vil aldri bestemme seg for om han skal be til ham eller ikke. Han blir usikker i alle sine beslutninger.9 Den troende som ikke har noen høy status her i verden, skal være stolt over sin høye status hos Gud.10-11 Den troende som er rik og har innflytelse her i verden, skal være stolt over at Gud har vist ham hvor lite dette er verdt. Den rike visner bort som en blomst på marken. Når solen går opp, svir den av gresset, og blomstene visner og mister skjønnheten.[3] På samme måten vil den rike dø midt i alt sitt stress og prangende luksus.12 Lykkelig er det menneske som holder ut når det blir satt på prøve. Den som holder fast ved troen på Herren Jesus til tross for alle prøvelsene, vil få evig liv som seierskrans. Det har Gud lovet alle som elsker ham.13 Dersom dere blir fristet til å gjøre det som er ondt, må dere huske på å ikke skylde på Gud. Gud blir aldri fristet til å gjøre det som er ondt, og selv vil han aldri friste noen.14 Nei, når et menneske blir fristet til å gjøre det som er ondt, er det naturens onde begjær som lokker og drar.15 Det onde begjæret er som et foster i oss som stadig vokser. Når det er ferdig utviklet, blir synden født. Synden vokser så i sin tur og føder død.16 La dere ikke bedra, mine kjære søsken.17 Gud gir oss bare gode gaver. Han har skapt alle himmelens lys og selv veksler han aldri mellom lys og mørke. Derfor gir han oss bare det som er fullkomment godt.18 Han fødte oss til et nytt liv da vi tok imot det sanne budskapet om Jesus, helt i tråd med hans egen vilje. Vi ble høstet inn som de første troende blant alle generasjoner han har skapt.19 Glem aldri, mine kjære søsken, at dere bør være snare til å lytte, men sene til å prate og sene til å bli sinte.20 Et menneske som er sint, har vanskelig for å følge Guds vilje.21 Gjør dere derfor fri fra umoralen og ondskapen som finnes hos dere. Vær glade og takknemlige over det budskapet som Gud har sådd i hjertene. Det har kraft i seg til å frelse dere for evig.22 Husk på å omsette budskapet til praktisk handling. Dersom noen tror at det holder bare med å kjenne budskapet teoretisk, tar han skammelig feil.23 Den som kjenner til budskapet, men ikke følger det i praksis, ligner en mann som får øye på sitt ansikt i et speil.24 Han tar en rask titt og går etterpå bort og glemmer hvordan han så ut.25 Den som speiler seg selv i frihetens lov, i det budskapet som gjør oss helt fri fra synden, og ikke glemmer det han fikk se, han vil bli lykkelig når han omsetter budskapet til praktisk handling.26 Den som påstår å være troende, men ikke kan kontrollere tungen og ordene sine, bedrar seg selv. Troen hans kommer ikke til å frelse ham.27 Den som derimot har en sann tro, viser omsorg mot foreldreløse barn, enker og andre som har det vanskelig. Han lar seg ikke påvirke av ondskapen i denne verden. En slik tro blir satt pris på av Gud, vår Far i himmelen. Han vil ikke sette fingeren på noe hos dem som har en slik tro.

Jakobs 1

English Standard Version

fra Crossway
1 James, a servant[1] of God and of the Lord Jesus Christ, To the twelve tribes in the Dispersion: Greetings. (Luk 22,30; Joh 7,35; Apg 2,9; Apg 12,17; Apg 26,7; Rom 1,1; 1 Pet 1,1; 2 Pet 1,1; Jud 1,1)2 Count it all joy, my brothers,[2] when you meet trials of various kinds, (Matt 5,12; 1 Pet 1,6)3 for you know that the testing of your faith produces steadfastness. (Rom 5,3; Hebr 10,36; Jak 5,11; 1 Pet 1,7; 2 Pet 1,6)4 And let steadfastness have its full effect, that you may be perfect and complete, lacking in nothing. (Matt 5,48; 1 Tess 5,23)5 If any of you lacks wisdom, let him ask God, who gives generously to all without reproach, and it will be given him. (1 Kong 3,9; Ordsp 2,3; Ordsp 28,5; Matt 7,7)6 But let him ask in faith, with no doubting, for the one who doubts is like a wave of the sea that is driven and tossed by the wind. (Jes 57,20; Matt 21,21; Mark 11,24; Ef 4,14)7 For that person must not suppose that he will receive anything from the Lord;8 he is a double-minded man, unstable in all his ways. (Jak 4,8; 2 Pet 2,14; 2 Pet 3,16)9 Let the lowly brother boast in his exaltation,10 and the rich in his humiliation, because like a flower of the grass[3] he will pass away. (Sal 102,4; Sal 102,11; Jer 9,23; 1 Kor 7,31; 1 Pet 1,24)11 For the sun rises with its scorching heat and withers the grass; its flower falls, and its beauty perishes. So also will the rich man fade away in the midst of his pursuits. (Jes 40,7)12 Blessed is the man who remains steadfast under trial, for when he has stood the test he will receive the crown of life, which God has promised to those who love him. (Dan 12,12; Matt 10,22; 1 Kor 9,25; 2 Tim 4,8; Jak 2,5; Jak 5,11; 1 Pet 3,14; 1 Pet 5,4; Åp 2,10; Åp 3,11)13 Let no one say when he is tempted, “I am being tempted by God,” for God cannot be tempted with evil, and he himself tempts no one.14 But each person is tempted when he is lured and enticed by his own desire.15 Then desire when it has conceived gives birth to sin, and sin when it is fully grown brings forth death. (Job 15,35; Sal 7,14; Jes 59,4; Rom 5,12; Rom 6,23)16 Do not be deceived, my beloved brothers.17 Every good gift and every perfect gift is from above, coming down from the Father of lights, with whom there is no variation or shadow due to change.[4] (Sal 85,12; Mal 3,6; Joh 3,27; 1 Kor 4,7; 1 Joh 1,5)18 Of his own will he brought us forth by the word of truth, that we should be a kind of firstfruits of his creatures. (Jer 2,3; Joh 1,13; Rom 8,19; Gal 4,19; Ef 1,12; 1 Pet 1,3; 1 Pet 1,23; Åp 14,4)19 Know this, my beloved brothers: let every person be quick to hear, slow to speak, slow to anger; (Ordsp 10,19; Ordsp 14,29; Ordsp 17,27; Fork 5,1; 1 Joh 2,21)20 for the anger of man does not produce the righteousness of God.21 Therefore put away all filthiness and rampant wickedness and receive with meekness the implanted word, which is able to save your souls. (1 Kor 15,2; Ef 1,13; Kol 3,8; Jak 3,13)22 But be doers of the word, and not hearers only, deceiving yourselves. (Matt 7,21; Matt 7,24; Luk 8,21; Joh 13,17; Rom 2,13; Jak 2,14)23 For if anyone is a hearer of the word and not a doer, he is like a man who looks intently at his natural face in a mirror.24 For he looks at himself and goes away and at once forgets what he was like.25 But the one who looks into the perfect law, the law of liberty, and perseveres, being no hearer who forgets but a doer who acts, he will be blessed in his doing. (Sal 1,1; Luk 11,28; Joh 8,32; Gal 2,4; Gal 5,1; Gal 5,13; Jak 2,12; 1 Pet 2,16; 2 Pet 2,19)26 If anyone thinks he is religious and does not bridle his tongue but deceives his heart, this person’s religion is worthless. (Sal 34,13; Sal 39,1; Sal 141,3; Apg 26,5; Jak 3,2; Jak 3,6)27 Religion that is pure and undefiled before God the Father is this: to visit orphans and widows in their affliction, and to keep oneself unstained from the world. (Job 31,17; Jes 1,17; Jes 1,23; Matt 25,36; 1 Tim 5,22; 2 Pet 3,14; 1 Joh 5,18)