1Dersom jeg har fått evner til å snakke fremmede språk, både jordiske og himmelske, men ikke viser kjærlighet, da ligner jeg en gongong eller cymbal som bare lager støyende, tom lyd.2Dersom jeg har fått evner til å bringe fram budskap fra Gud, kjenner til alle Guds hemmeligheter og har kunnskap fra Gud, om jeg har tro som er så sterk at jeg kan flytte fjell, men ikke viser kjærlighet, da er mine evner verdiløse.3Dersom jeg gir alt jeg eier, til de fattige, til og med er villig til å dø for troen, men ikke viser kjærlighet, da har jeg likevel ikke gjort noe av verdi.4Den som elsker andre, viser tålmodighet og omsorg. Han er ikke misunnelig eller skrytende eller hovmodig.5Han er ikke støtende eller egoistisk. Han blir ikke ergerlig for bagateller, og er ikke langsint.6Den som elsker andre, blir ikke glad når de gjør noe dumt, men blir glad når de holder seg til det sanne budskapet.7Den som elsker, gir ikke opp. Han tror på andre, håper i det lengste og er tålmodig til å holde ut gjennom alt.8Kjærliheten vil alltid eksistere. Det å holde fram budskap fra Gud, snakke i fremmede språk eller fortelle kunnskap fra Gud, er derimot evner som det ikke alltid vil være bruk for.9Den kunnskapen vi får fra Gud, og de budskapene han gir oss å bringe fram, gir oss bare et glimt av Gud.10Når Jesus kommer igjen, da trenger vi ikke lenger disse evnene som er begrenset til vår verden.11La meg forklare dette med et bilde: Da jeg var barn, snakket, tenkte og resonnerte jeg som et barn. Etter at jeg ble voksen, tenker jeg ikke lenger som et barn.12På samme måten er det med vår kunnskap om Gud. Vi er fortsatt som barn, vi ser bare i et uklart speilbilde. Når Jesus kommer igjen, skal vi møte Gud ansikt til ansikt. Da skal vi lære Gud å kjenne like pressist som han kjenner oss.13Tre ting kommer alltid til å være viktige: Å tro på Jesus, å holde fast ved håpet om vår endelige frelse og å vise kjærlighet til våre medmennesker. Det aller viktigste er at vi viser kjærlighet.
1If I speak in the tongues of men and of angels, but have not love, I am a noisy gong or a clanging cymbal.2And if I have prophetic powers, and understand all mysteries and all knowledge, and if I have all faith, so as to remove mountains, but have not love, I am nothing. (Matt 7,22; Matt 17,20; Mark 11,23; Luk 17,6; Apg 2,18; 1 Kor 14,1; 1 Kor 14,39)3If I give away all I have, and if I deliver up my body to be burned,[1] but have not love, I gain nothing. (Dan 3,28; Matt 6,2)4Love is patient and kind; love does not envy or boast; it is not arrogant (Ordsp 10,12; Ordsp 17,9; Apg 7,9; 1 Kor 4,6; 2 Kor 6,6; Gal 5,22; Ef 4,32; Kol 3,12; 1 Tess 5,14; 2 Tim 2,10; 1 Pet 4,8)5or rude. It does not insist on its own way; it is not irritable or resentful;[2] (Rom 4,6; 1 Kor 10,24; 2 Kor 5,19)6it does not rejoice at wrongdoing, but rejoices with the truth. (Rom 1,32; 2 Tess 2,12; 2 Joh 1,4; 3 Joh 1,3)7Love bears all things, believes all things, hopes all things, endures all things. (1 Kor 9,12; 1 Kor 13,4)8Love never ends. As for prophecies, they will pass away; as for tongues, they will cease; as for knowledge, it will pass away.9For we know in part and we prophesy in part, (1 Kor 8,2)10but when the perfect comes, the partial will pass away. (Joh 15,15)11When I was a child, I spoke like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. When I became a man, I gave up childish ways.12For now we see in a mirror dimly, but then face to face. Now I know in part; then I shall know fully, even as I have been fully known. (4 Mos 12,8; Job 36,26; Matt 5,8; 1 Kor 8,3; 2 Kor 3,18; 2 Kor 5,7; Jak 1,23; 1 Joh 3,2)13So now faith, hope, and love abide, these three; but the greatest of these is love.