1Ved tidenes begynnelse var allerede Ordet[1]. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.2Han var hos Gud allerede ved tidenes begynnelse.3Gud lot ham skape alt som finnes til. Det finnes ikke noe som ikke har blitt skapt av ham.4Alt liv kommer fra ham, og livet hans er lyset for menneskene.5Hans lys skinner i mørket, og mørket kan aldri slokke det.6Gud sendte døperen Johannes7for å fortelle om lyset, slik at alle kunne begynne å tro på grunn av budskapet hans.8Johannes var ikke lyset. Han var bare den som skulle gjøre lyset kjent.9Det sanne lyset, han som er hele menneskehetens lys, skulle nå komme inn i verden.10Men til tross for at Gud hadde betrodd ham å skape verden, så kjente ikke verden ham igjen da han kom.11Ikke en gang i hans eget land og blant hans eget folk tok de imot ham.12Men alle de som tok imot ham, ga han retten til å bli Guds barn. Ja, alle som tror på ham, får den samme retten.13De blir født på nytt, men ikke gjennom noen fysisk fødsel som et resultat av menneskelige følelser og handlinger. Nei, de blir født av Gud selv.14Og Ordet ble menneske og levde blant oss her på jorden. Vi så hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønnen har fått fra sin Far i himmelen. Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.15Døperen Johannes talte om Sønnen og ropte til folket: ”Det var ham jeg talte om da jeg sa: ’Han som kommer etter meg, betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.[2]’ ”16Ja, han var fylt av kjærlighet og tilgivelse, og gang på gang har vi fått oppleve hans godhet mot oss.17Moses ga oss loven[3]. Det er ved Jesus Kristus[4], den lovede kongen, som vi har lært å kjenne Gud og hans kjærlighet og tilgivelse.18Ingen har noen gang sett Gud, men hans eneste Sønn, som selv er Gud og er nær Far i himmelen, han har vist oss hvem han er.
Døperen Johannes taler om Jesus
19-20De religiøse lederne sendte prester og tempeltjenere fra Jerusalem for å spørre døperen Johannes om han var Messias[5], den lovede kongen. Johannes forklarte åpent og ærlig: ”Nei, jeg er ikke Messias.”21”Hvem er du da?” spurte de. ”Er du Elia[6]?” ”Nei”, svarte han. ”Er du profeten som skulle komme og holde fram Guds budskap?”[7] ”Nei”, svarte han.22Da sa de: ”Fortell oss hvem du er! Noe svar må vi kunne gi til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?”23Johannes svarte ved å sitere det Gud har sagt om ham ved profeten Jesaja. Han sa: ”Jeg er en stemme som roper i ørkenen: ’Gjør veien rett for Herren![8]’ ”24De som var blitt sendt ut av fariseerne[9],25spurte ham: ”Hvorfor døper du folk dersom du verken er Messias eller Elia eller den profeten som Gud skulle sende?”26Johannes svarte: ”Jeg døper dere med vann, men midt iblant dere står en som dere ikke kjenner.27Han er den som kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene[10] hans.”28Dette skjedde i Betania, en by på den andre siden av elven Jordan der Johannes døpte.
Jesus er Guds lam
29Neste dag fikk døperen Johannes se Jesus komme mot seg, og han sa: ”Der er Guds lam, han som tar bort synden hos menneskene.30Det var om ham jeg talte da jeg sa: ’Etter meg kommer en som betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’31Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men jeg er kommet for å døpe med vann, slik at Israels folk skal se hvem han er.”32Johannes fortalte: ”Jeg så Guds Ånd komme ned fra himmelen som en due og bli over han.33Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men da Gud sendte meg for å døpe med vann, sa han til meg: ’Når du ser Ånden komme ned og bli over en person, da vet du at han er den som døper med min Hellige Ånd.’34Jeg så at dette skjedde, og derfor kan jeg vitne om at han er Guds sønn[11].”
De første disiplene
35Dagen etter sto døperen Johannes der igjen med to av disiplene.36Da Jesus kom gående forbi så Johannes på han og sa: ”Der er Guds lam!”37De to disiplene til Johannes hørte dette og begynte å følge etter Jesus.38Jesus vendte seg om og så at de fulgte etter ham, og han spurte: ”Er det noe dere vil?” De svarte: ”Rabbi, som betyr mester, hvor bor du?”39Jesus sa: ”Kom, bli med meg og se.” De gikk med ham til det stedet der han bodde. Klokken var rundt fire på ettermiddagen da de fulgte med, og de ble hos ham til kvelden.40Den ene av de to som hadde hørt det Johannes sa, og seinere fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peter sin bror.41Det første Andreas etterpå gjorde var å lete opp sin bror Simon. Da han fant ham, sa han: ”Vi har funnet Messias, den lovede kongen”. Messias betyr den som er salvet.[12]42Han tok med seg broren til Jesus. Jesus så på Simon og sa: ”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal få navnet Peter, som betyr klippen.[13]”43Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han: ”Kom og bli min disippel.”44Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby.45Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham: ”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene[14] skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.”46”Nasaret!” utbrøt Natanael. ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?” ”Kom og undersøk selv”, svarte Filip.47Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han: ”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt[15].”48”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael. Jesus svarte: ”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.”49Da utbrøt Natanael: ”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!”50Jesus sa til ham: ”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så.51Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen[16].”[17]
1Im Anfang war das Wort[1], und das Wort war bei Gott, und das Wort war Gott. (Joh 17,5; Rom 9,5; Fil 2,6; 1 Joh 1,1; Åp 19,13)2Dieses war im Anfang bei Gott. (1 Mos 1,1; Sal 90,2)3Alles ist durch dasselbe entstanden; und ohne dasselbe ist auch nicht eines entstanden, was entstanden ist. (Sal 33,6)4In ihm war das Leben, und das Leben war das Licht der Menschen. (Sal 36,10; 1 Joh 5,11)5Und das Licht leuchtet in der Finsternis, und die Finsternis hat es nicht begriffen. (Sal 18,29; Matt 4,16)6Es war ein Mensch, von Gott gesandt; sein Name war Johannes. (Luk 3,2)7Dieser kam zum Zeugnis, um von dem Licht Zeugnis zu geben, damit alle durch ihn glaubten. (Apg 19,4)8Nicht er war das Licht, sondern er sollte Zeugnis geben von dem Licht. (Joh 1,31; Joh 3,28)9Das wahre Licht, welches jeden Menschen erleuchtet, sollte in die Welt kommen. (Job 25,3; Luk 2,32)10Er war in der Welt[2], und die Welt ist durch ihn geworden, doch die Welt erkannte ihn nicht. (1 Kor 2,7)11Er kam in sein Eigentum, und die Seinen nahmen ihn nicht auf. (Apg 13,27)12Allen aber, die ihn aufnahmen, denen gab er das Anrecht, Kinder Gottes zu werden, denen, die an seinen Namen glauben; (Apg 17,31; Gal 3,26; 1 Joh 3,1)13die nicht aus dem Blut, noch aus dem Willen des Fleisches, noch aus dem Willen des Mannes, sondern aus Gott geboren sind. (Ef 1,5; Ef 1,13; Jak 1,18; 1 Joh 5,1)14Und das Wort wurde Fleisch und wohnte unter uns; und wir sahen seine Herrlichkeit, eine Herrlichkeit als des Eingeborenen vom Vater, voller Gnade und Wahrheit. (Jes 40,5; Joh 17,5; Joh 17,24; Gal 4,4; Kol 2,9; 1 Tim 3,16)
Das Zeugnis Johannes des Täufers von Jesus Christus
15Johannes legte Zeugnis ab von ihm, rief und sprach: Dieser war es, von dem ich sagte: Der nach mir kommt, ist vor mir gewesen, denn er war eher als ich. (Mark 1,7; Joh 1,1; Joh 8,58)16Und aus seiner Fülle haben wir alle empfangen Gnade um Gnade. (Ef 1,7; Kol 1,19)17Denn das Gesetz wurde durch Mose gegeben; die Gnade und die Wahrheit ist durch Jesus Christus geworden. (Sal 85,10; Mal 3,22)18Niemand hat Gott je gesehen; der eingeborene[3] Sohn, der im Schoß des Vaters ist, der hat Aufschluss [über ihn] gegeben. (Matt 11,27; Joh 14,9; 1 Tim 6,16)19Und dies ist das Zeugnis des Johannes, als die Juden von Jerusalem Priester und Leviten sandten, um ihn zu fragen: Wer bist du? (Luk 3,15)20Und er bekannte es und leugnete nicht, sondern bekannte: Ich bin nicht der Christus![4] (Matt 1,16; Joh 3,28)21Und sie fragten ihn: Was denn? Bist du Elia? Und er sprach: Ich bin’s nicht! Bist du der Prophet? Und er antwortete: Nein! (Mal 3,23; Luk 1,17)22Nun sprachen sie zu ihm: Wer bist du denn? Damit wir denen Antwort geben, die uns gesandt haben: Was sagst du über dich selbst?23Er sprach: Ich bin »die Stimme eines Rufenden, [die ertönt] in der Wüste: Ebnet den Weg des Herrn!«,[5] wie der Prophet Jesaja gesagt hat. (Jes 40,3; Mark 1,3)24Die Gesandten gehörten aber zu den Pharisäern. (Joh 3,1; Joh 7,47; Apg 23,6)25Und sie fragten ihn und sprachen zu ihm: Warum taufst du denn, wenn du nicht der Christus bist, noch Elia, noch der Prophet? (Matt 21,23; Apg 4,5)26Johannes antwortete ihnen und sprach: Ich taufe mit Wasser; aber mitten unter euch steht einer, den ihr nicht kennt; (Joh 1,14)27dieser ist’s, der nach mir kommt, der vor mir gewesen ist; und ich bin nicht würdig, ihm den Schuhriemen zu lösen. (Mark 1,7)28Dies geschah in Bethabara, jenseits des Jordan, wo Johannes taufte. (Joh 10,40)
Das Lamm Gottes
29Am folgenden Tag sieht Johannes Jesus[6] auf sich zukommen und spricht: Siehe, das Lamm Gottes, das die Sünde der Welt hinwegnimmt! (2 Mos 29,38; Jes 53,7; Apg 13,38; 1 Kor 5,7; Ef 1,7; Hebr 9,28; 1 Joh 2,2; Åp 1,5; Åp 5,6)30Das ist der, von dem ich sagte: Nach mir kommt ein Mann, der vor mir gewesen ist; denn er war eher als ich. (Joh 1,15)31Und ich kannte ihn nicht; aber damit er Israel offenbar würde, darum bin ich gekommen, mit Wasser zu taufen. (Joh 1,7)32Und Johannes bezeugte und sprach: Ich sah den Geist wie eine Taube vom Himmel herabsteigen, und er blieb auf ihm. (Mark 1,10)33Und ich kannte ihn nicht; aber der mich sandte, mit Wasser zu taufen, der sprach zu mir: Der, auf den du den Geist herabsteigen und auf ihm bleiben siehst, der ist’s, der mit Heiligem Geist tauft. (Jes 11,2; Joh 3,34; Apg 1,5)34Und ich habe es gesehen und bezeuge, dass dieser der Sohn Gottes ist. (Luk 3,22; Joh 1,49; 1 Joh 4,14)35Am folgenden Tag stand Johannes wiederum da und zwei seiner Jünger.36Und indem er auf Jesus blickte, der vorüberging, sprach er: Siehe, das Lamm Gottes! (Joh 1,29; 1 Kor 2,2)
Die ersten Jünger
37Und die beiden Jünger hörten ihn reden und folgten Jesus nach. (Åp 14,4)38Als aber Jesus sich umwandte und sie nachfolgen sah, sprach er zu ihnen: Was sucht ihr? Sie sprachen zu ihm: Rabbi (das heißt übersetzt: »Lehrer«), wo wohnst du? (Sal 27,8; Jes 57,15; Joh 12,21)39Er spricht zu ihnen: Kommt und seht! Sie kamen und sahen, wo er wohnte, und blieben jenen Tag bei ihm. Es war aber um die zehnte Stunde.[7] (Jes 45,19; Joh 21,12)40Andreas, der Bruder des Simon Petrus, war einer von den beiden, die es von Johannes gehört hatten und ihm nachgefolgt waren. (Mark 1,16; Joh 6,8)41Dieser findet zuerst seinen Bruder Simon und spricht zu ihm: Wir haben den Messias gefunden (das heißt übersetzt: den »Gesalbten«). (Ordsp 8,17; Høys 3,4; Luk 8,39)42Und er führte ihn zu Jesus. Jesus aber sah ihn an und sprach: Du bist Simon, Jonas Sohn, du sollst Kephas heißen (das heißt übersetzt: »ein Stein«). (Matt 16,18; Mark 10,21; Joh 21,15)43Am folgenden Tag wollte Jesus nach Galiläa reisen; da findet er Philippus und spricht zu ihm: Folge mir nach! (Mark 2,14)44Philippus aber war von Bethsaida, aus der Stadt des Andreas und Petrus. (Matt 11,21)45Philippus findet den Nathanael und spricht zu ihm: Wir haben den gefunden, von welchem Mose im Gesetz und die Propheten geschrieben haben, Jesus, den Sohn Josephs, von Nazareth. (Luk 3,23; Luk 24,27; Joh 1,41; Joh 21,2)46Und Nathanael sprach zu ihm: Kann aus Nazareth etwas Gutes kommen? Philippus spricht zu ihm: Komm und sieh! (Joh 1,39; Joh 7,41; Joh 7,52)47Jesus sah den Nathanael auf sich zukommen und spricht von ihm: Siehe, wahrhaftig ein Israelit, in dem keine Falschheit ist! (Sal 26,4; Sal 32,2; Rom 2,28; Rom 9,6)48Nathanael spricht zu ihm: Woher kennst du mich? Jesus antwortete und sprach zu ihm: Ehe dich Philippus rief, als du unter dem Feigenbaum warst, sah ich dich! (Sal 139,2; Hebr 4,13)49Nathanael antwortete und sprach zu ihm: Rabbi, du bist der Sohn Gottes, du bist der König von Israel! (Sal 2,6; Jer 23,5; Matt 16,16; Joh 1,34)50Jesus antwortete und sprach zu ihm: Du glaubst, weil ich dir sagte: Ich sah dich unter dem Feigenbaum? Du wirst Größeres sehen als das! (Joh 20,29)51Und er spricht zu ihm: Wahrlich, wahrlich, ich sage euch: Künftig werdet ihr den Himmel offen sehen und die Engel Gottes auf- und niedersteigen auf den Sohn des Menschen! (1 Mos 28,12; Dan 7,13; Matt 3,16; Apg 7,55)