fra Biblica1Som Guds medarbeider oppfordrer jeg dere til ikke å sløse bort tilgivelsen som Gud i sin godhet har gitt dere. La den få konsekvenser i livet.2Gud sier i Skriften[1]: ”Jeg svarte på bønnen i rette tid, og jeg var deg til hjelp da du trengte å bli frelst.”[2] Lytt derfor til Gud. Han vil hjelpe dere i dag. Nå er frelsens tid.
Prøvelsene for Paulus
3Jeg gjør alt for ikke å støte noen bort. Ingen skal kunne klage på meg som Jesu utsending.4Jeg vil at alle handlingene skal vise at det er Gud jeg tjener. Derfor har jeg uten å klage holdt ut med mange lidelser og vanskeligheter.5Jeg har blitt mishandlet, kastet i fengsel og har møtt aggressive folkemasser. Jeg har arbeidet og slitt, våket natten i gjennom og ofte gått uten mat.6I alt dette har jeg levd fullt og helt for Gud, opptrådt på en reflektert måte og vist tålmodighet. Jeg har vært vennlig, fylt av Guds Hellige Ånd og vist ekte kjærlighet.7Jeg har spredd det sanne budskapet om Jesus og gjort mirakler ved Guds kraft. Jeg følger Guds vilje i ett og alt, det er mitt eneste våpen, både i angrep og forsvar.8Iblant blir jeg æret og iblant blir jeg hånet. Gode rykter blir spredd om meg, men også onde. Jeg blir anklaget for å spre falsk lære, men byr fram det ekte budskapet hvor jeg enn ferdes.9Menneskene bryr seg ikke om meg, men Gud kjennes ved meg. Jeg er nær døden, men lever i beste velgående. Jeg har blitt slått, men er ikke slått til døde.10Jeg møter mange sorger, men er likevel glad. Jeg er fattig, men sprer om meg med åndelige rikdommer til andre. Jeg eier ikke noe, men har alt jeg behøver.11Kjære venner i Korint! Jeg har nå snakket ærlig og oppriktig til dere. Dere har en stor plass i hjertet mitt.12Jeg elsker dere, men dere er reservert i kjærligheten mot meg.13Kan dere ikke forsøke å gi litt tilbake av den kjærligheten jeg gir dere? Dere har blitt mine barn ved at jeg førte dere til tro, så gi meg plass i hjertene.
Advarsel mot å kompromisse med synden
14Gjør dere ikke til ett med dem som ikke tror på Kristus. Kan dere på en og samme tid både lyde og trasse Gud? Kan dere på en og samme tid både være lys og mørke?15Kan Kristus og djevelen[3] trekke i samme retning? Kan dere på en og samme tid både tilhøre Kristus og fornekte ham?16Hva har Guds tempel med avguder å gjøre? Vet dere ikke at vi er et tempel for den Gud som lever, og at Gud selv bor i oss? Han har jo sagt i Skriften[4]: ”Jeg vil bo og ferdes iblant dere. Jeg vil være deres Gud, og dere skal være mitt folk.”[5]17Derfor har han også sagt: ”Hold dere unna og skill dere fra dem. Rør ikke det som er uverdig for Gud. Da vil jeg ta imot dere.[6]18Jeg vil være en Far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, han som har all makt.”[7]
1Aber als Mitarbeiter ermahnen wir euch auch, die Gnade Gottes nicht vergeblich zu empfangen. (2 Kor 5,20; Hebr 12,15)2Denn es heißt: »Zur angenehmen Zeit habe ich dich erhört und am Tag des Heils dir geholfen«.[1] Siehe, jetzt ist die angenehme Zeit; siehe, jetzt ist der Tag des Heils! (Fork 3,1; Fork 3,17; Jes 49,8; Hebr 3,7)3Wir geben niemand irgendeinen Anstoß, damit der Dienst nicht verlästert wird; (1 Kor 10,32)4sondern in allem empfehlen wir uns als Diener Gottes: in viel standhaftem Ausharren, in Bedrängnissen, in Nöten, in Ängsten, (1 Kor 4,1; 2 Kor 12,10; 2 Kor 12,12; 2 Tim 3,10; Jak 5,10)5unter Schlägen, in Gefängnissen, in Unruhen, in Mühen, im Wachen, im Fasten; (Apg 16,23; Apg 19,23; Apg 24,23; 2 Kor 11,23; 1 Tess 2,9)6in Keuschheit, in Erkenntnis, in Langmut, in Freundlichkeit, im Heiligen Geist, in ungeheuchelter Liebe; (1 Kor 16,24; 2 Kor 11,6; 1 Tim 4,12; 2 Tim 2,24)7im Wort der Wahrheit, in der Kraft Gottes, durch die Waffen der Gerechtigkeit in der Rechten und Linken; (Rom 15,18; 2 Kor 2,17; 2 Kor 10,4; Ef 6,11; 2 Tim 2,15)8unter Ehre und Schande, bei böser und guter Nachrede; als »Verführer« und doch wahrhaftig, (Apg 28,4)9als Unbekannte und doch wohlbekannt, als Sterbende — und siehe, wir leben; als Gezüchtigte, und doch nicht getötet; (Sal 118,18; 2 Kor 1,8; 2 Kor 5,11)10als Betrübte, aber immer fröhlich, als Arme, die doch viele reich machen; als solche, die nichts haben und doch alles besitzen. (Rom 8,32; 2 Kor 7,4; Ef 3,8)11Unser Mund hat sich euch gegenüber geöffnet, ihr Korinther; unser Herz ist weit geworden! (1 Kor 16,24)12Ihr habt nicht engen Raum in uns; aber eng ist es in euren Herzen! (2 Kor 12,15)13Vergeltet uns nun Gleiches — ich rede zu euch als zu [meinen] Kindern — und lasst es auch in euch weit werden!
Gottes Ruf zur Absonderung
14Zieht nicht in einem fremden Joch mit Ungläubigen! Denn was haben Gerechtigkeit und Gesetzlosigkeit miteinander zu schaffen? Und was hat das Licht für Gemeinschaft mit der Finsternis? (5 Mos 7,2; Joh 8,12; Ef 5,7; Tit 1,15; 1 Pet 2,17)15Wie stimmt Christus mit Belial[2] überein? Oder was hat der Gläubige gemeinsam mit dem Ungläubigen? (1 Kong 18,21; Esra 4,3; 1 Tim 5,8)16Wie stimmt der Tempel Gottes mit Götzenbildern überein? Denn ihr seid ein Tempel des lebendigen Gottes, wie Gott gesagt hat: »Ich will in ihnen wohnen und unter ihnen wandeln und will ihr Gott sein, und sie sollen mein Volk sein«.[3] (2 Mos 19,5; 2 Mos 25,8; 3 Mos 26,11; 3 Mos 26,12; 4 Mos 23,9; Jer 31,33; Joh 14,23; 1 Kor 3,16; 1 Pet 2,10)17Darum geht hinaus von ihnen und sondert euch ab, spricht der Herr, und rührt nichts Unreines an! Und ich will euch aufnehmen, (4 Mos 16,21; Jes 63,9; Matt 10,40; Joh 6,37)18und ich will euch ein Vater sein, und ihr sollt mir Söhne und Töchter sein, spricht der Herr, der Allmächtige. (Jer 31,9)