Markus 1

En Levende Bok

fra Biblica
1 Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus[1], den lovede kongen, Guds sønn.2 Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev: ”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.[2]3 En stemme roper i ødemarken: ’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham![3] ’ ”4 Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe.5 Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.6 Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.7 Han talte til folket og sa: ”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.[4]8 Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”9 Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes.10 Da Jesus steg opp av vannet, fikk han[5] se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due.11 En stemme fra himmelen sa: ”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”12-13 Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene[6], og englene tjente ham.14 Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.15 Han sa: ”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[7] Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”16 En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.17 Jesus ropte: ”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!”18 De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.19 Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine.20 Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.21 Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag[8], gikk de til synagogen[9] der Jesus underviste folket.22 Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde[10].23 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus:24 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”25 Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa: ”Ti! Far ut av ham!”26 Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.27 Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål: ”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”28 Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.29 Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.30 Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus.31 Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.32 På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte.33 Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren.34 Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.35 Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.36 Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham.37 Da de hadde funnet ham sa de: ”Alle spør etter deg.”38 Men han svarte: ”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”39 I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene[11] og drev ut mange onde ånder.40 En gang kom en spedalsk[12] mann og falt ned på kne for ham og ba: ”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”41 Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!”42 Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk.43 Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham:44 ”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi.[13] Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.”45 Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.

Markus 1

Schlachter 2000

fra Genfer Bibelgesellschaft
1 Anfang des Evangeliums[1] von Jesus Christus[2], dem Sohn Gottes. (Matt 1,16; Joh 20,31; Rom 1,4; Hebr 1,1)2 Wie geschrieben steht in den Propheten: »Siehe, ich sende meinen Boten vor deinem Angesicht her, der deinen Weg vor dir bereiten wird.« (Mal 3,1; Luk 1,17; Luk 1,76; Luk 7,27)3 »Die Stimme eines Rufenden [ertönt] in der Wüste: Bereitet den Weg des Herrn, macht seine Pfade eben!«[3] (Jes 40,3; Mal 3,1; Joh 1,23; Joh 1,31)4 So begann Johannes in der Wüste, taufte und verkündigte eine Taufe der Buße[4] zur Vergebung der Sünden. (Matt 3,11; Apg 3,19)5 Und es ging zu ihm hinaus das ganze Land Judäa und die Bewohner von Jerusalem, und es wurden von ihm alle im Jordan getauft, die ihre Sünden bekannten. (Sal 32,5; Ordsp 28,13; Apg 2,37; 1 Joh 1,9)6 Johannes aber war bekleidet mit Kamelhaaren und trug einen ledernen Gürtel um seine Lenden, und er aß Heuschrecken und wilden Honig. (3 Mos 11,22; Dom 14,8; 1 Sam 14,25; 2 Kong 1,8; Sal 81,17)7 Und er verkündigte und sprach: Es kommt einer nach mir, der stärker ist als ich, und ich bin nicht würdig, ihm gebückt seinen Schuhriemen zu lösen. (Joh 3,31)8 Ich habe euch mit Wasser getauft; er aber wird euch mit Heiligem Geist taufen. (Joel 3,1; Joh 1,33; 1 Kor 12,13)9 Und es geschah in jenen Tagen, dass Jesus von Nazareth in Galiläa kam und sich von Johannes im Jordan taufen ließ. (Matt 2,23; Joh 7,41; Joh 7,52)10 Und sogleich, als er aus dem Wasser stieg, sah er den Himmel zerrissen und den Geist wie eine Taube auf ihn herabsteigen. (Joh 1,32; Joh 3,34)11 Und eine Stimme ertönte aus dem Himmel: Du bist mein geliebter Sohn, an dem ich Wohlgefallen habe! (Jes 42,1; 2 Pet 1,17)12 Und sogleich treibt ihn der Geist in die Wüste hinaus. (Luk 4,1)13 Und er war 40 Tage dort in der Wüste und wurde von dem Satan versucht; und er war bei den wilden Tieren, und die Engel dienten ihm. (Luk 22,43; Joh 8,29; Hebr 2,18)14 Nachdem aber Johannes gefangen genommen worden war, kam Jesus nach Galiläa und verkündigte das Evangelium vom Reich Gottes (Jes 61,1; Matt 4,17; Luk 8,1)15 und sprach: Die Zeit ist erfüllt, und das Reich Gottes ist nahe. Tut Buße[5] und glaubt an das Evangelium! (Gal 4,4; Ef 1,10)16 Als er aber am See von Galiläa[6] entlangging, sah er Simon und dessen Bruder Andreas; die warfen das Netz aus im See, denn sie waren Fischer.17 Und Jesus sprach zu ihnen: Folgt mir nach, und ich will euch zu Menschenfischern machen! (Mark 2,14; Mark 8,34; Luk 5,10)18 Da verließen sie sogleich ihre Netze und folgten ihm nach. (Mark 10,28; Fil 3,8)19 Und als er von dort ein wenig weiterging, sah er Jakobus, den Sohn des Zebedäus, und seinen Bruder Johannes, die auch im Schiff waren und die Netze flickten. (Mark 3,17)20 Und sogleich berief er sie; und sie ließen ihren Vater Zebedäus samt den Tagelöhnern im Schiff und folgten ihm nach. (Matt 10,37)21 Und sie begaben sich nach Kapernaum; und er ging am Sabbat sogleich in die Synagoge und lehrte. (Ordsp 15,2; Ordsp 15,7; Dan 12,3; Matt 4,13; Luk 4,23)22 Und sie erstaunten über seine Lehre; denn er lehrte sie wie einer, der Vollmacht hat, und nicht wie die Schriftgelehrten. (Jer 23,39; Matt 7,29)23 Und es war in ihrer Synagoge ein Mensch mit einem unreinen Geist, der schrie (Matt 8,16)24 und sprach: Lass ab! Was haben wir mit dir zu tun, Jesus, du Nazarener? Bist du gekommen, um uns zu verderben? Ich weiß, wer du bist: der Heilige Gottes! (2 Krøn 35,21; Matt 8,29; Joh 3,17; Joh 6,69; Apg 3,14; Jak 2,19)25 Aber Jesus befahl ihm und sprach: Verstumme und fahre aus von ihm!26 Da zerrte ihn der unreine Geist hin und her, schrie mit lauter Stimme und fuhr von ihm aus. (Luk 9,39)27 Und sie erstaunten alle, sodass sie sich untereinander fragten und sprachen: Was ist das? Was für eine neue Lehre ist dies? Mit Vollmacht gebietet er auch den unreinen Geistern, und sie gehorchen ihm! (Matt 9,33)28 Und das Gerücht von ihm verbreitete sich sogleich in das ganze umliegende Gebiet von Galiläa.29 Und sogleich verließen sie die Synagoge und gingen mit Jakobus und Johannes in das Haus des Simon und Andreas.30 Simons Schwiegermutter aber lag krank am Fieber danieder, und sogleich sagten sie ihm von ihr. (Jak 5,14)31 Und er trat hinzu, ergriff ihre Hand und richtete sie auf; und das Fieber verließ sie sogleich, und sie diente ihnen. (Luk 8,2; Joh 12,26)32 Als es aber Abend geworden und die Sonne untergegangen war, brachten sie alle Kranken und Besessenen zu ihm. (Matt 4,24)33 Und die ganze Stadt war vor der Tür versammelt. (Mark 1,5; Apg 13,44)34 Und er heilte viele, die an mancherlei Krankheiten litten, und trieb viele Dämonen aus und ließ die Dämonen nicht reden, denn sie kannten ihn. (Mark 1,24; Mark 3,12; Apg 16,16; Jak 2,18)35 Und am Morgen, als es noch sehr dunkel war, stand er auf, ging hinaus an einen einsamen Ort und betete dort. (Sal 5,4; Mark 6,46; Luk 9,18; Luk 9,28)36 Und es folgten ihm Simon und die, welche bei ihm waren;37 und als sie ihn gefunden hatten, sprachen sie zu ihm: Jedermann sucht dich!38 Und er spricht zu ihnen: Lasst uns in die umliegenden Orte gehen, damit ich auch dort verkündige; denn dazu bin ich gekommen! (Jes 61,1; Mark 10,45; Joh 18,37)39 Und er verkündigte in ihren Synagogen in ganz Galiläa und trieb die Dämonen aus. (Mark 1,14; Mark 1,21)40 Und es kam ein Aussätziger zu ihm, bat ihn, fiel vor ihm auf die Knie und sprach zu ihm: Wenn du willst, kannst du mich reinigen!41 Da erbarmte sich Jesus über ihn, streckte die Hand aus, rührte ihn an und sprach zu ihm: Ich will; sei gereinigt! (3 Mos 13,44; Luk 7,13; 1 Tim 2,4)42 Und während er redete, wich der Aussatz sogleich von ihm, und er wurde rein. (Sal 33,9; Joh 15,3; Apg 15,9)43 Und er ermahnte ihn ernstlich und schickte ihn sogleich fort44 und sprach zu ihm: Hab acht, sage niemand etwas; sondern geh hin, zeige dich dem Priester und opfere für deine Reinigung, was Mose befohlen hat, ihnen zum Zeugnis! (3 Mos 14,1; Matt 5,16; Matt 9,30; Matt 12,16)45 Er aber ging und fing an, es vielfach zu verkündigen, und breitete die Sache überall aus, sodass Jesus nicht mehr öffentlich in eine Stadt hineingehen konnte, sondern er war draußen an einsamen Orten; und sie kamen von allen Seiten zu ihm. (Sal 66,16; Fork 3,7; Mark 5,20; Luk 19,40; Hebr 13,15)