Lukas 4

En Levende Bok

fra Biblica
1 Da Jesus kom tilbake fra elven Jordan, var han fylt av Guds Hellige Ånd. Ånden førte ham ut i ødemarken.2 Der ble han fristet av djevelen i 40 dager. I hele denne tiden spiste han ingenting, og ble til slutt sulten.3 Da sa djevelen til ham: ”Skap brød av disse steinene, dersom du nå er Guds sønn!”4 Jesus svarte: ”Nei! Det står i Skriften[1]: ’Menneskene lever ikke av brød[2] alene.’ ”5 Da førte djevelen ham opp på et høyt fjell og lot han i et øyeblikk skue ut over alle land i verden.6 Han sa: ”Jeg skal gi deg makten i verden og overdra all herligheten som finnes i den til deg. Alt dette er mitt, og jeg kan gi det til hvem jeg vil.7 Dersom du bare faller ned og tilber meg, skal det bli ditt.”8 Jesus svarte: ”Det står i Skriften: ’Det er Herren, din Gud, du skal tilbe, og bare ham du skal tjene.[3]’ ”9 Da tok djevelen ham med til Jerusalem og stilte han øverst oppe på tempelmuren og sa: ”Hopp ned, dersom du virkelig er Guds sønn!10 Det står i Skriften: ’Gud skal befale sine engler å beskytte deg.11 De skal bære deg på hendene, slik at du ikke skader deg mot noen stein.[4]’ ”12 Jesus svarte: ”Det står også i Skriften: ’Du skal ikke sette Herren, din Gud, på prøve.[5]’ ”13 Da djevelen hadde fristet ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.14 Etter dette vendte Jesus tilbake til Galilea, fylt av Guds Ånd og kraft, og snart snakket folk om ham over alt.15 Han underviste i synagogene[6], og alle hyllet ham.16 Da han kom til Nasaret, byen der han hadde vokst opp, gikk han som vanlig til synagogen$1[7] på hviledagen[8]. Han reiste seg for å lese fra Skriften[9].17 De rakte ham profeten Jesaja sin bok. Han åpnet den og fant det stedet der det står:18 ”Herrens Ånd er over meg, for han har valgt meg ut for å bringe et gledens budskap til de fattige. Han har sendt meg å proklamere frihet for dem som er fanget, for å gi de blinde synet sitt, for å sette fri de diskriminerte19 og rope ut en frelsens tid fra Herren.”[10]20 Så rullet han sammen skriftrullen og leverte den til tjeneren og satte seg ned for å undervise. Alle i synagogen hadde øynene sine vendt mot ham og ventet med spenning på hva han ville si.21 Da forklarte han: ”I dag er dette stedet i Skriften blitt virkelighet, rett for øynene på dere.”22 Alle som lyttet, snakket vel om ham og undret seg over de vidunderlige ordene han bar fram. ”Hvordan kan dette ha seg?” sa de til hverandre. ”Han er jo bare sønnen til Josef.”23 Da sa han: ”Dere vil sikkert minne meg på ordspråket: ’Lege, leg deg selv!’ og sier til meg: ’Gjør de samme miraklene her i hjembyen din som vi har hørt at du gjorde i Kapernaum.’ ”24 Han fortsatte: ”Jeg vet godt at ingen profet som bærer fram Guds budskap, blir akseptert i sin egen hjemby.25 Tenk på profeten Elia. Jeg forsikrer dere at det var mange jødiske enker som trengte hjelp på hans tid, for det hadde ikke regnet på tre og et halvt år, og det var en fryktelig sultekatastrofe i landet.26 Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, men fikk hjelpe en enke i Sarepta nær Sidon[11].[12]27 Tenk også på profeten Elisja, som helbredet syreren Naaman, til tross for at det var mange jødiske spedalske som trengte hjelp.[13]28 Folket i synagogen ble rasende da de hørte dette.29 De stormet opp og drev Jesus ut av byen, helt til kanten av det fjellet som byen var bygget på. De ville dytte ham utfor stupet.30 Men han gikk tvers gjennom folkemassen og dro bort.31 Noe seinere kom Jesus til Kapernaum i Galilea. Der underviste han folket i synagogen[14] på hviledagen[15].32 De var forbløffet over undervisningen hans, for han talte med makt og myndighet.33 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å rope:34 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”35 Men Jesus sa strengt til den onde ånden: ”Ti stille! Far ut av ham!” den onde ånden kastet mannen i gulvet foran øyne på alle og for så ut av ham uten å skade ham.36 Folket i synagogen ble forskrekket og begynte å diskutere seg i mellom: ”Hva er det med ordene til denne mannen? For en makt og myndighet de har! Han befaler de onde åndene å forlate sine offer, og straks farer de ut.”37 Og ryktet om ham spredde seg som en løpeild i hele distriktet.38 Så dro Jesus fra synagogen[16] og gikk hjem til Simon. Svigermoren til Simon lå syk i høy feber, og alle ba at Jesus måtte helbrede henne.39 Da gikk han fram, bøyde seg ned over henne og ga befaling om at feberen skulle forlate henne. Straks ble hun fri feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til gjestene.40 På kvelden, da solen holdt på å gå ned, kom alle i byen med sine syke til Jesus. Han la hendene på hver og en og helbredet de ulike sykdommene.41 Mange ble også satt fri fra onde ånder, og da åndene for ut, ropte de: ”Du er Guds sønn!” Men han snakket strengt og forbød at de skulle si hvem han var, etter som de visste at han var Messias, den lovede kongen.42 Tidlig neste morgen gikk Jesus videre, bort til et øde sted. Folket begynte å lete etter ham over alt. Da de til slutt fant ham, gjorde de alt de kunne, for å overtale ham til å stanse lenger i Kapernaum.43 Men han sa: ”Jeg må også gå til de andre byene for å spre det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk.[17] Det er derfor jeg har blitt sendt ut.”44 Han fortsatte med å tale til folket i synagogene[18] i Judea[19].

Lukas 4

Schlachter 2000

fra Genfer Bibelgesellschaft
1 Jesus aber, voll Heiligen Geistes, kehrte vom Jordan zurück und wurde vom Geist in die Wüste geführt (Jes 11,2; Jes 42,1; Luk 3,22; Luk 4,14; Apg 16,6; Rom 8,14)2 und 40 Tage vom Teufel versucht. Und er aß nichts in jenen Tagen; und zuletzt, als sie zu Ende waren, war er hungrig. (Matt 21,18)3 Und der Teufel sprach zu ihm: Wenn du Gottes Sohn bist, so sprich zu diesem Stein, dass er Brot werde! (Luk 3,22; Joh 1,34)4 Und Jesus antwortete ihm und sprach: Es steht geschrieben: »Der Mensch lebt nicht vom Brot allein, sondern von einem jeglichen Wort Gottes«.[1] (5 Mos 8,3)5 Da führte der Teufel ihn auf einen hohen Berg und zeigte ihm alle Reiche der Welt in einem Augenblick.6 Und der Teufel sprach zu ihm: Dir will ich alle diese Macht und ihre Herrlichkeit geben; denn sie ist mir übergeben, und ich gebe sie, wem ich will. (Joh 14,30; 1 Joh 5,19)7 Wenn du nun vor mir anbetest, so soll alles dir gehören! (Mark 8,36; 1 Joh 2,15)8 Und Jesus antwortete ihm und sprach: Weiche von mir, Satan! Denn es steht geschrieben: »Du sollst den Herrn, deinen Gott, anbeten und ihm allein dienen«.[2] (5 Mos 6,13; 5 Mos 10,20)9 Und er führte ihn nach Jerusalem und stellte ihn auf die Zinne des Tempels und sprach zu ihm: Wenn du der Sohn Gottes bist, so stürze dich von hier hinab; (Matt 8,29; Luk 4,3; Rom 1,4)10 denn es steht geschrieben: »Er wird seinen Engeln deinetwegen Befehl geben, dass sie dich behüten,11 und sie werden dich auf den Händen tragen, damit du deinen Fuß nicht an einen Stein stößt.«[3] (Sal 91,11)12 Und Jesus antwortete und sprach zu ihm: Es ist gesagt: »Du sollst den Herrn, deinen Gott, nicht versuchen!«[4] (5 Mos 6,16)13 Und nachdem der Teufel alle Versuchung vollendet hatte, wich er von ihm eine Zeit lang. (Luk 22,53; Jak 4,7)14 Und Jesus kehrte in der Kraft des Geistes zurück nach Galiläa; und das Gerücht von ihm verbreitete sich durch die ganze umliegende Gegend. (Luk 4,1; Luk 4,18; Joh 4,3; Joh 4,43; Apg 10,37)15 Und er lehrte in ihren Synagogen[5] und wurde von allen gepriesen. (Matt 4,23; Mark 1,39)16 Und er kam nach Nazareth, wo er erzogen worden war, und ging nach seiner Gewohnheit am Sabbattag in die Synagoge und stand auf, um vorzulesen. (Neh 8,4; Matt 2,23; Matt 13,54; Joh 18,20)17 Und es wurde ihm die Buchrolle des Propheten Jesaja gegeben; und als er die Buchrolle aufgerollt hatte, fand er die Stelle, wo geschrieben steht: (Luk 20,42; Apg 7,42; Apg 13,27)18 »Der Geist des Herrn ist auf mir, weil er mich gesalbt hat[6], den Armen frohe Botschaft zu verkünden; er hat mich gesandt, zu heilen, die zerbrochenen Herzens sind, Gefangenen Befreiung zu verkünden und den Blinden, dass sie wieder sehend werden, Zerschlagene in Freiheit zu setzen, (2 Mos 40,13; Sal 146,8; Jes 29,18; Jes 49,9; Jes 58,6; Luk 4,1; Luk 4,43; Joh 8,36; Joh 10,36; Apg 10,38; Rom 16,13)19 um zu verkündigen das angenehme Jahr des Herrn.«[7] (Jes 61,1; Jes 63,4; 2 Kor 6,2)20 Und er rollte die Buchrolle zusammen und gab sie dem Diener wieder und setzte sich, und aller Augen in der Synagoge waren auf ihn gerichtet.21 Er aber fing an, ihnen zu sagen: Heute ist diese Schrift erfüllt vor euren Ohren! (Joh 5,39)22 Und alle gaben ihm Zeugnis und wunderten sich über die Worte der Gnade, die aus seinem Mund kamen, und sprachen: Ist dieser nicht der Sohn Josephs? (Jes 50,4; Matt 13,55; Mark 6,3; Joh 6,42; Joh 7,46)23 Und er sprach zu ihnen: Gewiss werdet ihr mir dieses Sprichwort sagen: Arzt, heile dich selbst! Die großen Taten, von denen wir gehört haben, dass sie in Kapernaum geschahen, tue sie auch hier in deiner Vaterstadt!24 Er sprach aber: Wahrlich, ich sage euch: Kein Prophet ist anerkannt in seinem Vaterland. (Matt 13,57; Joh 4,44)25 In Wahrheit aber sage ich euch: Es waren viele Witwen in den Tagen Elias in Israel, als der Himmel drei Jahre und sechs Monate lang verschlossen war, da eine große Hungersnot entstand im ganzen Land; (1 Kong 17,1; 1 Kong 18,1)26 und zu keiner von ihnen wurde Elia gesandt, sondern nur zu einer Witwe nach Zarpat bei Zidon. (1 Kong 17,9)27 Und viele Aussätzige waren in Israel zur Zeit des Propheten Elisa; aber keiner von ihnen wurde gereinigt, sondern nur Naeman, der Syrer. (2 Kong 5,1)28 Da wurden alle in der Synagoge voll Zorn, als sie dies hörten. (Luk 6,11; Apg 22,22)29 Und sie standen auf und stießen ihn zur Stadt hinaus und führten ihn an den Rand des Berges, auf dem ihre Stadt gebaut war, um ihn hinabzustürzen. (1 Mos 37,20; Sal 37,14)30 Er aber ging mitten durch sie hindurch und zog weiter. (Joh 7,30; Joh 8,20; Joh 8,59; Joh 10,39)31 Und er kam hinab nach Kapernaum, einer Stadt in Galiläa, und lehrte sie am Sabbat. (Matt 4,13; Joh 2,12)32 Und sie waren betroffen über seine Lehre, denn er redete mit Vollmacht. (Jer 23,29; Matt 7,28; Hebr 4,12)33 Und in der Synagoge war ein Mensch, der den Geist eines unreinen Dämonen hatte. Und er schrie mit lauter Stimme34 und sprach: Lass ab! Was haben wir mit dir zu tun, Jesus, du Nazarener? Bist du gekommen, um uns zu verderben? Ich weiß, wer du bist: der Heilige Gottes! (Mark 1,23; Luk 4,41)35 Und Jesus befahl ihm und sprach: Verstumme und fahre aus von ihm! Da warf ihn der Dämon mitten unter sie und fuhr aus von ihm und tat ihm keinen Schaden. (Matt 8,16; Matt 17,18)36 Und ein Entsetzen kam über alle, und sie redeten untereinander und sprachen: Was ist das für ein Wort, dass er mit Vollmacht und Kraft den unreinen Geistern gebietet und sie ausfahren? (Mark 1,27; Luk 10,17; 1 Pet 3,22)37 Und sein Ruf verbreitete sich in alle Orte der umliegenden Gegend. (Matt 9,26; Luk 4,14)38 Und er stand auf und ging aus der Synagoge in das Haus des Simon. Simons Schwiegermutter aber war von einem heftigen Fieber befallen, und sie baten ihn für sie. (Mark 5,22; Luk 7,3)39 Und er trat zu ihr, neigte sich über sie und befahl dem Fieber, und es verließ sie. Und sogleich stand sie auf und diente ihnen. (Matt 8,15; Mark 1,31)40 Als aber die Sonne unterging, brachten alle, die Kranke hatten mit mancherlei Gebrechen, sie zu ihm, und er legte einem jeden von ihnen die Hände auf und heilte sie. (Mark 6,5; Mark 6,54; Luk 13,13)41 Es fuhren auch Dämonen aus von vielen, indem sie schrien und sprachen: Du bist der Christus, der Sohn Gottes! Und er befahl ihnen und ließ sie nicht reden, weil sie wussten, dass er der Christus war. (Mark 3,11; Hebr 13,15)42 Als es aber Tag geworden war, ging er hinaus an einen abgelegenen Ort; und die Volksmenge suchte ihn und kam bis zu ihm, und sie wollten ihn zurückhalten, damit er nicht von ihnen wegginge. (Luk 6,12; Luk 24,29)43 Er aber sprach zu ihnen: Ich muss auch den anderen Städten das Evangelium vom Reich Gottes verkündigen; denn dazu bin ich gesandt. (Luk 4,18; Joh 6,38; Joh 9,4; Rom 15,8)44 Und er verkündigte in den Synagogen von Galiläa. (Matt 4,23)