1Selv om Gud en dag vil straffe menneskene, har du ingen rett til å dømme andre, hvem du enn er. Om du dømmer en annen for det han gjør, da dømmer du jo samtidig deg selv, etter som du handler på samme måten som han. Det finnes ingen unnskyldning for deg som dømmer!2Vi vet at Gud har rett når han dømmer dem som lever på denne måten.3Men du som dømmer dine medmennesker, du tror vel ikke at Gud bare skal dømme de andre, og ha overbærenhet med deg når du handler på samme måten?4Du skal ikke undervurdere Gud, når han på grunn av sin godhet og sin tålmodighet ikke straffer deg! Innser du ikke at han ved sin godhet vil få deg til å vende om til ham?5Dersom du gjenstridig nekter å vende om til Gud, da gjør du din straff verre på dommens dag, for på den dagen skal det vise seg at Gud dømmer alle rettferdig.6Da skal hver og en få lønn etter sine gjerninger.7Gud skal gi evig liv til dem som uten å bli trette fortsetter å gjøre det gode og søker herlighet, ære og udødelighet sammen med Gud.8Men han skal i sitt sinne straffe dem som bare tenker på seg selv, og som i stedet for å gjøre det som er rett, lever i ondskap.9Nød og angst skal ramme hvert mennesker som gjør det onde. Dette gjelder jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også alle andre folk.10På samme måten skal herlighet, ære og fred bli gitt til hver og en som gjør det gode. Det skal bli gitt til jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også til alle andre folk.11Gud behandler alle likt.12Gud skal straffe alle folk for syndene deres, også om de ikke kjenner til Moseloven[1] som Gud ga til jødene. Men han skal også straffe jødene for syndene deres, etter som de har fått loven.13Det rekker nemlig ikke å bare kjenne teoretisk til loven for å bli skyldfri innfor Gud. Vi må også følge den.14Bare jødene har fått Guds lov skriftlig. Men når andre folk, uten å kjenne til loven, likevel lyder det som står i den, da forstår vi at de vet forskjell på godt og ondt.15De viser ved handlingene sine at loven er skrevet i hjertene deres. Deres samvittighet reagerer alt etter om de handler rett eller galt.16At det er slik, vil vise seg den dagen da Jesus Kristus på Guds befaling skal dømme oss alle etter våre innerste tanker og motiv. Dette er det budskapet jeg har fått fra Gud.
Jødene og Moseloven
17Dere som er jøder, stoler på den loven dere har fått fra Gud. Dere er stolte over det spesielle forholdet dere har til ham.18Dere sier at dere kjenner Guds vilje og vet hvordan alle bør handle, etter som dere har fått lære dere det som står i Moseloven.19Dere sier at dere kan peke ut Guds vei for de blinde og være et lys for dem som lever i åndelig mørke.20Dere vil veilede uforstandige og undervise de umodne. Deres tro på loven har gitt dere den fullkomne kunnskapen om det som er rett og galt.21Ja, dere underviser andre, men ikke dere selv! Dere sier til andre at de ikke skal stjele, men dere er selv tyver.22Dere sier at det er galt å være utro i ekteskapet, men dere er selv utro. Dere sier at de ikke skal tilbe avguder, men dere plyndrer avgudstemplene for å tjene penger.23Dere er stolte over å ha Moseloven, men bringer skam over Gud ved å bryte den.24Det står i Skriften[2]: ”Andre folk håner Gud på grunn av dere.”[3]25Dere jøder som tror dere holder paktene med Gud ved å omskjære[4] sønnene deres, dere har bare nytte av denne seremonien dersom dere samtidig lyder hele Moseloven. Dersom dere ikke gjør det, da er dere ikke noe bedre enn andre folk, som ikke omskjærer sønnene sine.26Om noen fra et annet folk lyder loven, skulle ikke da den personen få det privilegiet å tilhøre Guds eget folk?27Jo, og på dommens dag skal de som ikke er omskåret rent fysisk, men likevel følger loven, anklage dere jøder, dere som omskjærer sønnene deres og har fått loven, men ikke følger den.28Alle som kaller seg jøder, tilhører altså ikke Guds eget folk. Det har ikke noe med den fysiske omskjærelsen å gjøre.29Nei, den som vil tilhøre Guds eget folk, må ha et rett forhold til Gud. Det virkelige tegnet på dem som tilhører Guds folk, altså den virkelige omskjærelsen, er ikke det bokstavelige, fysiske inngrepet som Moseloven beskriver, men det handler om at Guds Ånd får forvandle hjertet. Og den som har gjennomgått en slik forvandling, blir æret av Gud, ikke av mennesker.
1Therefore you have no excuse, O man, every one of you who judges. For in passing judgment on another you condemn yourself, because you, the judge, practice the very same things. (2 Sam 12,5; Matt 7,2; Joh 8,7; Rom 1,20)2We know that the judgment of God rightly falls on those who practice such things.3Do you suppose, O man—you who judge those who practice such things and yet do them yourself—that you will escape the judgment of God?4Or do you presume on the riches of his kindness and forbearance and patience, not knowing that God’s kindness is meant to lead you to repentance? (2 Mos 34,6; Jes 30,18; Rom 3,25; Rom 9,22; Rom 9,23; Rom 10,12; 2 Pet 3,9; 2 Pet 3,15; Åp 2,21)5But because of your hard and impenitent heart you are storing up wrath for yourself on the day of wrath when God’s righteous judgment will be revealed. (5 Mos 32,34; Sal 110,5; Jak 5,3)6He will render to each one according to his works: (Job 34,11; Sal 62,12; Ordsp 24,12; Jer 17,10; Jer 32,19; Matt 16,27)7to those who by patience in well-doing seek for glory and honor and immortality, he will give eternal life; (Luk 8,15)8but for those who are self-seeking[1] and do not obey the truth, but obey unrighteousness, there will be wrath and fury. (2 Tess 2,12)9There will be tribulation and distress for every human being who does evil, the Jew first and also the Greek, (Esek 18,20; 1 Pet 4,17)10but glory and honor and peace for everyone who does good, the Jew first and also the Greek. (Jes 57,19; Rom 1,16)11For God shows no partiality. (Apg 10,34)
God’s Judgment and the Law
12For all who have sinned without the law will also perish without the law, and all who have sinned under the law will be judged by the law. (1 Kor 9,21)13For it is not the hearers of the law who are righteous before God, but the doers of the law who will be justified. (Jak 1,22)14For when Gentiles, who do not have the law, by nature do what the law requires, they are a law to themselves, even though they do not have the law. (Rom 1,19)15They show that the work of the law is written on their hearts, while their conscience also bears witness, and their conflicting thoughts accuse or even excuse them (Jer 31,33)16on that day when, according to my gospel, God judges the secrets of men by Christ Jesus. (Fork 12,14; Apg 10,42; Apg 17,31; Rom 3,6; Rom 14,10; Rom 16,25; 1 Kor 4,5; Gal 1,11; 1 Tim 1,11; 2 Tim 2,8)17But if you call yourself a Jew and rely on the law and boast in God (Mi 3,11; Joh 5,45; Rom 2,23; Rom 9,4)18and know his will and approve what is excellent, because you are instructed from the law;19and if you are sure that you yourself are a guide to the blind, a light to those who are in darkness, (Job 29,15; Matt 15,14; Matt 23,16; Joh 9,39)20an instructor of the foolish, a teacher of children, having in the law the embodiment of knowledge and truth— (Luk 11,52; Gal 4,19; 2 Tim 1,13; 2 Tim 3,5)21you then who teach others, do you not teach yourself? While you preach against stealing, do you steal? (Sal 50,16; Matt 15,1; Matt 23,3)22You who say that one must not commit adultery, do you commit adultery? You who abhor idols, do you rob temples? (Mal 3,8; Apg 19,37)23You who boast in the law dishonor God by breaking the law. (Mal 1,6; Rom 2,17; Rom 3,27)24For, as it is written, “The name of God is blasphemed among the Gentiles because of you.” (2 Sam 12,14; Jes 52,5; Esek 36,20; Esek 36,23; 2 Pet 2,2)25For circumcision indeed is of value if you obey the law, but if you break the law, your circumcision becomes uncircumcision. (Gal 5,3)26So, if a man who is uncircumcised keeps the precepts of the law, will not his uncircumcision be regarded[2] as circumcision? (Rom 1,32; Rom 3,30; Rom 8,4; Ef 2,11)27Then he who is physically[3] uncircumcised but keeps the law will condemn you who have the written code[4] and circumcision but break the law. (Matt 12,41; Rom 2,29; Rom 7,6; 2 Kor 3,6)28For no one is a Jew who is merely one outwardly, nor is circumcision outward and physical. (Rom 2,17; Rom 9,6; Gal 6,15)29But a Jew is one inwardly, and circumcision is a matter of the heart, by the Spirit, not by the letter. His praise is not from man but from God. (5 Mos 10,16; 5 Mos 30,6; Jer 4,4; Apg 7,51; 2 Kor 10,18; Gal 1,10; Fil 3,3; Kol 2,11; 1 Tess 2,4; 1 Pet 3,4)