Lukas 3

En Levende Bok

fra Biblica
1 Tiden var kommet til det femtende regjeringsåret for den romerske keiseren Tiberius. Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip var landsfyrste i Iturea og Trakonitis, og Lysanias hersket over Abilene.2 Annas og Kaifas var øversteprester. På denne tiden kom det et budskap fra Gud til Johannes, sønnen til Sakarja, som levde ute i ødemarken.3 Johannes dro til distriktet nær elven Jordan. Over alt underviste han folket om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de tok avstand fra synden, vendte seg om til Gud og lot seg døpe.4 Dette hadde Gud forutsagt i det profeten Jesaja skrev i sin bok: ”En stemme roper i ødemarkent: ’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!5 Fyll dalene, senk alle fjell og høyder! Rett ut svingene og jevn ut de grunne og steinete veiene!6 Da skal alle mennesker få se Guds frelse.’ ”[1]7 Mennesker i stort antall kom nå til Johannes for å bli døpt. Han talte strengt til dem og sa: ”Ormeyngel! Tror dere at dere kan unnslippe Guds kommende dom?8 Nei, først må dere bevise at dere virkelig har vendt dere bort fra synden ved å gjøre det som er rett og riktig. Innbill dere ikke at dere kan slippe bort ved å tenke: ’Vi er trygge, for vi er jøder, og Abraham er vår stamfar.’ Jeg forsikrer dere at det ikke hjelper. Gud kan forvandle disse steinene her til jøder!9 Dommen henger over hodet på dere, øksen har allerede begynt å hugge i trestammen. Hvert tre som ikke bærer god frukt skal bli hogget ned og kastet på ilden!”10 Da spurte folket: ”Hva vil du at vi skal gjøre?”11 Han svarte: ”Den som har to skjorter, skal gi bort den ene til den som ingen har. Og den av dere som har mat, skal gi til dem som er sultne.”12 Til og med tollere[2] kom for å bli døpt, og de spurte: ”Hvordan kan vi vise at vi har sluttet å synde?”13 ”Gjennom det å være ærlige”, svarte han. ”Krev ikke mer i skatt enn det som de romerske myndighetene har gitt befaling om.”14 ”Og vi da, hva skal vi gjøre?” spurte noen soldater. Johannes svarte: ”Tving ikke til dere penger ved å bruke trusler og vold, men vær fornøyd med den lønnen dere har.”15 Hele folket ventet på at Messias, den lovede kongen, snart skulle komme. Nå spurte de seg om det kunne være Johannes som var oppfyllelsen på det gamle løftet?16 Men Johannes svarte alle: ”Jeg døper dere med vann, men snart kommer en som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å løse opp remmene på sandalene hans.[3] Han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd og ild.17 Det er han som skal dømme verden. Han står ferdig til å skille de onde fra dem som følger Guds vilje, på samme måten som bonden når han skiller agnene fra hveten. Etter at han har renset opp på plassen der de tresker kornet, skal han samle hveten i laden, men agnene skal han brenne opp i en ild som aldri slokner.”18 På mange forskjellige måter formante Johannes folket gjennom budskapet han bar fram.19 Johannes rettet også sterk kritikk mot Herodes, herskeren i Galilea. Særlig for hans forhold til Herodias, som var kona til broren hans, og for alt det andre onde han gjorde.20 Derfor fikk Herodes seinere satt Johannes i fengsel. På denne måten fikk han lagt enda en ny ond gjerning til den lange listen av misgjerninger han fra før av hadde pådratt seg.21 Mye folk kom nå til Johannes for å bli døpt. Jesus kom også og lot seg døpe. Da Jesus etter dåpen sto der og ba, åpnet himmelen seg.22 Synlig senket Guds Hellige Ånd seg ned over ham i form av en due, og en stemme fra himmelen sa: ”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”23-38 Jesus var rundt 30 år da han begynte å undervise folket og gjøre mirakler. Han ble ansett for å være sønnen til Josef. Far til Josef, og forfedrenes hans lenger tilbake hadde denne rekkefølgen: Eli, Mattat, Levi, Melki, Jannai, Josef, Mattatia, Amos, Nahum, Esli, Naggai, Maat, Mattatia, Sjimi, Josek, Joda, Johanan, Resa, Serubabel, Sealtiel, Neri, Melki, Addi, Kosam, Elmadam, Er, Josva, Elieser, Jorim, Mattat, Levi, Simeon, Juda, Josef, Jonam, Eljakim, Melea, Manna, Mattata, Natan, David, Isai, Obed, Boas, Salmon, Naksjon, Amminadab, Admin, Arni, Hesron, Peres, Juda, Jakob, Isak, Abraham, Tarah, Nakor, Serug, Reu, Peleg, Eber, Salah, Kenan, Arpaksad, Sem, Noah, Lamek, Metusalah, Enok, Jered, Mahalael, Kenan, Enosj, Set. Set var sønn til Adam som ble skapt av Gud.

Lukas 3

Schlachter 2000

fra Genfer Bibelgesellschaft
1 Aber im fünfzehnten Jahr der Regierung des Kaisers Tiberius[1], als Pontius Pilatus Statthalter von Judäa war und Herodes[2] Vierfürst von Galiläa, sein Bruder Philippus aber Vierfürst von Ituräa und dem Gebiet von Trachonitis, und Lysanias Vierfürst von Abilene, (Matt 2,22; Matt 14,1; Matt 14,3; Luk 23,6)2 unter den Hohenpriestern Hannas und Kajaphas, da erging das Wort Gottes an Johannes, den Sohn des Zacharias, in der Wüste. (Luk 1,80; Joh 11,49; Joh 18,13; Apg 4,6)3 Und er kam in die ganze Umgegend des Jordan und verkündigte eine Taufe der Buße[3] zur Vergebung der Sünden, (Esek 36,25; Apg 2,38)4 wie geschrieben steht im Buch der Worte des Propheten Jesaja, der spricht: »Die Stimme eines Rufenden [ertönt] in der Wüste: Bereitet den Weg des Herrn, macht seine Pfade eben! (Mal 3,1; Luk 1,76; Luk 7,27)5 Jedes Tal soll ausgefüllt und jeder Berg und Hügel erniedrigt werden, und das Krumme soll gerade und die holprigen Wege eben werden; (Jes 49,11)6 und alles Fleisch wird das Heil Gottes sehen.«[4] (Jes 40,3; Jes 45,22; Jes 52,10; Tit 2,11)7 Er sprach nun zu der Volksmenge, die hinausging, um sich von ihm taufen zu lassen: Schlangenbrut! Wer hat euch unterwiesen, dem kommenden Zorn zu entfliehen?8 So bringt nun Früchte, die der Buße würdig sind! Und fangt nicht an, bei euch selbst zu sagen: Wir haben Abraham zum Vater! Denn ich sage euch: Gott vermag dem Abraham aus diesen Steinen Kinder zu erwecken. (Jes 1,16; Luk 19,9; Joh 8,39; Apg 26,20; Rom 4,16; 2 Kor 7,9; Gal 3,7; Gal 3,29)9 Es ist aber auch schon die Axt an die Wurzel der Bäume gelegt. Jeder Baum nun, der keine gute Frucht bringt, wird abgehauen und ins Feuer geworfen! (Matt 3,10)10 Da fragte ihn die Menge und sprach: Was sollen wir denn tun? (Apg 2,37)11 Und er antwortete und sprach zu ihnen: Wer zwei Hemden hat, gebe dem, der keines hat; und wer Speise hat, der mache es ebenso! (Apg 4,32; 2 Kor 8,14; 1 Joh 3,17)12 Es kamen auch Zöllner[5], um sich taufen zu lassen, und sprachen zu ihm: Meister, was sollen wir tun? (Matt 21,31; Luk 7,29)13 Er sprach zu ihnen: Fordert nicht mehr, als was euch vorgeschrieben ist! (Luk 19,8; 1 Kor 6,9; 1 Tess 4,6)14 Es fragten ihn aber auch Kriegsleute und sprachen: Und was sollen wir tun? Und er sprach zu ihnen: Misshandelt niemand, erhebt keine falsche Anklage und seid zufrieden mit eurem Sold! (3 Mos 19,13; 1 Tim 6,8)15 Da aber das Volk in Erwartung stand und alle in ihren Herzen sich wegen Johannes fragten, ob er vielleicht der Christus sei, (Joh 10,24)16 antwortete Johannes allen und sprach: Ich taufe euch mit Wasser; es kommt aber einer, der stärker ist als ich, und ich bin nicht würdig, ihm seinen Schuhriemen zu lösen; der wird euch mit Heiligem Geist und Feuer taufen. (Matt 3,11; Joh 1,15; Joh 1,27; Joh 3,31; Apg 13,25)17 Er hat die Worfschaufel in seiner Hand, und er wird seine Tenne durch und durch reinigen und den Weizen in seine Scheune sammeln; die Spreu aber wird er mit unauslöschlichem Feuer verbrennen! (Sal 21,10; Jes 47,14; Jes 66,24; Jer 15,7; Matt 13,41)18 Auch mit vielen anderen Ermahnungen verkündigte er dem Volk die frohe Botschaft. (Joh 3,27)19 Der Vierfürst Herodes aber, da er von ihm getadelt wurde wegen Herodias, der Frau seines Bruders Philippus, und wegen all des Bösen, was Herodes tat, (1 Kong 18,17; 2 Krøn 25,16; Matt 14,1)20 fügte zu allem noch das hinzu, dass er den Johannes ins Gefängnis warf. (Matt 11,2; Matt 14,3)21 Es geschah aber, als alles Volk sich taufen ließ und auch Jesus getauft wurde und betete, da tat sich der Himmel auf, (Dan 9,20; Luk 9,28)22 und der Heilige Geist stieg in leiblicher Gestalt wie eine Taube auf ihn herab, und eine Stimme ertönte aus dem Himmel, die sprach: Du bist mein geliebter Sohn; an dir habe ich Wohlgefallen! (Jes 42,1; Matt 17,5; Joh 10,17; 1 Joh 5,9)23 Und Jesus war ungefähr 30 Jahre alt, als er begann; er war, wie man meinte, ein Sohn Josephs, (4 Mos 4,1; Matt 13,55; Luk 4,22; Joh 1,45)24 des Eli, des Matthat, des Levi, des Melchi, des Janna, des Joseph,25 des Mattathias, des Amos, des Nahum, des Esli, des Nangai,26 des Maath, des Mattathias, des Semei, des Joseph, des Juda,27 des Johanan, des Resa, des Serubbabel, des Schealtiel, des Neri,28 des Melchi, des Addi, des Kosam, des Elmodam, des Er,29 des Joses, des Elieser, des Jorim, des Matthat, des Levi,30 des Simeon, des Juda, des Joseph, des Jonan, des Eljakim,31 des Melea, des Mainan, des Mattatha, des Nathan, des David, (2 Sam 5,14)32 des Isai, des Obed, des Boas, des Salmon, des Nachschon, (Rut 4,19; Jes 11,1)33 des Amminadab, des Aram, des Hezron, des Perez, des Juda, (1 Mos 46,12)34 des Jakob, des Isaak, des Abraham, des Terach, des Nahor, (1 Krøn 1,24)35 des Serug, des Regu, des Peleg, des Heber, des Schelach,36 des Kainan, des Arpakschad, des Sem, des Noah, des Lamech, (1 Mos 5,21)37 des Methusalah, des Henoch, des Jared, des Mahalaleel, des Kainan, (1 Mos 5,6)38 des Enosch, des Seth, des Adam, Gottes. (1 Mos 2,7; 1 Mos 5,3; 1 Mos 5,32)