1Når det gjelder avgudsdyrkelse må jeg minne dere, kjære søsken, om det som skjedde med Israels folk da de var i ørkenen. Gud staket ut veien ved å sende en sky som fulgte dem og han lot alle gå gjennom Rødehavet.2Alle ble knyttet til Moses gjennom sin erfaring med skyen og havet. Billedlig talt ble de alle døpt til fellesskap med Moses gjennom skyen og havet.3Alle spiste av den maten som kom ned fra himmelen,4Alle drakk av det vannet som på en overnaturlig måte kom ut av fjellet. Dette skjedde flere ganger, akkurat som om fjellet gikk sammen med dem. Dette fjellet er et symbol for Kristus, som går sammen med dere.5Gud var misfornøyd med de fleste av Israels folk, og derfor lot han dem dø i ørkenen.6Ja, alt det som skjedde Israels folk, er eksempler som advarer oss mot å bli lokket av det onde, slik som de ble lokket i uføret.7Ikke delta i avgudsdyrkelse slik som mange av dem gjorde. Det står i Skriften: ”Folket slo seg ned for å spise av offerkjøttet og drikke. Etterpå reiste de seg for å danse for avguden.”8Vi må heller ikke hengi oss til seksuell løssluppenhet som mange gjorde, noe som førte til at Gud drepte 23 000 personer på en eneste dag.9Vi må heller ikke sette Herren på prøve som mange av de gjorde, noe som førte til at de ble drept av slangebitt.10Vi må heller ikke klage og gjøre opprør mot Gud som mange av dem gjorde, noe som førte til at de ble drept av den ødeleggende engelen.11Alt det som skjedde med Israels folk, er som sagt advarende eksempler. De ble skrevet ned for å hjelpe oss som lever i denne tiden da verden går mot slutten.12Innbill deg ikke at nettopp du aldri kommer til å falle for en fristelse, men pass på at du ikke synder.13Til dere som allerede kjenner dere fristet, vil jeg si at dere ikke er utsatt for verre fristelser enn andre mennesker. Gud skal hjelpe dere slik at dere klarer å stå imot fristelsene. Det har han lovet. Hver gang dere kjenner dere fristet, vil Gud vise en utvei slik at dere ikke behøver å falle.14Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelse, kjære venner.15Dere er jo forstandige mennesker. Avgjør selv om det jeg nå vil si, er sant.16Når vi feirer minnet om at Kristus døde for oss, og takker Gud for begeret med vin, har vi ikke da fellesskap med Kristus, han som ofret sitt blod for oss? Når vi bryter brødet, har vi ikke da fellesskap med Kristus, han som lot kroppen sin bli brutt i stykker for oss?17Det at vi alle spiser fra ett og samme brød som har blitt brukket i biter, er et symbol for fellesskapet mellom de troende som utgjør kroppen til Kristus.18Tenk også på Israels folk. Når de spiser av det som blir ofret på alteret, får de ikke da fellesskap med Gud og hverandre?19-20Hva vil jeg nå si med dette? At de som ofrer til avguder får fellesskap med avgudene? Nei, slett ikke! En avgud er bare et dødt avgudsbilde. Kjøtt som er ofret til avguder, er bare vanlig kjøtt. Når disse personene ofrer, ofrer de til onde ånder og får fellesskap med dem. Jeg vil at dere skal holde dere til Gud, og ikke ha fellesskap med onde ånder.21Dere kan ikke i det ene øyeblikket delta i et måltid der dere feirer minnet om den døden som Herren Jesus led, for så i neste øyeblikk å delta i et måltid der dere hyller onde ånder. Dere må velge hvem dere vil ha fellesskap med!22Eller våger dere å utfordre Herren Gud slik som Israels folk gjorde? Tror dere at vi mennesker er større en ham?
La ikke din frihet gå ut over andre
23Noen av dere sier altså: ”Den som er fri, kan gjøre som han vil.” Tenk heller på at alt ikke er bra for oss mennesker. Den som hevder at han er fri og kan gjøre som han vil, løper en stor risiko for å ødelegge troen hos andre.24Slutt derfor å bare tenke på dere selv, og forsøk heller å gjøre det som er best for andre.25Når det gjelder kjøtt, skal dere holde dere til følgende regel: Dere kan spise alt som blir solgt i kjøttbutikken. Dere behøver ikke å bekymre dere for om det er ofret til noen avgud.26Det står i Skriften: ”Hele jorden og alt som finnes på den, tilhører Herren.”27Blir dere bedt hjem til noen som ikke tror på Kristus, behøver dere ikke å bekymre dere for å svare ja. Dere kan spise alt som blir servert for dere uten å spørre om det har blir ofret til noen avgud.28Dersom noen advarer dere og sier: ”Dette er offerkjøtt”, da skal dere ikke spise. Dersom dere spiser, kan den personen tro at dere mener det er tillatt å hylle en avgud.29Det er ikke for deres egen samvittighets skyld dere skal la være, men for den andres. Kanskje du protesterer og sier: ”Hvorfor skal jeg gi opp min frihet bare fordi en person sier at den troende ikke kan spise offerkjøtt?30Det rekker vel med at jeg takker Gud for maten og viser at den kommer fra ham. Da kan vel ingen klage?”31Mitt svar er: Hva dere enn gjør, skal dere gjøre det til Guds ære. Det gjelder også når dere spiser eller drikker.32Lokk derfor aldri en person til å gjøre det som er ondt, det være seg om det er jøde, greker eller en som tilhører Guds menighet.33Selv forsøker jeg på alle måter å ta hensyn til alle. Jeg gjør ikke det som er best for meg selv, men tenker på andre slik at de også kan begynne å tro på Kristus og bli frelst. Følg derfor mitt eksempel, på samme måte som jeg følger Kristus sitt eksempel.
1Ich will aber nicht, meine Brüder, dass ihr außer Acht lasst, dass unsere Väter alle unter der Wolke gewesen und alle durch das Meer hindurchgegangen sind. (2 Mos 14,22; 4 Mos 9,15)2Sie wurden auch alle auf Mose getauft in der Wolke und im Meer, (2 Mos 14,31)3und sie haben alle dieselbe geistliche Speise gegessen und alle denselben geistlichen Trank getrunken; (Neh 9,20; Sal 78,23)4denn sie tranken aus einem geistlichen Felsen, der ihnen folgte. Der Fels aber war Christus. (Sal 118,22; Matt 16,18; Matt 21,42; 1 Pet 2,6)5Aber an der Mehrzahl von ihnen hatte Gott kein Wohlgefallen; sie wurden nämlich in der Wüste niedergestreckt. (4 Mos 14,32; Hebr 3,17)6Diese Dinge aber sind zum Vorbild für uns geschehen, damit wir nicht nach dem Bösen begierig werden, so wie jene begierig waren. (4 Mos 11,4; Rom 15,4; Gal 5,24; 1 Joh 2,15)7Werdet auch nicht Götzendiener, so wie etliche von ihnen, wie geschrieben steht: »Das Volk setzte sich nieder, um zu essen und zu trinken, und stand auf, um sich zu vergnügen«.[1] (2 Mos 32,6; 1 Sam 15,22; 1 Joh 5,21)8Lasst uns auch nicht Unzucht treiben, so wie etliche von ihnen Unzucht trieben, und es fielen an einem Tag 23 000. (4 Mos 25,1; 1 Kor 6,18; 1 Tess 4,3)9Lasst uns auch nicht Christus versuchen, so wie auch etliche von ihnen ihn versuchten und von den Schlangen umgebracht wurden. (4 Mos 21,4; 5 Mos 6,16)10Murrt auch nicht, so wie auch etliche von ihnen murrten und durch den Verderber umgebracht wurden. (4 Mos 14,36; Klag 3,39)11Alle diese Dinge aber, die jenen widerfuhren, sind Vorbilder, und sie wurden zur Warnung für uns aufgeschrieben, auf die das Ende der Weltzeiten gekommen ist. (Rom 15,4; 1 Kor 7,29; Hebr 10,25; 1 Pet 4,7)12Darum, wer meint, er stehe, der sehe zu, dass er nicht falle! (Ordsp 28,14; Rom 11,20; 2 Kor 12,10)13Es hat euch bisher nur menschliche Versuchung betroffen. Gott aber ist treu; er wird nicht zulassen, dass ihr über euer Vermögen versucht werdet, sondern er wird zugleich mit der Versuchung auch den Ausgang schaffen, sodass ihr sie ertragen könnt. (Sal 100,5; Sal 103,14; Jer 29,11; Dan 3,17; 1 Kor 1,9; 2 Kor 12,9; 1 Tess 5,24; Hebr 10,23; Jak 5,11; 2 Pet 2,9)
Die Gemeinschaft beim Mahl des Herrn ist unvereinbar mit Götzendienst
14Darum, meine Geliebten, flieht vor dem Götzendienst! (Ordsp 18,10; 2 Kor 6,17)15Ich rede ja mit Verständigen; beurteilt ihr, was ich sage! (Job 34,2; 1 Kor 13,11; 1 Kor 14,20)16Der Kelch des Segens, den wir segnen, ist er nicht [die] Gemeinschaft des Blutes des Christus? Das Brot, das wir brechen, ist es nicht [die] Gemeinschaft des Leibes des Christus? (Matt 26,26; Luk 22,15; Joh 6,53; 1 Kor 11,29)17Denn es ist ein Brot, so sind wir, die Vielen, ein Leib; denn wir alle haben Teil an dem einen Brot. (Rom 12,5; 1 Kor 12,12; 1 Kor 12,27)18Seht das Israel nach dem Fleisch! Stehen nicht die, welche die Opfer essen, in Gemeinschaft mit dem Opferaltar? (3 Mos 6,9; 3 Mos 10,12; 5 Mos 6,4; Jes 45,4; Rom 9,4)19Was sage ich nun? Dass ein Götze etwas sei, oder dass ein Götzenopfer etwas sei? (1 Kor 8,4)20Nein, sondern dass die Heiden das, was sie opfern, den Dämonen opfern und nicht Gott! Ich will aber nicht, dass ihr in Gemeinschaft mit den Dämonen seid. (3 Mos 17,7; Sal 106,36; Åp 9,20)21Ihr könnt nicht den Kelch des Herrn trinken und den Kelch der Dämonen; ihr könnt nicht am Tisch des Herrn teilhaben und am Tisch der Dämonen! (5 Mos 32,37; 2 Kor 6,16; 1 Tim 4,1)22Oder wollen wir den Herrn zur Eifersucht reizen? Sind wir etwa stärker als er? (2 Mos 20,5; 5 Mos 32,21; Job 9,4; Sal 78,58)
Zur Ehre Gottes leben
23Es ist mir alles erlaubt — aber es ist nicht alles nützlich! Es ist mir alles erlaubt — aber es erbaut nicht alles! (1 Kor 6,12; 1 Kor 8,9; 1 Kor 14,26)24Niemand suche das Seine, sondern jeder das des anderen. (Rom 15,1; 1 Kor 10,33; Fil 2,4)25Alles, was auf dem Fleischmarkt angeboten wird, das esst, ohne um des Gewissens willen nachzuforschen; (1 Kor 8,7; 1 Tim 4,4)26denn »dem Herrn gehört die Erde und was sie erfüllt«.[2] (5 Mos 10,14; 5 Mos 10,17; Sal 24,1; Sal 50,12)27Und wenn jemand von den Ungläubigen euch einlädt und ihr hingehen wollt, so esst alles, was euch vorgesetzt wird, und forscht nicht nach um des Gewissens willen. (Luk 10,7; 1 Kor 8,7)28Wenn aber jemand zu euch sagt: Das ist Götzenopferfleisch! — so esst es nicht, um dessen willen, der den Hinweis gab, und um des Gewissens willen, denn »dem Herrn gehört die Erde und was sie erfüllt«. (Ordsp 14,16; 1 Kor 8,10)29Ich rede aber nicht von deinem eigenen Gewissen, sondern von dem des anderen; denn warum sollte meine Freiheit von dem Gewissen eines anderen gerichtet werden? (Rom 14,21)30Und wenn ich es dankbar genieße, warum sollte ich gelästert werden über dem, wofür ich danke? (Rom 14,16)31Ob ihr nun esst oder trinkt oder sonst etwas tut — tut alles zur Ehre Gottes! (Kol 3,17; Kol 3,23; 1 Pet 4,11)32Gebt weder den Juden noch den Griechen noch der Gemeinde Gottes einen Anstoß, (Rom 14,13; 1 Kor 8,13; 2 Kor 6,3; 2 Kor 8,21)33so wie auch ich in allen Stücken allen zu Gefallen lebe und nicht meinen Nutzen suche, sondern den der vielen, damit sie gerettet werden. (Rom 15,1; 1 Kor 9,19)