1Kjære søsken, dere tror på Herren Jesus Kristus, han som har del i Guds makt og herlighet. Bli derfor ikke imponert av den status enkelte mennesker har, men gjør likt mot alle.2La meg bruke et eksempel: Tenk dere at dere er samlet til gudstjeneste. Plutselig kommer det inn to personer. Den ene har vakre, kostbare klær og en ring av gull på fingeren. Den andre er en fattig person i skitne klær.3Straks tar dere hånd om den rike mannen og fører ham til den beste plassen i rommet. Til den fattige sier dere: ”Du kan stå der borte”, eller ”Sett deg her på gulvet ved siden av stolen min.”4Har dere ikke da en feil innstilling når dere på denne måten vurderer personer etter ytre status?5Lytt til det jeg sier, mine kjære søsken! Har ikke Gud innbudt dem som er fattige i verdens øyne til å være hans og få del i et rikt liv når de tror på Herren Jesus? De skal være Guds eget folk, på samme måte som Gud har lovet alle som elsker ham.6Hvorfor behandler dere da de fattige så dårlig? Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for domstolene?7Er det ikke de som håner Jesus, ham som dere tilhører?8Gud vil at dere skal følge det viktigste budet i hele Moseloven,[1] det som i Skriften[2] sier: ”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”[3]9Dersom dere behandler menneskene forskjellig, da synder dere mot Gud. Dere er skyldige i å ha brutt loven.10I følge loven er de enten skyldige eller skyldfrie. Den som har forbrutt seg mot et eneste bud, er like skyldig som den som har forbrutt seg mot alle.11Den Gud som sa: ”Du skal ikke være utro i ekteskapet” har også sagt: ”Du skal ikke drepe.”[4] Dersom du dreper noen, er du skyldig ut fra lovens definisjon. Det gjelder like fullt om du ikke har vært utro i ekteskapet.12Hver gang dere sier eller gjør noe, skal dere handle som dem som en dag skal få evig liv på grunn av frihetens lov, det budskapet som gjør oss fri fra synden.13Den som ikke viser medfølelse med andre, vil på dommens dag heller ikke få noe medfølelse av Gud. Den som derimot viser medfølelse, vil selv få medfølelse.
Tro uten handlinger er bare tomme ord
14Kjære søsken, hva nytte er det i å si at vi tror på Gud, dersom vi ikke omsetter troen til praktisk handling? Kan en slik tro frelse noen?15La meg bruke et eksempel: Dersom dere har noen fattige medlemmer i menigheten som verken har mat eller klær.16Rekker det da med å si til dem: ”Gud vil ta hånd om dere. Kle dere varmt og spis skikkelig mat?” Vil ordene fra dere hjelpe disse som er i nød? Må dere ikke også gi dem det de trenger?17Slik er det altså med troen. Dersom den ikke er blitt omsatt til praktisk handling, er den død, bare en masse tomme ord.18Nå vil kanskje noen protestere og si: ”Tro er en ting, og gode gjerninger noe helt annet. Disse to forhold har ikke noe med hverandre å gjøre.” Da svarer jeg: ”Hvordan kan du bevise at du tror, dersom du ikke omsetter troen til praktisk handling? Det er handlingene som viser hvilken substans troen har.”19Innbiller du deg at det rekker med å tro at det bare finnes den ene Gud? Dette vet til og med de onde åndene og skjelver av skrekk for ham.20Nei, vær ikke så dum. Du må innse at troen er uten mening i tilfelle du ikke omsetter den til praktisk handling.21Tenk på vår stamfar Abraham, som var villig til å ofre sønnen sin Isak på alteret.[5] Abraham var lydig mot Gud, og det var denne handlingen som gjorde at han ble akseptert av Gud.22Troen fikk Abraham til å handle i tråd med Guds vilje. Han beviste troen ved å omsette den til praktisk handling.23Gjennom dette ble det som står i Skriften[6] oppfylt: ”Abraham trodde på Gud. Derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”[7] Ja, Abraham ble til og med kalt Guds venn[8].24Dere ser altså at menneskene blir skyldfri innfor Gud på grunn av handlingene sine. Det rekker ikke bare med å tro.25Rahab, den prostituerte kvinnen i Jeriko, er et annet eksempel på dette. Hun tok imot de israelske utsendingene i huset sitt og slapp dem ut en annen vei. På grunn av denne handlingen ble hun akseptert av Gud.26En tro som ikke blitt omsatt til praktisk handling, er altså død og tom, akkurat som en kropp er død dersom det ikke finnes noen pust i den.
1My brothers,[1] show no partiality as you hold the faith in our Lord Jesus Christ, the Lord of glory. (3 Mos 19,15; 5 Mos 1,17; 5 Mos 16,19; Ordsp 24,23; Apg 7,2; Rom 2,11; 1 Kor 2,8; Ef 6,9; Jak 2,9)2For if a man wearing a gold ring and fine clothing comes into your assembly, and a poor man in shabby clothing also comes in,3and if you pay attention to the one who wears the fine clothing and say, “You sit here in a good place,” while you say to the poor man, “You stand over there,” or, “Sit down at my feet,” (Ordsp 18,23)4have you not then made distinctions among yourselves and become judges with evil thoughts? (Joh 7,24)5Listen, my beloved brothers, has not God chosen those who are poor in the world to be rich in faith and heirs of the kingdom, which he has promised to those who love him? (Job 34,19; Matt 5,3; Luk 6,20; Luk 12,21; Luk 12,32; 1 Kor 1,27; 2 Kor 8,9; Jak 1,12; Åp 2,9)6But you have dishonored the poor man. Are not the rich the ones who oppress you, and the ones who drag you into court? (Apg 8,3; Apg 16,19; Apg 17,6; Apg 18,12; 1 Kor 11,22; Jak 5,6)7Are they not the ones who blaspheme the honorable name by which you were called? (Jes 63,19; Jes 65,1; Am 9,12; Apg 15,17)8If you really fulfill the royal law according to the Scripture, “You shall love your neighbor as yourself,” you are doing well. (3 Mos 19,18)9But if you show partiality, you are committing sin and are convicted by the law as transgressors. (Jak 2,1)10For whoever keeps the whole law but fails in one point has become guilty of all of it. (Matt 5,19; Gal 3,10)11For he who said, “Do not commit adultery,” also said, “Do not murder.” If you do not commit adultery but do murder, you have become a transgressor of the law. (2 Mos 20,13; 2 Mos 20,14)12So speak and so act as those who are to be judged under the law of liberty. (Jak 1,25)13For judgment is without mercy to one who has shown no mercy. Mercy triumphs over judgment. (Job 22,6; Sal 18,25; Ordsp 21,13; Esek 25,11; Matt 6,15; Matt 18,32; Luk 6,38)
Faith Without Works Is Dead
14What good is it, my brothers, if someone says he has faith but does not have works? Can that faith save him? (Jak 1,22)15If a brother or sister is poorly clothed and lacking in daily food, (Job 31,19; Luk 3,11)16and one of you says to them, “Go in peace, be warmed and filled,” without giving them the things needed for the body, what good[2] is that? (1 Joh 3,17)17So also faith by itself, if it does not have works, is dead.18But someone will say, “You have faith and I have works.” Show me your faith apart from your works, and I will show you my faith by my works. (Matt 7,16; Rom 3,28; Rom 4,6; Gal 5,6; Hebr 11,33)19You believe that God is one; you do well. Even the demons believe—and shudder! (5 Mos 6,4; Matt 8,29; Mark 1,24; Mark 5,7; Luk 4,33; Apg 16,17; Apg 19,15; Rom 2,17)20Do you want to be shown, you foolish person, that faith apart from works is useless?21Was not Abraham our father justified by works when he offered up his son Isaac on the altar? (1 Mos 22,9; 1 Mos 22,12; 1 Mos 22,16)22You see that faith was active along with his works, and faith was completed by his works; (1 Tess 1,3; Hebr 11,17)23and the Scripture was fulfilled that says, “Abraham believed God, and it was counted to him as righteousness”—and he was called a friend of God. (1 Mos 15,6; 2 Krøn 20,7; Jes 41,8; Rom 4,3; Gal 3,6)24You see that a person is justified by works and not by faith alone.25And in the same way was not also Rahab the prostitute justified by works when she received the messengers and sent them out by another way? (Jos 2,1; Jos 6,23; Hebr 11,31)26For as the body apart from the spirit is dead, so also faith apart from works is dead.