1I Cæsarea bodde en romersk offiser som het Kornelius, og han var kaptein for Den italiske bataljonen.2Han, og alle i huset hans, tilba Israels Gud og var nøye med å være lydige mot ham. Kornelius ga store gaver til de fattige blant jødene og ba regelmessig til Gud.3En ettermiddag da han ba, klokka var omkring tre, fikk han i et syn se en Guds engel komme mot ham og si: ”Kornelius”.4Skrekkslagen stirret Kornelius på engelen og spurte: ”Hva vil du, herre?” Engelen svarte: ”Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige.5Send nå av sted noen menn til Joppe og hent den mannen som heter Simon Peter.6Han bor i et hus nede ved havet hos en mann som arbeider med å garve skinn og heter Simon.”7Så snart engelen hadde forsvunnet, kalte Kornelius på to av tjenerne sine og en soldat, som også trodde på Gud.8Han fortalte alt som hadde skjedd og sendte dem av sted til Joppe.9Neste dag ved middagstiden nærmet mennene seg Joppe. Samtidig gikk Peter opp på takterrassen øverst på huset for å be.10Etter en stund ble han sulten og ba om å få noe å spise, men mens maten ble gjort i stand, fikk han se et syn.11Han så himmelen åpen, og noe som lignet en stor duk ble senket ned på jorden. Duken var festet i sine fire hjørner.12Den inneholdt alle slags dyr, både av den typen som flyr og slike som lever på land.13En stemme sa til ham: ”Reis deg opp, slakt og spis!”14”Nei, aldri, Herre”, svarte Peter. ”Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.”[1]15Igjen hørte han stemmen som sa: ”Dersom Gud har gjort noe tillatt, må ikke du behandle det som forbudt.”16Det samme synet ble gjentatt tre ganger, og så ble duken trukket opp til himmelen.17Peter var svært forvirret. Hva kunne synet bety? I samme øyeblikk kom mennene som Kornelius hadde sendt av sted. De hadde spurt seg fram til huset og sto nå utenfor porten.18De ropte: ”Er det her Simon Peter bor?”19Peter var fortsatt opptatt med å gruble over synet da Guds Ånd sa til ham: ”Tre menn har kommet hit for å treffe deg.20Gå ned og ta imot dem som er kommet og bli med dem. Vær ikke urolig, for det er jeg som har sendt dem.”21Da gikk Peter ned og møtte mennene og sa: ”Det er jeg som er Simon Peter. Er det noe spesielt dere vil meg?”22Da fortalte de: ”Vi er sendt hit av den romerske offiseren Kornelius. Han tilber Israels Gud og tar på alvor å være lydig mot ham. Han er avholdt av alle jødene. Nå har en engel fra Gud sagt til ham at han skulle sende bud etter deg, slik at han kan få greie på det du har å si.”23Peter bød dem da inn og lot dem bli der natten over. Neste dag tok han med seg noen troende fra Joppe og fulgte med mennene.24Dagen etterpå kom de fram til Cæsarea, der Kornelius ventet på ham. Han hadde samlet alle slektningene sine og nærmeste venner for at de skulle få treffe Peter.25Da Peter steg inn i huset, falt Kornelius på kne for ham og tilba ham.26Peter dro ham opp og sa: ”Reis deg opp! Jeg er et vanlig menneske akkurat som du!”27Så snakket de med hverandre og gikk sammen inn i det rommet der de andre var samlet.28Peter sa til alle: ”Som dere vet, er det forbudt for meg som jøde å ha omgang med noen fra et annet folk og besøke hjemmet deres på denne måten. Men Gud har vist meg at jeg aldri skal nedvurdere et annet menneske og anse det som uverdig i Guds øyne.[2]29Derfor fulgte jeg med uten til å protestere da dere sendte bud etter meg. Si meg nå hva det er dere vil.”30Kornelius svarte: ”For tre dager siden, da jeg som vanlig ba her hjemme ved tretiden på ettermiddagen, sto plutselig en mann kledd i skinnende klær foran meg.31Han sa til meg: ’Kornelius, Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige.32Send nå noen menn av sted til Joppe og hent hit en mann som heter Simon Peter. Han bor i et hus nede ved havet, hos en mann som heter Simon og som arbeider med å garve skinn.’33Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og jeg er svært takknemlig for at du ville komme. Nå er vi alle samlet her for Herren Gud og venter med iver på å høre hva han har gitt deg i oppdrag å si!”
Peter taler i hjemmet til Kornelius
34Da svarte Peter: ”Jeg ser nå helt klart at Gud behandler alle folk likt.35Han er villig til å ta imot hvert menneske som tilber ham og som lever i tråd med hans vilje. Det er det samme hvilket folk den enkelte tilhører.36Dere har sikkert hørt om de glade nyhetene som har blitt meddelt Israels folk, at de kan få fred med Gud ved Jesus Kristus som er Herre for alle.37Dere kjenner til det som skjedde etter at døperen Johannes sto fram og begynte å tale til folket, hvordan det hele startet oppe i Galilea og så spredde seg over hele Judea.38Dere kjenner til at Gud fylte Jesus fra Nasaret med sin Hellige Ånd og ga ham kraft til den oppgaven han fikk, og at Jesus gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var fanget i djevelens makt. Alt var mulig for Jesus etter som Gud var med ham.39Vi som ble valgt ut til å bli Jesus sine nære disipler, har selv sett alt det han gjorde, både rundt i landet og i Jerusalem. Vi kan vitne om at dette virkelig har skjedd. Denne mannen hengte de på et kors og henrettet ham.40På den tredje[3] dagen vakte Gud ham opp fra de døde. Gud lot ham vise seg etter oppstandelsen.41Ikke for hele folket, men bare for oss som Gud på forhånd hadde valgt ut til å spre budskapet om Jesus. Det var sammen med oss Jesus spiste og drakk etter at han hadde stått opp fra de døde.42Han sendte oss av sted for å fortelle folk alle steder at han er den som har fått oppdraget fra Gud til å være dommer over alle, både levende og døde.43Alle profetene som har båret fram Guds budskap[4] om ham, har fortalt at hver og en som tror på ham skal få syndene sine tilgitt gjennom det han har gjort for oss.”44Mens Peter enda talte, kom plutselig Guds Hellige Ånd og fylte alle som lyttet til budskapet hans.45De troende jødene som hadde kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Guds Hellige Ånd hadde kommet over alle disse menneskene. De hadde trodd at Guds Ånd bare var en gave til jødene.46Men nå rådde det ikke lenger noen tvil om saken, for de hørte alle tale fremmede språk og hylle Gud.47Da spurte Peter: ”Er det noen her som synes det er galt at vi døper, nå når de har fått Guds Hellige Ånd på samme måte som vi?”48Så lot han medarbeiderne sine døpe alle, etter som de hadde fått fellesskap med Jesus Kristus. Kornelius ba at Peter måtte stanse hos dem noen dager.
1At Caesarea there was a man named Cornelius, a centurion of what was known as the Italian Cohort, (Matt 27,27; Mark 15,16; Joh 18,3; Joh 18,12)2a devout man who feared God with all his household, gave alms generously to the people, and prayed continually to God. (Apg 10,22; Apg 13,16; Apg 13,26)3About the ninth hour of the day[1] he saw clearly in a vision an angel of God come in and say to him, “Cornelius.” (Apg 3,1; Apg 8,26; Apg 10,17; Apg 10,19)4And he stared at him in terror and said, “What is it, Lord?” And he said to him, “Your prayers and your alms have ascended as a memorial before God. (Sal 141,2; Dan 10,12; Matt 26,13; Mark 14,9; Apg 10,31; Hebr 6,10; Åp 8,4)5And now send men to Joppa and bring one Simon who is called Peter.6He is lodging with one Simon, a tanner, whose house is by the sea.” (Apg 9,43)7When the angel who spoke to him had departed, he called two of his servants and a devout soldier from among those who attended him,8and having related everything to them, he sent them to Joppa.
Peter’s Vision
9The next day, as they were on their journey and approaching the city, Peter went up on the housetop about the sixth hour[2] to pray. (1 Sam 9,25; 2 Kong 23,12; Sal 55,17; Jer 19,13; Jer 32,29; Sef 1,5; Apg 11,5)10And he became hungry and wanted something to eat, but while they were preparing it, he fell into a trance (Apg 22,17)11and saw the heavens opened and something like a great sheet descending, being let down by its four corners upon the earth. (Joh 1,51)12In it were all kinds of animals and reptiles and birds of the air.13And there came a voice to him: “Rise, Peter; kill and eat.”14But Peter said, “By no means, Lord; for I have never eaten anything that is common or unclean.” (3 Mos 11,2; 3 Mos 20,25; 5 Mos 14,4; Esek 4,14; Dan 1,8; Apg 10,28)15And the voice came to him again a second time, “What God has made clean, do not call common.” (Matt 15,11; Mark 7,15; Mark 7,19; Rom 14,2; Rom 14,14; Rom 14,20; 1 Kor 10,25; 1 Tim 4,4; Tit 1,15)16This happened three times, and the thing was taken up at once to heaven.17Now while Peter was inwardly perplexed as to what the vision that he had seen might mean, behold, the men who were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon’s house, stood at the gate (Apg 10,3; Apg 10,7)18and called out to ask whether Simon who was called Peter was lodging there.19And while Peter was pondering the vision, the Spirit said to him, “Behold, three men are looking for you. (Apg 8,29; Apg 10,17)20Rise and go down and accompany them without hesitation,[3] for I have sent them.” (Apg 15,7)21And Peter went down to the men and said, “I am the one you are looking for. What is the reason for your coming?”22And they said, “Cornelius, a centurion, an upright and God-fearing man, who is well spoken of by the whole Jewish nation, was directed by a holy angel to send for you to come to his house and to hear what you have to say.” (Mark 8,38; Apg 10,2; Apg 11,14)23So he invited them in to be his guests. The next day he rose and went away with them, and some of the brothers from Joppa accompanied him. (Joh 21,23; Apg 10,45; Apg 11,12)24And on the following day they entered Caesarea. Cornelius was expecting them and had called together his relatives and close friends.25When Peter entered, Cornelius met him and fell down at his feet and worshiped him. (Dan 2,46; Matt 8,2; Apg 16,29)26But Peter lifted him up, saying, “Stand up; I too am a man.” (Apg 14,15; Åp 19,10; Åp 22,8)27And as he talked with him, he went in and found many persons gathered.28And he said to them, “You yourselves know how unlawful it is for a Jew to associate with or to visit anyone of another nation, but God has shown me that I should not call any person common or unclean. (Joh 4,9; Joh 18,28; Apg 10,14; Apg 10,35; Apg 11,3; Gal 2,12)29So when I was sent for, I came without objection. I ask then why you sent for me.”30And Cornelius said, “Four days ago, about this hour, I was praying in my house at the ninth hour,[4] and behold, a man stood before me in bright clothing (Apg 1,10; Apg 3,1; Apg 10,9; Apg 10,23)31and said, ‘Cornelius, your prayer has been heard and your alms have been remembered before God. (Apg 10,4)32Send therefore to Joppa and ask for Simon who is called Peter. He is lodging in the house of Simon, a tanner, by the sea.’33So I sent for you at once, and you have been kind enough to come. Now therefore we are all here in the presence of God to hear all that you have been commanded by the Lord.”
44While Peter was still saying these things, the Holy Spirit fell on all who heard the word. (Apg 2,4; Apg 11,15; Apg 15,8; 1 Tess 1,5)45And the believers from among the circumcised who had come with Peter were amazed, because the gift of the Holy Spirit was poured out even on the Gentiles. (Apg 2,17; Apg 2,38; Apg 10,23; Apg 11,2)46For they were hearing them speaking in tongues and extolling God. Then Peter declared, (Mark 16,17)47“Can anyone withhold water for baptizing these people, who have received the Holy Spirit just as we have?” (Apg 2,4; Apg 8,36; Apg 11,17; Apg 15,8)48And he commanded them to be baptized in the name of Jesus Christ. Then they asked him to remain for some days. (Apg 2,38; Apg 8,12; Apg 8,16; 1 Kor 1,14)