1Dere fikk altså liv da dere begynte å tro på Kristus og ble reist opp sammen med ham. Søk da det som Gud har forberedt til dere i himmelen, der Kristus sitter på Guds høyre side[1] og regjerer.2La tankene være opptatt med det som finnes hos Gud, og ikke det som finnes her på jorden.3Dere har vært død med Kristus og lever nå i fellesskap med Gud. Deres virkelige liv vil ikke bli avdekket før Kristus blir synlig igjen.4Når Kristus kommer igjen og blir synlig for alle, han som er vårt[2] virkelige liv, da skal også dere være sammen med ham. Dere skal ta del i hans herlighet.5Drep derfor det syndige begjæret som forsøker å kontrollere deres jordiske kropper. Hold dere borte fra seksuell løssluppenhet, umoral, onde lyster og skittent begjær. Vær heller ikke gjerrige, for det er å tilbe en avgud.6Gud kommer til å straffe alle som driver med disse tingene.7Også dere henga dere til slikt mens dere hørte denne verden til.8Nå må dere dessuten legge av sinne, dårlig humør, ondskap, uvaner med å forulempe andre og rått snakk.9Lyv ikke for hverandre! Dere har jo kvittet dere med det gamle ego og de dårlige vanene som om det var skitne klær.10I stedet har dere tatt på dere nytt rent tøy, en ny natur, som jevnt og trutt blir fornyet mens dere lærer Gud bedre å kjenne og blir enda mer lik Skaperen.11Når dere nå har fått en ny natur, spiller det ikke lenger noen rolle om dere er jøder eller folk som ikke er jøder[3], om de praktiserer omskjærelse av gutter eller ikke, om de tilhører den ene eller den andre kulturen[4] eller om dere er slaver eller frie. Nei, Jesus Kristus er det eneste som betyr noe. Han lever i oss alle.12Dere har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. Dere er hans, og han elsker dere. Derfor må dere ta på dere en ny fysisk natur: Vis medfølelse og vær vennlige mot hverandre, dere skal erkjenne behovene for hverandre, og møt hverandre med mildhet og tålmodighet.13Bær over med manglene hos hverandre. Tilgi den som har gjort dere noe ondt. Herren Jesus har jo tilgitt dere. Da må også dere tilgi hverandre.14Det viktigste av alt er at dere elsker hverandre, for kjærligheten er det bånd som binder sammen Kristi kropp som er menigheten. Da kan dere leve med hverandre i fullkommen enhet.15La tankene deres bli styrt av den freden som Kristus gir. Gud har innbudt dere til å leve i fred med de andre lemmene i kroppen, det vil si menigheten. Vær alltid takknemlige!16La alt det fantastiske som Kristus underviste om, stadig få påvirke dere. Veiled hverandre på en klok måte. Oppmuntre hverandre ved å synge lovsanger til Gud av et helt hjerte. Ja, syng både nye og gamle sanger for å vise deres takknemlighet.[5]17Hva dere enn sier eller gjør, så skal dere hele tiden tenke på at dere tilhører Herren Jesus. Takk alltid Gud, vår Far, for det som Herren Jesus har gjort for oss.
Råd i forhold til familie og slaver
18Dere gifte kvinner skal sette deres menn foran dere selv. Slik skal det være blant dem som tilhører Herren Jesus.19Dere gifte menn skal vise deres koner kjærlighet og omsorg. Ingen får lov til å være streng og uvennlig mot sin kone.20Dere som er barn skal alltid være lydige mot foreldrene. Da gleder Herren seg.21Dere foreldre skal ikke støtt og stadig kritisere barna deres. Da blir de bare sinte og lei seg og gir opp alt.22Dere som er slaver skal alltid være lydige mot deres jordiske herrer. Pass på at dere gjør det dere skal, også når de ikke ser dere. Vær ærlige og lydige ut fra den dype respekten dere har for Herren Jesus.23Arbeid hardt og med godt humør samme hva dere enn holder på med. Gjør alt som om dere gjorde det for Herren og ikke for mennesker.24Husk på at det er Herren selv som en dag skal lønne dere og la dere få arve alt det gode som finnes hos Gud. Det er Kristus som er deres virkelige Herre og som dere arbeider for.25Den som gjør det som er ondt, vil bli straffet for sine handlinger på dommens dag. Gud gjør ingen forskjell på folk.
Die Stellung des Gläubigen in Christus, sein Trachten und seine Hoffnung
1Wenn ihr nun mit Christus auferweckt worden seid, so sucht das, was droben ist, wo der Christus ist, sitzend zur Rechten Gottes. (Matt 26,64; Apg 7,55; Rom 8,10; Rom 8,34; Gal 2,20; Ef 1,20; Kol 2,12; Hebr 12,2)2Trachtet nach dem, was droben ist, nicht nach dem, was auf Erden ist; (Matt 6,19; Matt 6,33; 1 Joh 2,15)3denn ihr seid gestorben, und euer Leben ist verborgen mit dem Christus in Gott. (Rom 6,11; Gal 2,20)4Wenn der Christus, unser Leben, offenbar werden wird, dann werdet auch ihr mit ihm offenbar werden in Herrlichkeit. (Joh 14,6; Fil 1,21; 1 Joh 3,2)
Ermahnung zu einem heiligen Wandel und zu gegenseitiger Liebe
5Tötet daher eure Glieder, die auf Erden sind: Unzucht, Unreinheit, Leidenschaft, böse Lust und die Habsucht, die Götzendienst ist; (Gal 5,24; Ef 5,3; 1 Tess 4,3; 1 Pet 2,11; 1 Pet 4,1)6um dieser Dinge willen kommt der Zorn Gottes über die Söhne des Ungehorsams; (Joh 3,36; 1 Kor 6,10; Ef 5,6; 1 Tess 4,6)7unter ihnen seid auch ihr einst gewandelt, als ihr in diesen Dingen lebtet. (Tit 3,3)8Jetzt aber legt auch ihr das alles ab — Zorn, Wut, Bosheit, Lästerung, hässliche Redensarten aus eurem Mund. (Ef 4,29; Ef 5,4; Jak 1,21; 1 Pet 2,1)9Lügt einander nicht an, da ihr ja den alten Menschen ausgezogen habt mit seinen Handlungen (3 Mos 19,11; Ef 4,25; Jak 3,14)10und den neuen angezogen habt, der erneuert wird zur Erkenntnis, nach dem Ebenbild dessen, der ihn geschaffen hat; (2 Kor 3,18; Ef 4,24)11wo nicht Grieche noch Jude ist, weder Beschneidung noch Unbeschnittenheit, [noch] Barbar, Skythe, Knecht, Freier — sondern alles und in allen Christus. (Rom 10,12; Gal 3,28; Ef 1,22; Kol 1,13)12So zieht nun an als Gottes Auserwählte, Heilige und Geliebte herzliches Erbarmen, Freundlichkeit, Demut, Sanftmut, Langmut; (Gal 5,22; 1 Tess 1,4; 1 Pet 1,1; 1 Pet 3,8)13ertragt einander und vergebt einander, wenn einer gegen den anderen zu klagen hat; gleichwie Christus euch vergeben hat, so auch ihr. (Ef 4,2; Ef 4,32; 1 Pet 4,8)14Über dies alles aber [zieht] die Liebe [an], die das Band der Vollkommenheit ist. (1 Kor 13,1; 1 Joh 2,10; 1 Joh 4,8; 1 Joh 4,16)15Und der Friede Gottes regiere in euren Herzen; zu diesem seid ihr ja auch berufen in einem Leib; und seid dankbar! (Ef 2,14; Ef 5,20; Fil 4,7; Fil 4,9; Kol 2,7; Kol 4,2; 1 Tess 5,18)16Lasst das Wort des Christus reichlich in euch wohnen in aller Weisheit; lehrt und ermahnt einander und singt mit Psalmen und Lobgesängen und geistlichen Liedern dem Herrn lieblich in eurem Herzen. (2 Mos 15,1; Sal 119,11; Sal 119,105; Jes 24,16; Jes 51,3; Jer 15,16; Matt 26,30; Joh 8,31; Joh 15,5; 1 Kor 14,26; Ef 5,19; Hebr 10,24)17Und was immer ihr tut in Wort oder Werk, das tut alles im Namen des Herrn Jesus und dankt Gott, dem Vater, durch ihn. (Joh 2,5; Apg 3,6; 1 Kor 10,31; Kol 1,12; Jak 4,13)
Gottes Ordnung für Familie und Arbeit
18Ihr Frauen, ordnet euch euren Männern unter, wie sich’s gebührt im Herrn! (Ef 5,22)19Ihr Männer, liebt eure Frauen und seid nicht bitter gegen sie! (Ef 5,25; Ef 5,28)20Ihr Kinder, seid gehorsam euren Eltern in allem, denn das ist dem Herrn wohlgefällig! (Luk 2,51; Ef 6,1)21Ihr Väter, reizt eure Kinder nicht [zum Zorn], damit sie nicht unwillig werden! (Ordsp 3,12; Luk 15,20; Ef 6,4)22Ihr Knechte, gehorcht euren leiblichen Herren in allen Dingen; nicht mit Augendienerei, um den Menschen zu gefallen, sondern in Einfalt des Herzens[1], als solche, die Gott fürchten. (Ef 6,5; 1 Pet 2,18)23Und alles, was ihr tut, das tut von Herzen, als für den Herrn und nicht für Menschen, (2 Krøn 31,21; Sak 7,5; Rom 14,6; Kol 3,17)24da ihr wisst, dass ihr von dem Herrn zum Lohn das Erbe empfangen werdet; denn ihr dient Christus, dem Herrn! (Joh 12,26; Ef 6,7; Åp 22,3)25Wer aber Unrecht tut, der wird empfangen, was er Unrechtes getan hat; und es gilt kein Ansehen der Person. (Luk 3,14; Rom 2,11; 2 Kor 5,10)