1En ettermiddag gikk Peter og Johannes til templet for å delta i den daglige bønnen som var klokka tre.2Da fikk de se en mann som ble båret dit. Han hadde vært lam fra fødselen av. Hver dag plasserte de ham ved den tempelporten som gikk under navnet Fagerporten. Der kunne han tigge av dem som gikk inn i templet.3Da Peter og Johannes var på vei inn, ba han om penger.4Peter og Johannes stanset et øyeblikk og møtte blikket hans, og Peter sa bestemt: ”Se på oss!”5Da så mannen opp, etter som han trodde han skulle få noe.6Men Peter sa: ”Vi har ingen penger, men jeg har noe annet å gi deg! Gjennom kraften fra Jesus Kristus fra Nasaret, befaler jeg deg å stå opp og gå!”7Peter tok den lamme i høyre hånden og reiste ham opp. Da han gjorde det, ble mannen frisk i føttene og anklene.8Han reiste seg med et rykk og begynte å gå fram og tilbake! Så fulgte han med inn i templet. Der gikk og hoppet han om hverandre og hyllet Gud.9Alle som var i templet, så ham gå omkring og hylle Gud.10Da de oppdaget at det var den lamme tiggeren som brukte å sitte ved Fagerporten, ble de helt forskrekket.
Peter taler til folket i templet
11Tiggeren holdt seg hele tiden nær Peter og Johannes. Alle i templet stimlet sammen i Salomos buegang. De tråkket nesten ned hverandre for å se mannen.12Peter så straks sin sjanse og begynte å tale til folkemassen. Han sa: ”Israelitter[1], hvorfor er dere så forskrekket over det som har skjedd? Hvorfor stirrer dere på oss? Tror dere at vi ved vår egen kraft og godhet har fått denne mannen på beina?13Nei, det er Abrahams, Isaks og Jakobs[2] Gud, våre forfedres Gud,[3] som har gjort dette for å opphøye og ære sin tjener Jesus. Det var han dere utleverte til landshøvdingen Pilatus og svek, og det til tross for at Pilatus gjerne ville ha satt ham fri.14Dere svek ham som var hellig og uten skyld, og forlangte i stedet at en morder skulle bli satt fri.15Dere drepte ham som gir menneskene liv, men Gud har vekket ham opp fra de døde. Dette har vi selv sett og kan vitne om.16Ved tro på den kraften som er i Jesus, har denne mannen nå blitt helbredet. Dere vet jo alle at han før var helt lam. Troen på Jesus har gjort ham fullstendig frisk, noe som alle kan se.17Kjære venner! Jeg vet godt at både dere og lederne deres utleverte Jesus fordi dere ikke forsto bedre.18Ved det som skjedde, har Gud latt det han forutsa hos profetene[4], bli virkelighet: At Messias, den kongen han lovet oss, måtte lide.19Derfor er det på tide å vende om til Gud, slik at dere får tilgivelse for syndene.20Da skal en fantastisk tid med hvile og lindring komme. Gud skal sende Jesus, kongen deres[5], tilbake til dere.21Han må bli i himmelen inntil alt som Gud fra tidenes begynnelse har snakket om ved sine egne profeter, har blitt virkelighet.22Moses sa for eksempel: ’Herren er Gud, han vil la en profet lik meg stå fram blant deres eget folk. Lytt nøye til ham.[6]23Hver og en som ikke hører på denne profeten, skal bli utryddet av folket.[7]’24Etter dette har alle profetene, fra Samuel og framover, båret fram Guds budskap om det som skjer i dag.25Dere er etterkommere av disse profetene, og Guds løfter som ble gitt til forfedrene, gjelder også for dere. Gud inngikk en pakt med stamfaren deres Abraham, og sa: ’Gjennom dine etterkommere skal alle folk i verden få del i min godhet.[8]’26Gud lot altså sin Sønn komme til jorden. Han sendte ham først til dere som er israelitter, etter som Gud ville gi dere alt godt og få dere til å vende om fra ondskapen.”
1Petrus und Johannes gingen aber miteinander in den Tempel hinauf um die neunte Stunde[1], da man zu beten pflegte. (Sal 55,17; Dan 6,1; Luk 1,10; Apg 2,46)2Und es wurde ein Mann herbeigebracht, der lahm war von Mutterleib an, den man täglich an die Pforte des Tempels hinsetzte, die man »die Schöne« nennt, damit er ein Almosen erbitten konnte von denen, die in den Tempel hineingingen. (Joh 9,8)3Als dieser Petrus und Johannes sah, die in den Tempel hineingehen wollten, bat er sie um ein Almosen.4Da blickte ihn Petrus zusammen mit Johannes an und sprach: Sieh uns an!5Er aber achtete auf sie in der Erwartung, etwas von ihnen zu empfangen.6Da sprach Petrus: Silber und Gold habe ich nicht; was ich aber habe, das gebe ich dir: Im Namen Jesu Christi, des Nazareners, steh auf und geh umher! (Matt 10,8; Matt 11,4; Joh 7,38; Apg 4,10; Apg 9,34; Kol 3,17; 1 Pet 4,10)7Und er ergriff ihn bei der rechten Hand und richtete ihn auf; da wurden sogleich seine Füße und seine Knöchel fest, (Luk 13,13; Apg 9,41)8und er sprang auf und konnte stehen, lief umher und trat mit ihnen in den Tempel, ging umher und sprang und lobte Gott. (Jes 35,6; Luk 18,43)9Und alles Volk sah, wie er umherging und Gott lobte. (Mark 2,11)10Und sie erkannten auch, dass er derjenige war, der um des Almosens willen an der Schönen Pforte des Tempels gesessen hatte; und sie wurden mit Verwunderung und Erstaunen erfüllt über das, was mit ihm geschehen war. (Joh 9,8)11Da sich aber der geheilte Lahme zu Petrus und Johannes hielt, lief alles Volk voll Erstaunen bei ihnen zusammen in der sogenannten Halle Salomos. (Joh 10,23; Apg 5,12)
Petrus verkündigt dem Volk Jesus als den Messias
12Als Petrus das sah, wandte er sich an das Volk: Ihr Männer von Israel, weshalb verwundert ihr euch darüber, oder weshalb blickt ihr auf uns, als hätten wir durch eigene Kraft oder Frömmigkeit bewirkt, dass dieser umhergeht? (2 Kor 3,5)13Der Gott Abrahams und Isaaks und Jakobs, der Gott unserer Väter, hat seinen Knecht Jesus verherrlicht; ihn habt ihr ausgeliefert und habt ihn verleugnet vor Pilatus, als dieser ihn freisprechen wollte. (2 Mos 3,6; 2 Mos 3,15; Jes 42,1; Joh 17,1; Joh 17,5; Joh 19,15)14Ihr habt den Heiligen und Gerechten verleugnet und verlangt, dass euch ein Mörder geschenkt werde; (Jes 53,11; Luk 1,35; Luk 23,18; Apg 2,27; Apg 7,52; Jak 5,6)15den Fürsten des Lebens aber habt ihr getötet! Ihn hat Gott aus den Toten auferweckt; dafür sind wir Zeugen. (Dan 8,25; Apg 2,24; Apg 2,32; Åp 1,5)16Und auf den Glauben an seinen Namen hin hat sein Name diesen hier stark gemacht, den ihr seht und kennt; ja, der durch Ihn [gewirkte] Glaube hat ihm diese volle Gesundheit gegeben vor euch allen. (Apg 4,10)17Und nun, ihr Brüder, ich weiß, dass ihr in Unwissenheit gehandelt habt, wie auch eure Obersten; (Luk 23,35; Luk 24,20; Joh 3,1; Joh 12,42; 1 Kor 2,8)18Gott aber hat das, was er durch den Mund aller seiner Propheten zuvor verkündigte, dass nämlich der Christus leiden müsse, auf diese Weise erfüllt. (Luk 24,46; Apg 26,22)19So tut nun Buße und bekehrt euch[2], dass eure Sünden ausgetilgt werden, damit Zeiten der Erquickung vom Angesicht des Herrn kommen (Jes 55,7; Jer 31,23; Hos 14,1; Joel 2,12; Sef 3,14; Luk 24,47; Apg 2,38; Apg 5,31)20und er den sende, der euch zuvor verkündigt wurde, Jesus Christus,21den der Himmel aufnehmen muss bis zu den Zeiten der Wiederherstellung alles dessen, wovon Gott durch den Mund aller seiner heiligen Propheten von alters her geredet hat. (Jes 62,7; Jes 65,17)22Denn Mose hat zu den Vätern gesagt: »Einen Propheten wie mich wird euch der Herr, euer Gott, erwecken aus euren Brüdern; auf ihn sollt ihr hören in allem, was er zu euch reden wird«.[3] (5 Mos 18,15)23Und es wird geschehen: Jede Seele, die nicht auf diesen Propheten hören wird, soll vertilgt werden aus dem Volk. (Joh 5,45)24Und alle Propheten, von Samuel an und den folgenden, so viele geredet haben, sie haben auch diese Tage im Voraus angekündigt. (1 Pet 1,10; 2 Pet 1,19)25Ihr seid Söhne der Propheten und des Bundes, den Gott mit unseren Vätern schloss, als er zu Abraham sprach: »Und in deinem Samen sollen gesegnet werden alle Geschlechter der Erde«.[4] (1 Mos 22,18; Rom 9,4)26Euch zuerst hat Gott, als er seinen Knecht Jesus erweckte, ihn gesandt, um euch zu segnen, indem ein jeder von euch sich von seiner Bosheit bekehrt! (Jes 42,6; Jes 59,20; Matt 1,21; Matt 15,24; Rom 15,8; Tit 2,12)