1Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus[1], den lovede kongen, Guds sønn.2Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev: ”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.[2]3En stemme roper i ødemarken: ’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham![3] ’ ”4Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe.5Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.6Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.7Han talte til folket og sa: ”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.[4]8Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”
Jesus blir døpt
9Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes.10Da Jesus steg opp av vannet, fikk han[5] se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due.11En stemme fra himmelen sa: ”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”12-13Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene[6], og englene tjente ham.
Jesus blir fristet av Satan Jesus taler til folket i Galilea
14Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.15Han sa: ”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[7] Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”
De første disiplene
16En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.17Jesus ropte: ”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!”18De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.19Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine.20Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.
Jesus underviser med autoritet
21Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag[8], gikk de til synagogen[9] der Jesus underviste folket.22Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde[10].23I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus:24”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”25Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa: ”Ti! Far ut av ham!”26Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.27Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål: ”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”28Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.
Jesus helbreder svigermoren til Simon
29Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.30Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus.31Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.32På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte.33Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren.34Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.
Jesus taler til folket i Galilea
35Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.36Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham.37Da de hadde funnet ham sa de: ”Alle spør etter deg.”38Men han svarte: ”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”39I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene[11] og drev ut mange onde ånder.
Jesus helbreder en spedalsk mann
40En gang kom en spedalsk[12] mann og falt ned på kne for ham og ba: ”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”41Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!”42Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk.43Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham:44”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi.[13] Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.”45Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.
1Anfang des Evangeliums[1] von Jesus Christus[2], dem Sohn Gottes. (Matt 1,16; Joh 20,31; Rom 1,4; Hebr 1,1)2Wie geschrieben steht in den Propheten: »Siehe, ich sende meinen Boten vor deinem Angesicht her, der deinen Weg vor dir bereiten wird.« (Mal 3,1; Luk 1,17; Luk 1,76; Luk 7,27)3»Die Stimme eines Rufenden [ertönt] in der Wüste: Bereitet den Weg des Herrn, macht seine Pfade eben!«[3] (Jes 40,3; Mal 3,1; Joh 1,23; Joh 1,31)4So begann Johannes in der Wüste, taufte und verkündigte eine Taufe der Buße[4] zur Vergebung der Sünden. (Matt 3,11; Apg 3,19)5Und es ging zu ihm hinaus das ganze Land Judäa und die Bewohner von Jerusalem, und es wurden von ihm alle im Jordan getauft, die ihre Sünden bekannten. (Sal 32,5; Ordsp 28,13; Apg 2,37; 1 Joh 1,9)6Johannes aber war bekleidet mit Kamelhaaren und trug einen ledernen Gürtel um seine Lenden, und er aß Heuschrecken und wilden Honig. (3 Mos 11,22; Dom 14,8; 1 Sam 14,25; 2 Kong 1,8; Sal 81,17)7Und er verkündigte und sprach: Es kommt einer nach mir, der stärker ist als ich, und ich bin nicht würdig, ihm gebückt seinen Schuhriemen zu lösen. (Joh 3,31)8Ich habe euch mit Wasser getauft; er aber wird euch mit Heiligem Geist taufen. (Joel 3,1; Joh 1,33; 1 Kor 12,13)
Die Taufe Jesu Christi und die Versuchung in der Wüste
9Und es geschah in jenen Tagen, dass Jesus von Nazareth in Galiläa kam und sich von Johannes im Jordan taufen ließ. (Matt 2,23; Joh 7,41; Joh 7,52)10Und sogleich, als er aus dem Wasser stieg, sah er den Himmel zerrissen und den Geist wie eine Taube auf ihn herabsteigen. (Joh 1,32; Joh 3,34)11Und eine Stimme ertönte aus dem Himmel: Du bist mein geliebter Sohn, an dem ich Wohlgefallen habe! (Jes 42,1; 2 Pet 1,17)12Und sogleich treibt ihn der Geist in die Wüste hinaus. (Luk 4,1)13Und er war 40 Tage dort in der Wüste und wurde von dem Satan versucht; und er war bei den wilden Tieren, und die Engel dienten ihm. (Luk 22,43; Joh 8,29; Hebr 2,18)
Der Beginn des Wirkens Jesu in Galiläa
14Nachdem aber Johannes gefangen genommen worden war, kam Jesus nach Galiläa und verkündigte das Evangelium vom Reich Gottes (Jes 61,1; Matt 4,17; Luk 8,1)15und sprach: Die Zeit ist erfüllt, und das Reich Gottes ist nahe. Tut Buße[5] und glaubt an das Evangelium! (Gal 4,4; Ef 1,10)
Die Berufung der ersten Jünger
16Als er aber am See von Galiläa[6] entlangging, sah er Simon und dessen Bruder Andreas; die warfen das Netz aus im See, denn sie waren Fischer.17Und Jesus sprach zu ihnen: Folgt mir nach, und ich will euch zu Menschenfischern machen! (Mark 2,14; Mark 8,34; Luk 5,10)18Da verließen sie sogleich ihre Netze und folgten ihm nach. (Mark 10,28; Fil 3,8)19Und als er von dort ein wenig weiterging, sah er Jakobus, den Sohn des Zebedäus, und seinen Bruder Johannes, die auch im Schiff waren und die Netze flickten. (Mark 3,17)20Und sogleich berief er sie; und sie ließen ihren Vater Zebedäus samt den Tagelöhnern im Schiff und folgten ihm nach. (Matt 10,37)
Jesus treibt in Kapernaum einen unreinen Geist aus
21Und sie begaben sich nach Kapernaum; und er ging am Sabbat sogleich in die Synagoge und lehrte. (Ordsp 15,2; Ordsp 15,7; Dan 12,3; Matt 4,13; Luk 4,23)22Und sie erstaunten über seine Lehre; denn er lehrte sie wie einer, der Vollmacht hat, und nicht wie die Schriftgelehrten. (Jer 23,39; Matt 7,29)23Und es war in ihrer Synagoge ein Mensch mit einem unreinen Geist, der schrie (Matt 8,16)24und sprach: Lass ab! Was haben wir mit dir zu tun, Jesus, du Nazarener? Bist du gekommen, um uns zu verderben? Ich weiß, wer du bist: der Heilige Gottes! (2 Krøn 35,21; Matt 8,29; Joh 3,17; Joh 6,69; Apg 3,14; Jak 2,19)25Aber Jesus befahl ihm und sprach: Verstumme und fahre aus von ihm!26Da zerrte ihn der unreine Geist hin und her, schrie mit lauter Stimme und fuhr von ihm aus. (Luk 9,39)27Und sie erstaunten alle, sodass sie sich untereinander fragten und sprachen: Was ist das? Was für eine neue Lehre ist dies? Mit Vollmacht gebietet er auch den unreinen Geistern, und sie gehorchen ihm! (Matt 9,33)28Und das Gerücht von ihm verbreitete sich sogleich in das ganze umliegende Gebiet von Galiläa.
Die Heilung der Schwiegermutter des Petrus und anderer Kranker
29Und sogleich verließen sie die Synagoge und gingen mit Jakobus und Johannes in das Haus des Simon und Andreas.30Simons Schwiegermutter aber lag krank am Fieber danieder, und sogleich sagten sie ihm von ihr. (Jak 5,14)31Und er trat hinzu, ergriff ihre Hand und richtete sie auf; und das Fieber verließ sie sogleich, und sie diente ihnen. (Luk 8,2; Joh 12,26)32Als es aber Abend geworden und die Sonne untergegangen war, brachten sie alle Kranken und Besessenen zu ihm. (Matt 4,24)33Und die ganze Stadt war vor der Tür versammelt. (Mark 1,5; Apg 13,44)34Und er heilte viele, die an mancherlei Krankheiten litten, und trieb viele Dämonen aus und ließ die Dämonen nicht reden, denn sie kannten ihn. (Mark 1,24; Mark 3,12; Apg 16,16; Jak 2,18)35Und am Morgen, als es noch sehr dunkel war, stand er auf, ging hinaus an einen einsamen Ort und betete dort. (Sal 5,4; Mark 6,46; Luk 9,18; Luk 9,28)36Und es folgten ihm Simon und die, welche bei ihm waren;37und als sie ihn gefunden hatten, sprachen sie zu ihm: Jedermann sucht dich!38Und er spricht zu ihnen: Lasst uns in die umliegenden Orte gehen, damit ich auch dort verkündige; denn dazu bin ich gekommen! (Jes 61,1; Mark 10,45; Joh 18,37)39Und er verkündigte in ihren Synagogen in ganz Galiläa und trieb die Dämonen aus. (Mark 1,14; Mark 1,21)
Die Heilung eines Aussätzigen
40Und es kam ein Aussätziger zu ihm, bat ihn, fiel vor ihm auf die Knie und sprach zu ihm: Wenn du willst, kannst du mich reinigen!41Da erbarmte sich Jesus über ihn, streckte die Hand aus, rührte ihn an und sprach zu ihm: Ich will; sei gereinigt! (3 Mos 13,44; Luk 7,13; 1 Tim 2,4)42Und während er redete, wich der Aussatz sogleich von ihm, und er wurde rein. (Sal 33,9; Joh 15,3; Apg 15,9)43Und er ermahnte ihn ernstlich und schickte ihn sogleich fort44und sprach zu ihm: Hab acht, sage niemand etwas; sondern geh hin, zeige dich dem Priester und opfere für deine Reinigung, was Mose befohlen hat, ihnen zum Zeugnis! (3 Mos 14,1; Matt 5,16; Matt 9,30; Matt 12,16)45Er aber ging und fing an, es vielfach zu verkündigen, und breitete die Sache überall aus, sodass Jesus nicht mehr öffentlich in eine Stadt hineingehen konnte, sondern er war draußen an einsamen Orten; und sie kamen von allen Seiten zu ihm. (Sal 66,16; Fork 3,7; Mark 5,20; Luk 19,40; Hebr 13,15)