1-2Hilsen fra Paulus, som er Jesu Kristi[1] tjener. Jeg er valgt ut av Gud for å være hans utsending[2] og spre det glade budskapet som han for lenge siden lovet oss ved profetene sine i den Hellige Skriften[3].3-4Dette er det glade budskapet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Han kom til verden som et menneske og ble født inn i slekten til kong David. Jesus Kristus var ikke bare menneske. Samtidig var han Guds sønn, noe som Gud på en mektig måte ga bevis på ved å la sin Hellige Ånd reise ham opp fra de døde.5Jesus Kristus har gitt meg den forretten å få være hans utsending og fortelle alle folk om det han har gjort, slik at de kan begynne å tro og lyde ham. Gjennom dette livet kan alle gi Gud ære.6Blant dem som har fått innbydelsen for å høre Jesus Kristus til, er også dere.7Til alle dere som bor i Roma, som er elsket av Gud og har takket ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham. Jeg ber om at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, vil vise dere godhet og fylle dere med fred.
Paulus lengter etter menigheten
8Først av alt vil jeg si at jeg takker Gud for dere alle på grunn av det Jesus Kristus har gjort. Jeg takker Gud, etter som de over alt snakker om den troen dere har.9Gud selv vet at jeg stadig ber for dere. Det er ham jeg tjener av hele hjertet mens jeg sprer det glade budskapet om Guds sønn.10En ting jeg alltid ber om, er at jeg en dag må få muligheten til å reise til dere, om Gud vil.11Jeg lengter etter å treffe dere og dele alt godt med dere som Gud ved sin Ånd vil gi oss, slik at dere blir styrket i troen.12Eller rettere sagt: Slik at jeg kan oppmuntre dere, og dere meg, gjennom den tro vi har felles.13Jeg vil at dere skal vite, kjære søsken[4], at jeg flere ganger har tenkt å komme til dere, for at troen skal få det samme gode resultat hos dere, som den har fått hos andre folk. Alltid er det blitt noe som hindret meg i å komme.14Det inngår i oppdraget mitt å nå ut til folk, både i vår kultur og i andre kulturer[5], både til dem som er velutdannet og til vanlig enkle mennesker.15Derfor vil jeg gjerne komme til dere i Roma, slik at jeg kan spre det glade budskapet også der.
Kraften i det glade budskapet
16Jeg skammer meg ikke for det glade budskapet om Jesus. Det handler om Guds kraft til å frelse hver og en som tror. Jødene var de første som fikk høre budskapet, men det gjelder for alle folk.17Det glade budskapet gjør klart at vi gjennom helhjertet å tro på Jesus, kan bli skyldfri innfor Gud. Det står i Skriften[6]: ”Den som tror, blir skyldfri innfor Gud og får leve.”[7]
Gud hater synden
18Gud viser fra himmelen sitt sinne mot alle mennesker som lever i synd og ondskap, og som hindrer andre fra å kjenne til sannheten om ham.19De blir straffet fordi de ikke vil lyde Gud til tross for at de allerede kjenner til det vi kan vite om ham. Gud har vist hvem han er.20Helt siden verden ble skapt har menneskene kunne se Guds grenseløse makt og forstå at han virkelig er Gud. De kan ikke med sitt blotte øye oppdage egenskapene hans, men de kan forstå hvem Gud er gjennom å betrakte alt han har skapt. Derfor finnes det ingen unnskyldning for dem som ikke vil lyde Gud!21Til tross for at menneskene kjente Gud, nektet de å tilbe ham som Gud og takke ham. I stedet henga de seg til egne fantasier om tilværelsen. Deres forvirrede sinn ble fylt av et åndelig mørke.22De påsto seg å være kloke, men endte i stedet i den komplette dårskap.23I stedet for å tilbe Gud, han som har all makt og aldri kan dø, tilba de avguder, bilder av vanlige dødelige mennesker og alle slags dyr, både slike som flyr og slike som lever på land.24Gud lot folkene følge sine egne begjær. De utførte motbydelige og skammelige seksuelle handlinger med hverandre.25I stedet for å tro på Gud, han som er sannheten, valgte de å tro på løgn og bedrag. De tilba og tjente det skapte i stedet for Skaperen. Han er den som skal bli hyllet for evig. Ja, dette er sant![8]26Etter som de trodde på løgn og bedrag, lot Gud dem hengi seg til homoseksuelle aktiviteter. Til og med kvinnene byttet ut sin naturlige seksualitet og tilfredsstilte sine behov med hverandre.27Mennene sluttet å ha naturlige seksuelle forhold til kvinner og begynte å bli tent av begjær til hverandre, slik at de utførte skammelige handlinger med andre menn. På denne måten ble de selv årsaken til den rettferdige straffen de fikk for sin ondskap.28Ja, etter som de ikke brydde seg om å kjenne Gud, lot Gud dem få følge sine egne onde tanker, slik at de gjorde det de ikke skulle ha gjort.29Menneskene ble fylt av all slags ondskap, umoral, egoisme, hat, misunnelse, mordlyst, aggresjon, svik og ond vilje.30Ja, de sladrer og lyver om andre. De håner Gud. De er storsnutet, arrogante og skrytende. De finner stadig nye måter til å gjøre det som er ondt, de er ulydige mot foreldrene sine.31De tenker aldri på andre, men bryter stadig løftene sine, etter som de mangler både kjærlighet og medfølelse.32De vet at Gud en dag skal straffe dem med døden for det de gjør, men likevel fortsetter de. Ikke nok med det: De roser også andre som lever på dette viset.
1Paul, a servant[1] of Christ Jesus, called to be an apostle, set apart for the gospel of God, (Apg 13,2; 1 Kor 1,1; 1 Kor 9,1; 2 Kor 1,1; Gal 1,10; Hebr 5,4)2which he promised beforehand through his prophets in the holy Scriptures, (Luk 1,70; Rom 3,21; Rom 16,26; Tit 1,2)3concerning his Son, who was descended from David[2] according to the flesh (Matt 1,1; Gal 4,4)4and was declared to be the Son of God in power according to the Spirit of holiness by his resurrection from the dead, Jesus Christ our Lord, (Apg 10,38; Apg 13,33; Apg 26,23; 2 Kor 13,4; Ef 1,19; Fil 3,10)5through whom we have received grace and apostleship to bring about the obedience of faith for the sake of his name among all the nations, (Apg 1,25; Apg 6,7; Apg 9,15; Rom 6,16; Rom 12,3; Rom 15,15; Rom 15,18; Rom 16,26; 1 Pet 1,2)6including you who are called to belong to Jesus Christ, (Rom 8,28; Rom 8,30; Åp 17,14)7To all those in Rome who are loved by God and called to be saints: Grace to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ. (1 Kor 1,3)
Longing to Go to Rome
8First, I thank my God through Jesus Christ for all of you, because your faith is proclaimed in all the world. (Rom 6,17; Rom 16,19; 1 Kor 1,4; Ef 1,15; Fil 1,3; Fil 4,6; Kol 1,3; 1 Tess 1,8; 2 Tim 1,3)9For God is my witness, whom I serve with my spirit in the gospel of his Son, that without ceasing I mention you (Apg 24,14; Rom 9,1; 2 Kor 1,23; 2 Kor 11,10; 2 Kor 11,31; Fil 1,8; 1 Tess 2,5; 1 Tess 2,10; 2 Tim 1,3)10always in my prayers, asking that somehow by God’s will I may now at last succeed in coming to you. (Rom 15,32; 1 Tess 3,10)11For I long to see you, that I may impart to you some spiritual gift to strengthen you— (Apg 19,21; Rom 15,22)12that is, that we may be mutually encouraged by each other’s faith, both yours and mine. (2 Pet 1,1)13I do not want you to be unaware, brothers,[3] that I have often intended to come to you (but thus far have been prevented), in order that I may reap some harvest among you as well as among the rest of the Gentiles. (Joh 4,36; Apg 19,21; Rom 15,22; Fil 4,17; 1 Tess 2,18)14I am under obligation both to Greeks and to barbarians,[4] both to the wise and to the foolish. (Apg 28,2; 1 Kor 9,16)15So I am eager to preach the gospel to you also who are in Rome.
18For the wrath of God is revealed from heaven against all ungodliness and unrighteousness of men, who by their unrighteousness suppress the truth. (Rom 2,5; Rom 5,9; Ef 5,6; Kol 3,6)19For what can be known about God is plain to them, because God has shown it to them. (Apg 14,17; Apg 17,24; Rom 2,14)20For his invisible attributes, namely, his eternal power and divine nature, have been clearly perceived, ever since the creation of the world,[7] in the things that have been made. So they are without excuse. (Sal 19,1; Jer 5,21)21For although they knew God, they did not honor him as God or give thanks to him, but they became futile in their thinking, and their foolish hearts were darkened. (2 Kong 17,15; Jer 2,5; Ef 4,17)22Claiming to be wise, they became fools, (Jer 10,14; 1 Kor 1,20)23and exchanged the glory of the immortal God for images resembling mortal man and birds and animals and creeping things. (5 Mos 4,16; Sal 106,20; Jer 2,11; Apg 17,29; 1 Tim 1,17)24Therefore God gave them up in the lusts of their hearts to impurity, to the dishonoring of their bodies among themselves, (Rom 1,26; Rom 1,28; Ef 4,19; 1 Tess 4,4)25because they exchanged the truth about God for a lie and worshiped and served the creature rather than the Creator, who is blessed forever! Amen. (Jes 28,15; Jes 44,19; Jer 10,14; Am 2,4; Rom 9,5; 2 Tess 2,11)26For this reason God gave them up to dishonorable passions. For their women exchanged natural relations for those that are contrary to nature; (Rom 1,24; Rom 1,28; Kol 3,5; 1 Tess 4,5)27and the men likewise gave up natural relations with women and were consumed with passion for one another, men committing shameless acts with men and receiving in themselves the due penalty for their error. (3 Mos 18,22; 3 Mos 20,13)28And since they did not see fit to acknowledge God, God gave them up to a debased mind to do what ought not to be done. (Jer 6,30; Rom 1,24; Rom 1,26; Ef 5,4)29They were filled with all manner of unrighteousness, evil, covetousness, malice. They are full of envy, murder, strife, deceit, maliciousness. They are gossips,30slanderers, haters of God, insolent, haughty, boastful, inventors of evil, disobedient to parents,31foolish, faithless, heartless, ruthless.32Though they know God’s righteous decree that those who practice such things deserve to die, they not only do them but give approval to those who practice them. (Luk 11,48; Apg 8,1; Apg 22,20; Rom 2,26; Rom 6,21; Rom 8,4; 1 Kor 13,6; 2 Tess 2,12)