1-2Jeg må likevel berømme dere, kjære søsken, for at dere følger mitt eksempel og holder fast ved den undervisningen jeg ga videre til dere.3Når det gjelder møtene og gudstjenestene deres[1], er det likevel en ting jeg vil dere skal vite. Kristus er leder og hode for hver mann, og mannen er leder og hode for sin kone, mens Gud er leder og hode for Kristus.4Derfor skjemmer mannen ut Kristus, han som er hans hode, dersom han har noe på hodet sitt når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud.5En kvinne derimot, skjemmer ut mannen sin, han som er hennes hode, dersom hun ikke har noe på hodet sitt når hun ber eller bringer fram et budskap fra Gud.6Dersom hun nekter å ha noe på hodet sitt, kan hun like gjerne barbere av seg hele håret. Etter som det er en skam for en kvinne å få håret sitt klippet av eller barbert bort, må hun ha noe på hodet.7Mannen behøver ikke å ha noe på hodet når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud, for han ble skapt i Guds bilde og avspeiler herligheten hans. Kvinnen derimot avspeiler mannens herlighet.8Den første mannen ble jo ikke født av en kvinne, men kvinnen kom fra mannen.9Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen ble skapt for mannens skyld.[2]10Derfor må kvinnen ha noe på hodet sitt når dere er samlet. Det er et tegn for englene på den plassen hun har fått.[3]11Husk på at for dem som lever i fellesskap med Herren Jesus, er mennene like avhengige av kvinnene som kvinnene er avhengige av mennene.12For selv om den første kvinnen kom fra mannen, så har hver eneste mann etter det blitt født av en kvinne. Både menn og kvinner er skapt av Gud.13Hva sier dere selv om dette? Er det rett at en kvinne ber høyt til Gud for andre, uten å ha noe på hodet?14-15Nei, jeg tror dere mener det er ganske naturlig for kvinnene å dekke sitt hode når dere er samlet. Dere sier jo at det er en ære for en kvinne å ha langt hår, og at hun har fått håret som et slags slør. Dersom en mann opptrer med langt hår, da mener dere at han skjemmer seg ut.16Kanskje noen vil begynne å krangle om dette, da skal dere vite at både vi og alle Guds menigheter holder på denne regelen.
Mangel på fellesskap i menigheten
17Når det gjelder neste spørsmål, kan jeg derimot ikke rose og ære dere. Det virker som om møtene og gudstjenestene deres gjør mer skade enn nytte for fellesskapet.18Først og fremst har jeg hørt at dere splitter dere opp i grupper når dere har møter i menigheten. Jeg frykter for at ryktet er sant.19Iblant må det til og med finnes forskjellige grupper i menigheten, for at det skal bli klart hvem som virkelig holder fast ved troen.20Jeg har også hørt at dere i møtene og gudstjenestene ikke kan holde et felles måltid for å feire minnet om Jesu død.21Ingen deler med de andre, men hver og en setter straks i gang med å spise av sin egen mat. Derfor må de fattige sitte sultne, mens de rike metter seg og drikker til de blir ruset.22Hva er dette for en oppførsel? Har dere ikke egne hjem der dere kan spise og drikke? Har dere så lite respekt for medlemmene i Guds menighet at dere lar de fattige sitte der og føle skam fordi de ikke har noe å spise? Nei, når det gjelder dette, kan jeg virkelig ikke rose og ære dere!23La meg få minne dere om det som Herren Jesus selv underviste meg om, og som jeg seinere førte videre til dere: Den natten da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød.24Han takket Gud for maten, brøt brødet i biter og sa: ”Dette er kroppen min som blir ofret for dere. Dette måltidet skal dere feire til minne om min lidelse og død.”25Etter måltidet tok han også begeret med vin og sa: ”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere. Hver gang dere drikker av det, skal dere gjøre det til minne om min lidelse og død.”26Derfor, hver gang dere spiser dette brødet og drikker fra dette begeret, forteller dere verden at Herren led og døde for oss. Det skal vi fortsette med helt til han kommer igjen.27Det er altså ikke hvilket som helst brød, eller hvilken som helst vin. Den som spiser Herrens brød og drikker fra begeret på en uverdig måte, han synder mot Herren, som ofret kroppen og blodet for oss.28Før dere spiser av brødet og drikker av begeret, skal dere derfor teste dere selv.29For om dere spiser og drikker uten å tenke på at dette handler om Herrens kropp[4], da blir dere straffet av Gud.30Det er derfor det finnes så mange svake og syke iblant dere, noen til og med er døde.31Dersom vi bare først tester oss selv, slipper vi å bli straffet på denne måten.32Husk også på at når Herren straffer oss som er troende, er det for å vise oss til rette. Han vil få oss til å slutte å synde, slik at vi slipper å bli straffet for evig sammen med dem som nekter å tro på ham.33Når dere spiser sammen for å feire minnet om Jesu død, skal dere altså vente på hverandre, kjære søsken.34Dersom noen er sulten, skal han spise hjemme først, slik at dere kan spise sammen på en verdig måte og ikke bli straffet av Herren. Resten skal jeg undervise dere om når jeg kommer.
2Now I commend you because you remember me in everything and maintain the traditions even as I delivered them to you. (1 Kor 4,17; 1 Tess 3,6; 1 Tess 4,1; 2 Tess 2,15; 2 Tess 3,6)3But I want you to understand that the head of every man is Christ, the head of a wife[1] is her husband,[2] and the head of Christ is God. (1 Mos 3,16; 1 Kor 3,23; Ef 1,22; Ef 4,15; Ef 5,23; Kol 1,18)4Every man who prays or prophesies with his head covered dishonors his head,5but every wife[3] who prays or prophesies with her head uncovered dishonors her head, since it is the same as if her head were shaven. (4 Mos 5,18; 5 Mos 21,12; Luk 2,36; Apg 21,9; 1 Kor 14,34)6For if a wife will not cover her head, then she should cut her hair short. But since it is disgraceful for a wife to cut off her hair or shave her head, let her cover her head.7For a man ought not to cover his head, since he is the image and glory of God, but woman is the glory of man. (1 Mos 1,26; Ordsp 12,4)8For man was not made from woman, but woman from man. (1 Mos 2,21; 1 Tim 2,13)9Neither was man created for woman, but woman for man. (1 Mos 2,18)10That is why a wife ought to have a symbol of authority on her head, because of the angels.[4]11Nevertheless, in the Lord woman is not independent of man nor man of woman; (Gal 3,28)12for as woman was made from man, so man is now born of woman. And all things are from God. (Rom 11,36)13Judge for yourselves: is it proper for a wife to pray to God with her head uncovered?14Does not nature itself teach you that if a man wears long hair it is a disgrace for him,15but if a woman has long hair, it is her glory? For her hair is given to her for a covering.16If anyone is inclined to be contentious, we have no such practice, nor do the churches of God. (1 Kor 7,17; 1 Kor 10,32; 1 Tess 2,14; 2 Tess 1,4; 1 Tim 6,3)
The Lord’s Supper
17But in the following instructions I do not commend you, because when you come together it is not for the better but for the worse.18For, in the first place, when you come together as a church, I hear that there are divisions among you. And I believe it in part,[5] (1 Kor 1,10; 1 Kor 3,3)19for there must be factions among you in order that those who are genuine among you may be recognized. (5 Mos 13,3; Matt 18,7; Luk 17,1; Apg 20,30; 1 Tim 4,1; 2 Pet 2,1; 1 Joh 2,19)20When you come together, it is not the Lord’s supper that you eat.21For in eating, each one goes ahead with his own meal. One goes hungry, another gets drunk. (2 Pet 2,13; Jud 1,12)22What! Do you not have houses to eat and drink in? Or do you despise the church of God and humiliate those who have nothing? What shall I say to you? Shall I commend you in this? No, I will not. (Ordsp 17,5; Apg 20,28; Jak 2,6)23For I received from the Lord what I also delivered to you, that the Lord Jesus on the night when he was betrayed took bread, (Matt 26,26; Mark 14,22; Luk 22,19; 1 Kor 15,3; Gal 1,12)24and when he had given thanks, he broke it, and said, “This is my body, which is for[6] you. Do this in remembrance of me.”[7]25In the same way also he took the cup, after supper, saying, “This cup is the new covenant in my blood. Do this, as often as you drink it, in remembrance of me.”26For as often as you eat this bread and drink the cup, you proclaim the Lord’s death until he comes. (Joh 21,22)27Whoever, therefore, eats the bread or drinks the cup of the Lord in an unworthy manner will be guilty concerning the body and blood of the Lord. (4 Mos 9,10; 4 Mos 9,13; Joh 6,51; Joh 6,53; Joh 13,27)28Let a person examine himself, then, and so eat of the bread and drink of the cup. (2 Kor 13,5; Gal 6,4)29For anyone who eats and drinks without discerning the body eats and drinks judgment on himself.30That is why many of you are weak and ill, and some have died.[8] (Matt 27,52)31But if we judged[9] ourselves truly, we would not be judged. (1 Joh 1,9)32But when we are judged by the Lord, we are disciplined[10] so that we may not be condemned along with the world. (Ordsp 3,11; Rom 5,16)33So then, my brothers,[11] when you come together to eat, wait for[12] one another—34if anyone is hungry, let him eat at home—so that when you come together it will not be for judgment. About the other things I will give directions when I come. (1 Kor 4,19; 1 Kor 7,17; 1 Kor 11,21; 1 Kor 11,22; Tit 1,5)