1Og nå, kjære søsken, vil jeg ta opp spørsmålet om hvordan Guds Ånd virker, og om de forskjellige evner Gud har gitt oss. Det er viktig at dere kjenner til dette.2Dere vet jo, at før dere begynte å tro på Kristus, ble dere drevet av onde ånder og tilba døde avguder.[1]3Derfor vil jeg at dere nå skal lære Guds Ånd å kjenne. Grunnregelen er at den som er fylt av Guds Ånd, aldri kan forbanne Jesus, mens den som bekjenner at Jesus er Herre[2], alltid er fylt av Guds Ånd.4Guds Ånd virker på forskjellige måter, men husk på at det bare finnes en Gud. Selv om vi har fått mange forskjellige evner, så kommer alle fra den samme Ånd.5Selv om vi hjelper hverandre på forskjellige måter, er det den samme Herren Jesus vi tjener.6Selv om vi utfører forskjellige slags oppgaver gjennom Åndens kraft, er det den samme Gud som virker i oss, uavhengig av oppgavenes art.7Den evnen som Guds Ånd har gitt hver og en, er til for at vi skal hjelpe andre.8En av oss får evner ved Guds Ånd til å tale visdomsord fra Gud, en annen får evner ved den samme Ånd til å bringe fram kunnskap fra Gud.9En får sterk tro ved Guds Ånd, en annen får ved den samme Ånd evner til å helbrede syke.10En får kraft til å gjøre mirakler. En får evner til å holde fram forskjellige budskap fra Gud, en annen får evner til å skille mellom ånder. En får evner til å snakke fremmede språk, og en annen får evner til å tyde det budskapet som Gud vil ha fram i fremmede språk.11Alle disse evnene kommer altså fra en og samme Ånd, og han gir evnene til hver og en slik han selv vil.
Mange lemmer, men bare en kropp
12Den menneskelige kroppen består av mange forskjellige lemmer. Til tross for sine ulike funksjoner utgjør de bare en kropp. På samme måten er det med kroppen til Kristus, der de troende utgjør de ulike lemmene.13Vi har alle blitt døpt med en og samme Ånd, for at vi skal tilhøre den samme kroppen. Det spiller ingen rolle om vi er jøder eller andre folk, slaver eller frie, for vi har alle blitt fylte med en og samme Ånd.14Ja, verken den menneskelige kroppen eller kroppen til Kristus består av bare et lem, men av mange.15Billedlig talt kan derfor ikke foten si: ”Jeg tilhører ikke kroppen, etter som jeg ikke er en hånd”. Foten er jo likevel et lem på kroppen.16På samme måten kan ikke øret si: ”Jeg tilhører ikke kroppen, etter som jeg ikke er øye”. Øret er jo likevel et lem på kroppen.17Dersom hele kroppen var øye, hvordan ville vi da kunne høre? Dersom hele kroppen var øre, hvordan ville vi da kunne kjenne noen lukt?18Nå har Gud skapt kroppen vår med mange forskjellige lemmer, og hvert lem sitter nøyaktig der det skal.19Dersom kroppen besto av bare et eneste lem, ville det jo ikke være noen kropp.20Nå har Gud føyd sammen mange lemmer, og lar de sammen danne en kropp.21Øyet kan ikke si til hånden: ”Jeg trenger deg ikke.” Hodet kan ikke si til føttene: ”Jeg trenger dere ikke.”22Tvert imot, noen av de lemmene som ser ut til å være de svakeste og minst viktige, de er de mest nødvendige.23Visse lemmer på den menneskelige kroppen mener vi er mindre fine, men nettopp de tar vi best vare på. Visse lemmer vil vi ikke vise fram, og de klær vi ekstra nøye.24De lemmene som vi ikke skjuler, får være som de er. På samme måten vil Gud at vi som sammen utgjør kroppen til Kristus, skal vise ekstra respekt for de lemmene på kroppen som synes å være mindre viktige.25Gud vil ikke at det skal bli splittelse mellom de forskjellige lemmene i kroppen, men at alle skal vise omsorg for hverandre.26Dersom en del av kroppen må lide, vil dere alle kjenne smerte. Dersom en del av kroppen blir satt pris på, vil dere alle være glade.27Dere som tilhører Gud utgjør altså sammen kroppen til Kristus, og hver for seg er dere viktige og nødvendige lemmer på denne kroppen.28Her er noen av de lemmene som Gud plasserer i sin menighet: Han har gjort noen til disipler som skal grunnlegge menigheter på nye steder. Andre til profeter som skal holde fram budskap fra ham. Noen har fått oppgaven til å undervise andre.[3] Så har også noen fått evner til å gjøre mirakler, helbrede syke, til å hjelpe mennesker i nød, organisere arbeidet i menigheten eller å snakke i fremmede språk.29Kan alle være disipler? Kan alle holde fram budskapet fra Gud? Kan alle undervise? Kan alle gjøre mirakler?30Kan alle helbrede syke? Kan alle snakke i fremmede språk, eller kan alle tyde disse språkene?31Nei, hvert lem i kroppen har sin oppgave. Be Gud å gi dere de evnene som er til størst nytte i menigheten. Nå skal jeg vise dere en egenskap vi alle må ha dersom de evnene Gud har gitt oss skal bli til nytte for andre.
1Now concerning[1] spiritual gifts,[2] brothers,[3] I do not want you to be uninformed. (1 Kor 14,1)2You know that when you were pagans you were led astray to mute idols, however you were led. (Sal 115,5; Jes 46,7; Jer 10,5; Hab 2,18; 1 Kor 6,11; Ef 2,11; 1 Tess 1,9; 1 Pet 4,3)3Therefore I want you to understand that no one speaking in the Spirit of God ever says “Jesus is accursed!” and no one can say “Jesus is Lord” except in the Holy Spirit. (Matt 16,17; Joh 15,26; Rom 9,3; Rom 10,9; 1 Joh 4,2)4Now there are varieties of gifts, but the same Spirit; (Rom 12,6; Ef 4,4; Hebr 2,4)5and there are varieties of service, but the same Lord; (Rom 12,7; 1 Kor 12,4; Ef 4,11)6and there are varieties of activities, but it is the same God who empowers them all in everyone. (1 Kor 12,4)7To each is given the manifestation of the Spirit for the common good. (Rom 12,3; 1 Kor 14,26; Ef 4,7)8For to one is given through the Spirit the utterance of wisdom, and to another the utterance of knowledge according to the same Spirit, (1 Kor 1,5; 1 Kor 2,6)9to another faith by the same Spirit, to another gifts of healing by the one Spirit, (1 Kor 12,28; 1 Kor 12,30; 1 Kor 13,2; 2 Kor 4,13)10to another the working of miracles, to another prophecy, to another the ability to distinguish between spirits, to another various kinds of tongues, to another the interpretation of tongues. (Mark 16,17; 1 Kor 12,28; 1 Kor 12,30; 1 Kor 13,2; 1 Kor 13,8; 1 Kor 14,1; 1 Kor 14,26; 1 Kor 14,29; Gal 3,5; 1 Joh 4,1)11All these are empowered by one and the same Spirit, who apportions to each one individually as he wills. (2 Kor 10,13; Hebr 2,4)
One Body with Many Members
12For just as the body is one and has many members, and all the members of the body, though many, are one body, so it is with Christ. (1 Kor 10,17; 1 Kor 12,27)13For in one Spirit we were all baptized into one body—Jews or Greeks, slaves[4] or free—and all were made to drink of one Spirit. (Joh 7,37; Rom 6,5; Gal 3,28; Ef 2,13; Ef 2,18; Kol 3,11)14For the body does not consist of one member but of many.15If the foot should say, “Because I am not a hand, I do not belong to the body,” that would not make it any less a part of the body.16And if the ear should say, “Because I am not an eye, I do not belong to the body,” that would not make it any less a part of the body.17If the whole body were an eye, where would be the sense of hearing? If the whole body were an ear, where would be the sense of smell?18But as it is, God arranged the members in the body, each one of them, as he chose. (Rom 12,3; 1 Kor 3,5; 1 Kor 12,11; 1 Kor 12,28)19If all were a single member, where would the body be?20As it is, there are many parts,[5] yet one body.21The eye cannot say to the hand, “I have no need of you,” nor again the head to the feet, “I have no need of you.”22On the contrary, the parts of the body that seem to be weaker are indispensable,23and on those parts of the body that we think less honorable we bestow the greater honor, and our unpresentable parts are treated with greater modesty,24which our more presentable parts do not require. But God has so composed the body, giving greater honor to the part that lacked it,25that there may be no division in the body, but that the members may have the same care for one another.26If one member suffers, all suffer together; if one member is honored, all rejoice together. (Rom 12,15)27Now you are the body of Christ and individually members of it. (Rom 12,5; Ef 1,23; Ef 4,12; Ef 5,30; Kol 1,24)28And God has appointed in the church first apostles, second prophets, third teachers, then miracles, then gifts of healing, helping, administrating, and various kinds of tongues. (Apg 20,35; Rom 12,8; 1 Kor 12,9; 1 Kor 12,10; 1 Kor 12,18; Ef 2,20; Ef 3,5; Ef 4,11; 1 Tim 5,17; Hebr 13,7; Hebr 13,17; Hebr 13,24)29Are all apostles? Are all prophets? Are all teachers? Do all work miracles?30Do all possess gifts of healing? Do all speak with tongues? Do all interpret?31But earnestly desire the higher gifts. And I will show you a still more excellent way. (1 Kor 14,1; 1 Kor 14,39)