Matteus 27

En Levende Bok

fra Biblica
1 Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet.2 De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.[1]3 Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa:4 ”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.” ”Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de. ”Det er vel ditt problem.”5 Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg.6 Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa: ”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven[2] forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.”7 Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem.8 Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt ”Blodåkeren”.9 Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia: ”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk,10 og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”[3]11 Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham: ”Er du jødenes konge?” Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”12 Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus.13 ”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus.14 Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål.15 Ved påskehøytiden[4] brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri.16 Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas[5].17 Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem: ”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?”18 Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.19 Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham: ”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.”20 Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept.21 Da Pilatus for andre gangen spurte: ”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket: ”Barabbas!”22 ”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus. ”Få han spikret fast på et kors!” skrek de.23 ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus. Da ropte de enda høyere: ”Få ham spikret fast på et kors!”24 Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa: ”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”25 Folket skrek tilbake: ”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”[6]26 Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.27 De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen.28 De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød[7] soldatkappe.29 Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han. ”Leve jødenes konge!” ropte de.30 De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.31 Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.32 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne[8], som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus.33 Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen,34 ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus.[9] Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det.35 Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning.36 Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham.37 Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød: ”Dette er Jesus, jødenes konge”.38 Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han.39 De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa:40 ”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!”41 Øversteprestene, de skriftlærde[10] og folkets ledere moret seg på hans bekostning.42 ”Han var god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham!43 Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham.[11] Han har jo sagt at han er Guds sønn.”44 På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.45 Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre.46 Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”[12]47 Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia[13].48 En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke.49 Men de andre sa: ”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”50 Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste.51 Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste[14] rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at52 gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen.53 De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange.54 Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn.”55 Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham.56 Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes.57 På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus.58 Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham.59 Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy60 og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet.61 Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven.62 Neste dag, som var hviledagen[15], kom øversteprestene og fariseerne[16] til Pilatus63 og sa: ”Vi har kommet i tanker om at denne løgneren en gang sa at han skulle bli levende igjen etter tre[17] dager.64 Gi derfor befaling om at graven blir bevoktet i tre dager, slik at disiplene ikke kommer og stjeler kroppen og etterpå sier til alle at han har stått opp fra de døde. For da vil vi få et enda større problem å hanskes med.”65 Pilatus svarte: ”Jeg skal gi dere vakter. Så kan dere bevokte graven så godt dere kan.”66 De gikk av sted og forseglet graven og plasserte vakter for å beskytte den fra inngrep utenfra.

Matteus 27

Schlachter 2000

fra Genfer Bibelgesellschaft
1 Als es aber Morgen geworden war, hielten alle obersten Priester und die Ältesten des Volkes einen Rat gegen Jesus, um ihn zu töten. (Matt 26,3; Matt 26,66)2 Und sie banden ihn, führten ihn ab und lieferten ihn dem Statthalter[1] Pontius Pilatus aus. (Matt 20,19; Luk 3,1; Apg 3,13; Apg 13,28)3 Als nun Judas, der ihn verraten hatte, sah, dass er verurteilt war, reute es ihn; und er brachte die 30 Silberlinge den obersten Priestern und den Ältesten zurück (Matt 26,15; Matt 27,5; 2 Kor 7,10)4 und sprach: Ich habe gesündigt, dass ich unschuldiges Blut verraten habe! Sie aber sprachen: Was geht das uns an? Da sieh du zu! (1 Mos 42,22; Matt 23,35; Matt 27,24)5 Da warf er die Silberlinge im Tempel hin und machte sich davon, ging hin und erhängte sich. (2 Sam 17,23; Sal 55,24)6 Die obersten Priester aber nahmen die Silberlinge und sprachen: Wir dürfen sie nicht in den Opferkasten legen, weil es Blutgeld ist! (Matt 23,24)7 Nachdem sie aber Rat gehalten hatten, kauften sie dafür den Acker des Töpfers als Begräbnisstätte für die Fremdlinge. (Matt 12,14; Matt 22,15; Matt 26,4; Matt 28,12)8 Daher wird jener Acker »Blutacker« genannt bis zum heutigen Tag.9 Da wurde erfüllt, was durch den Propheten Jeremia gesagt ist, der spricht: »Und sie nahmen die 30 Silberlinge, den Wert dessen, der geschätzt wurde, den die Kinder Israels geschätzt hatten, (Sak 11,13; Matt 26,56)10 und gaben sie für den Acker des Töpfers, wie der Herr mir befohlen hatte.«11 Jesus aber stand vor dem Statthalter; und der Statthalter fragte ihn und sprach: Bist du der König der Juden? Jesus sprach zu ihm: Du sagst es! (Matt 2,2; Joh 19,19; 1 Tim 6,13)12 Und als er von den obersten Priestern und den Ältesten verklagt wurde, antwortete er nichts. (Matt 26,62)13 Da sprach Pilatus zu ihm: Hörst du nicht, was sie alles gegen dich aussagen? (Joh 19,10)14 Und er antwortete ihm auch nicht auf ein einziges Wort, sodass der Statthalter sich sehr verwunderte. (Job 17,9; Klag 3,28; Luk 23,9)15 Aber anlässlich des Festes pflegte der Statthalter der Volksmenge einen Gefangenen freizugeben, welchen sie wollten.16 Sie hatten aber damals einen berüchtigten Gefangenen namens Barabbas.17 Als sie nun versammelt waren, sprach Pilatus zu ihnen: Welchen wollt ihr, dass ich euch freilasse, Barabbas oder Jesus, den man Christus nennt?18 Denn er wusste, dass sie ihn aus Neid ausgeliefert hatten. (Joh 11,47; 1 Joh 3,12)19 Als er aber auf dem Richterstuhl saß, sandte seine Frau zu ihm und ließ ihm sagen: Habe du nichts zu schaffen mit diesem Gerechten; denn ich habe heute im Traum seinetwegen viel gelitten! (Job 7,14; Job 33,15; Matt 2,12; Joh 19,13; Apg 3,14; Apg 25,6; Jak 5,6)20 Aber die obersten Priester und die Ältesten überredeten die Volksmenge, den Barabbas zu erbitten, Jesus aber umbringen zu lassen. (Apg 3,14)21 Der Statthalter aber antwortete und sprach zu ihnen: Welchen von diesen beiden wollt ihr, dass ich euch freilasse? Sie sprachen: Den Barabbas!22 Pilatus spricht zu ihnen: Was soll ich denn mit Jesus tun, den man Christus nennt? Sie sprachen alle zu ihm: Kreuzige ihn! (Apg 13,28)23 Da sagte der Statthalter: Was hat er denn Böses getan? Sie aber schrien noch viel mehr und sprachen: Kreuzige ihn! (Luk 23,41; Joh 8,46; Joh 14,30)24 Als nun Pilatus sah, dass er nichts ausrichtete, sondern dass vielmehr ein Aufruhr entstand, nahm er Wasser und wusch sich vor der Volksmenge die Hände und sprach: Ich bin unschuldig an dem Blut dieses Gerechten; seht ihr zu! (5 Mos 21,6; Jer 2,22; Matt 27,19)25 Und das ganze Volk antwortete und sprach: Sein Blut komme über uns und über unsere Kinder! (3 Mos 19,10; Jos 2,19; Klag 5,7; Matt 23,35; Apg 5,28)26 Da gab er ihnen den Barabbas frei; Jesus aber ließ er geißeln und übergab ihn zur Kreuzigung. (Jes 50,6; Matt 20,19)27 Da nahmen die Kriegsknechte des Statthalters Jesus in das Prätorium und versammelten die ganze Schar um ihn.[2] (Joh 18,28)28 Und sie zogen ihn aus und legten ihm einen Purpurmantel um29 und flochten eine Krone aus Dornen, setzten sie auf sein Haupt, gaben ihm ein Rohr in die rechte Hand und beugten vor ihm die Knie, verspotteten ihn und sprachen: Sei gegrüßt, König der Juden! (Sal 69,21)30 Dann spuckten sie ihn an und nahmen das Rohr und schlugen ihn auf das Haupt. (Mi 4,14; Matt 26,67; 2 Kor 12,10; Hebr 13,13)31 Und nachdem sie ihn verspottet hatten, zogen sie ihm den Mantel aus und legten ihm seine Kleider an. Und sie führten ihn ab, um ihn zu kreuzigen. (Jes 53,7)32 Als sie aber hinauszogen, fanden sie einen Mann von Kyrene namens Simon; den zwangen sie, ihm das Kreuz zu tragen. (Matt 21,39; Hebr 13,12)33 Und als sie an den Platz kamen, den man Golgatha nennt, das heißt »Schädelstätte«,34 gaben sie ihm Essig mit Galle vermischt zu trinken; und als er es gekostet hatte, wollte er nicht trinken. (Sal 69,22)35 Nachdem sie ihn nun gekreuzigt hatten, teilten sie seine Kleider unter sich und warfen das Los, damit erfüllt würde, was durch den Propheten gesagt ist: »Sie haben meine Kleider unter sich geteilt, und das Los über mein Gewand geworfen«.[3] (Sal 22,19; Joh 3,14; Gal 3,13; Fil 2,8)36 Und sie saßen dort und bewachten ihn.37 Und sie befestigten über seinem Haupt die Inschrift seiner Schuld: »Dies ist Jesus, der König der Juden«. (Matt 27,11; Matt 27,29; Joh 19,19)38 Dann wurden mit ihm zwei Räuber gekreuzigt, einer zur Rechten, der andere zur Linken. (Jes 53,12)39 Aber die Vorübergehenden lästerten ihn, schüttelten den Kopf (Sal 22,8; Sal 109,25; Klag 1,12)40 und sprachen: Der du den Tempel zerstörst und in drei Tagen aufbaust, rette dich selbst! Wenn du Gottes Sohn bist, so steige vom Kreuz herab! (Matt 4,3; Matt 4,6; Matt 26,61; Matt 26,63; Matt 27,43)41 Gleicherweise spotteten aber auch die obersten Priester samt den Schriftgelehrten und Ältesten und sprachen:42 Andere hat er gerettet, sich selbst kann er nicht retten! Ist er der König Israels, so steige er nun vom Kreuz herab, und wir wollen ihm glauben! (Matt 26,53; Luk 4,23; Luk 23,2; Joh 1,49; Joh 10,11; Joh 10,18; 1 Kor 1,18)43 Er hat auf Gott vertraut; der befreie ihn jetzt, wenn er Lust an ihm hat; denn er hat ja gesagt: Ich bin Gottes Sohn! (Matt 27,40; Joh 5,17; Joh 10,30; Joh 10,36)44 Ebenso schmähten ihn auch die Räuber, die mit ihm gekreuzigt waren.45 Aber von der sechsten Stunde an kam eine Finsternis über das ganze Land bis zur neunten Stunde. (Am 8,9; Åp 8,12)46 Und um die neunte Stunde rief Jesus mit lauter Stimme: Eli, Eli, lama sabachthani, das heißt: »Mein Gott, mein Gott, warum hast du mich verlassen?«[4] (Sal 22,2; Jes 53,10; Jes 54,7)47 Etliche der Anwesenden sprachen, als sie es hörten: Der ruft den Elia!48 Und sogleich lief einer von ihnen, nahm einen Schwamm, füllte ihn mit Essig, steckte ihn auf ein Rohr und gab ihm zu trinken. (Rut 2,14; Sal 69,21)49 Die Übrigen aber sprachen: Halt, lasst uns sehen, ob Elia kommt, um ihn zu retten!50 Jesus aber schrie nochmals mit lauter Stimme und gab den Geist auf. (Joh 10,18)51 Und siehe, der Vorhang im Tempel riss von oben bis unten entzwei, und die Erde erbebte, und die Felsen spalteten sich. (2 Mos 26,31)52 Und die Gräber öffneten sich, und viele Leiber der entschlafenen Heiligen wurden auferweckt (Joh 5,28)53 und gingen aus den Gräbern hervor nach seiner Auferstehung und kamen in die heilige Stadt und erschienen vielen. (1 Kor 15,20; 1 Tess 4,14)54 Als aber der Hauptmann und die, welche mit ihm Jesus bewachten, das Erdbeben sahen und was da geschah, fürchteten sie sich sehr und sprachen: Wahrhaftig, dieser war Gottes Sohn! (Matt 3,17; Matt 17,5; Joh 3,16; Rom 1,3; 1 Joh 4,9)55 Es waren aber dort viele Frauen, die von ferne zusahen, welche Jesus von Galiläa her gefolgt waren und ihm gedient hatten; (Sal 38,12; Luk 8,2; Joh 19,25)56 unter ihnen waren Maria Magdalena und Maria, die Mutter des Jakobus und Joses, und die Mutter der Söhne des Zebedäus. (Joh 20,1)57 Als es nun Abend geworden war, kam ein reicher Mann von Arimathia namens Joseph, der auch ein Jünger Jesu geworden war.58 Dieser ging zu Pilatus und bat um den Leib Jesu. Da befahl Pilatus, dass ihm der Leib gegeben werde.59 Und Joseph nahm den Leib, wickelte ihn in reine Leinwand60 und legte ihn in sein neues Grab, das er im Felsen hatte aushauen lassen; und er wälzte einen großen Stein vor den Eingang des Grabes und ging davon. (Jes 22,16; Jes 53,9; Mark 16,4; Apg 13,29)61 Es waren aber dort Maria Magdalena und die andere Maria, die saßen dem Grab gegenüber. (Matt 27,56)62 Am anderen Tag nun, der auf den Rüsttag folgt, versammelten sich die obersten Priester und die Pharisäer bei Pilatus (Joh 19,31)63 und sprachen: Herr, wir erinnern uns, dass dieser Verführer sprach, als er noch lebte: Nach drei Tagen werde ich auferstehen. (Matt 12,40; Matt 16,21; Matt 17,23; Matt 20,19; Matt 27,64; Joh 7,12; Joh 7,47; Apg 3,17)64 So befiehl nun, dass das Grab sicher bewacht wird bis zum dritten Tag, damit nicht etwa seine Jünger in der Nacht kommen, ihn stehlen und zum Volk sagen: Er ist aus den Toten auferstanden!, und der letzte Betrug schlimmer wird als der erste. (Matt 28,13)65 Pilatus aber sprach zu ihnen: Ihr sollt eine Wache haben! Geht hin und bewacht es, so gut ihr könnt!66 Da gingen sie hin, versiegelten den Stein und bewachten das Grab mit der Wache. (Ordsp 21,30; Dan 6,17; Matt 22,29; Matt 27,65; Matt 28,4; Matt 28,11)