1En dag da Jesus så alle folkene som samlet seg, gikk han opp på et fjell sammen med disiplene.2Der satte han seg og begynte å undervise dem. Han sa:3”Lykkelige er de som innser at de trenger Gud, for de skal få være Guds eget folk.[1]4Lykkelige er de som sørger, for de skal bli trøstet.5Lykkelige er de ydmyke, for hele verden tilhører dem.6Lykkelige er de som sulter og tørster etter å gjøre Guds vilje,[2] for de skal bli mettet.7Lykkelige er de som viser medfølelse, for de skal få medfølelse fra Gud.8Lykkelige er de som av hele sitt hjerte leter etter Gud,[3] for de skal få se ham.9Lykkelige er de som aktivt strever etter fred, for de skal bli kalt Guds barn.10Lykkelige er de som blir forfulgt fordi de gjør Guds vilje, for de skal være Guds eget folk.[4]11Ja, dere er lykkelige når de håner og forfølger dere og lyver om dere fordi dere er disiplene mine.12Juble og vær glade, for Gud skal lønne dere. Husk på at profetene som før i tiden bar fram Guds budskap,[5] også ble forfulgt.
Salt og lys
13Dere er det saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men hva nytte er det i saltet dersom det har mistet kraften sin?[6] Kan det på nytt bli salt igjen? Nei, det duger ikke til noe annet enn å bli kastet ut og trampet ned av menneskene.14Dere er det lyset som lyser opp verden. Dere ligner en by som ligger høyt oppe på et fjell. En by på fjellet er synlig for alle.15Når noen tenner en lampe, vil de ikke dekke over den. Tvert imot så setter de den på et høyt sted slik at den lyser for alle i huset.16På samme måten skal lyset fra dere skinne for menneskene, slik at de klart og tydelig kan se det gode dere gjør og hylle Far deres i himmelen.
Om Moseloven
17Tro ikke at jeg har kommet for å oppheve det Gud har sagt i Moseloven og profetene.[7] Nei, jeg har kommet for å oppfylle det og gjøre det til virkelighet.18Jeg forsikrer dere at hvert ord i loven skal gjelde så lenge himmelen og jorden består og fram til alt det Gud har forutsagt, har skjedd.19Den som bryter det minste lille budet i loven, og lærer andre å gjøre det samme, han skal være minst blant de som får være Guds eget folk. Men den som holder loven og lærer andre å gjøre det samme, han skal være stor blant Guds eget folk.[8]20Men jeg advarer dere, om dere ikke lykkes i å følge Guds vilje bedre en det de skriftlærde[9] og fariseerne[10] gjør, da kommer dere slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.[11]
Om fiendeskap
21Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Du skal ikke drepe,[12] og den som dreper noen, skal bli dømt.’22Men jeg sier: Det rekker med at du blir sint på noen, da skal du bli dømt. Kaller du en person for idiot, skal du bli stilt for domstolen, og forbanner du noen, venter ilden i helvete på deg.23Derfor, om du står for alteret i templet for å bære fram et offer til Gud og plutselig kommer til å tenke på at noen har noe imot deg,24skal du legge ned offeret ditt foran alteret og gå for å gjøre opp med denne personen. Kom etterpå og bær fram offeret ditt til Gud.25Dersom noen anklager deg for noe, vær da rask til å inngå forlik med motparten din allerede før dere har nådd fram til domstolen. Ellers overgir han deg kanskje til dommeren, som så igjen lar vakten ta hånd om deg og setter deg i fengsel.26Og jeg forsikrer deg at du må bli der til du har betalt til siste øre.
Om utroskap
27Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Du skal ikke være utro i ekteskapet.’[13]28Men jeg sier: Den som ser på en kvinne med begjær i blikket har allerede vært utro med henne i sitt hjerte.29Om ditt høyre øye får deg til å synde, riv det da ut og kast det fra deg. Det er bedre at en del av kroppen din er ødelagt enn at hele deg blir kastet i helvete.30Om hånden din får deg til å synde, hugg den da av og kast den bort, ja, selv om det skulle ramme din høyre hånd! Det er bedre at en del av kroppen din er ødelagt enn at hele deg kommer i helvete.[14]
Om skilsmisse
31Det står i Moseloven: ’Om noen vil skille seg fra kona si, da kan han gjøre det ved å gi henne en attest som bevis på skilsmissen.’[15]32Jeg sier: Den som skiller seg fra kona si, uten at hun har vært utro, han blir årsak til at hun virkelig kan være utro. Den som gifter seg med en fraskilt kvinne, gjør at hun er utro.[16]
Om løfter
33Dere har også hørt at det står i Moseloven: ’Du skal ikke bryte en ed som du har sverget, men du skal holde alt som du har lovet innfor Gud.’[17]34Men jeg sier: Du skal slett ikke sverge noen eder! Om du sier: ’Jeg sverger ved himmelen,’ har du sverget for Gud, for himmelen er Guds trone.35Om du sier: ’Jeg sverger ved jorden’, har du sverget for Gud, for jorden er skammelen under føttene hans. Og om du sier: ’Jeg sverger ved Jerusalem’, har du sverget for Gud, for Jerusalem er Guds by.[18]36Si heller ikke: ’Det setter jeg hodet i pant på!’ for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå verken hvitt eller svart.37Si bare: ’Ja, det vil jeg’ eller ’Nei, det vil jeg ikke’. Det rekker. Tanken om å legge mer autoritet i dine ord ved å sverge kommer fra den onde.
Om hevn
38Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Dersom et øye blir skadet, må den skyldige betale med sitt eget øye. Og dersom en tann blir skadet, skal han betale med sin egen tann.’[19]39Men jeg sier: Møt ikke vold med vold. Slår noen deg på det ene kinnet, vend da også det annet til ham.40Blir du stilt for domstolen og de tar fra deg skjorta di, gi dem da yterplagget også.41Befaler noen deg å bære hans reisegods en mil, bær den da to.42Gi til den som ber deg og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.
Om å elske fiendene sine
43Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Du skal elske dine medmennesker[20] og hate dine fiender.’[21]44Men jeg sier: Elsk fiendene deres! Be for dem som forfølger dere!45Da viser dere virkelig at dere er barn til deres Far i himmelen. Han lar solen skinne og regnet falle både på onde og gode, både på de som følger hans vilje, og de som ikke gjør det.46Hva er det som er så ekstra med at dere elsker dem som elsker dere? Det gjør jo tollerne[22] også.47Dersom dere hilser vennlig på vennene deres, men ikke på noen andre, hva er det som er så ekstra med det? Det gjør jo også de som ikke kjenner Gud.48Derfor skal dere være like gode som deres Far i himmelen, han som er fullkommen god.[23]”
13“You are the salt of the earth, but if salt has lost its taste, how shall its saltiness be restored? It is no longer good for anything except to be thrown out and trampled under people’s feet. (Mark 9,50; Luk 14,34)14“You are the light of the world. A city set on a hill cannot be hidden. (Joh 8,12; Ef 5,8; Fil 2,15)15Nor do people light a lamp and put it under a basket, but on a stand, and it gives light to all in the house. (Mark 4,21; Luk 8,16; Luk 11,33)16In the same way, let your light shine before others, so that[2] they may see your good works and give glory to your Father who is in heaven. (Matt 9,8; Joh 15,8; 2 Kor 9,13; Fil 1,11; Filem 1,6; 1 Pet 2,12)
Christ Came to Fulfill the Law
17“Do not think that I have come to abolish the Law or the Prophets; I have not come to abolish them but to fulfill them. (Matt 7,12; Rom 3,31; Rom 10,4; Rom 13,8; Gal 3,24)18For truly, I say to you, until heaven and earth pass away, not an iota, not a dot, will pass from the Law until all is accomplished. (Matt 24,35; Luk 16,17)19Therefore whoever relaxes one of the least of these commandments and teaches others to do the same will be called least in the kingdom of heaven, but whoever does them and teaches them will be called great in the kingdom of heaven. (Matt 11,11; Matt 18,1; 1 Kor 3,12; Gal 3,10; Jak 2,10)20For I tell you, unless your righteousness exceeds that of the scribes and Pharisees, you will never enter the kingdom of heaven. (Joh 3,5; Rom 10,3; Fil 3,9)
Anger
21“You have heard that it was said to those of old, ‘You shall not murder; and whoever murders will be liable to judgment.’ (2 Mos 20,13; 5 Mos 5,17; 5 Mos 16,18; Matt 5,27; Matt 5,31; Matt 5,33; Matt 5,38; Matt 5,43; Matt 19,18; Mark 10,19; Luk 18,20; Rom 13,9; Jak 2,11)22But I say to you that everyone who is angry with his brother[3] will be liable to judgment; whoever insults[4] his brother will be liable to the council; and whoever says, ‘You fool!’ will be liable to the hell[5] of fire. (Matt 5,21; Matt 5,29; Matt 18,9; Mark 9,43; Jak 3,6; 1 Joh 3,15)23So if you are offering your gift at the altar and there remember that your brother has something against you, (Matt 6,15; Matt 8,4; Matt 23,18; Mark 11,25)24leave your gift there before the altar and go. First be reconciled to your brother, and then come and offer your gift.25Come to terms quickly with your accuser while you are going with him to court, lest your accuser hand you over to the judge, and the judge to the guard, and you be put in prison. (Luk 12,58)26Truly, I say to you, you will never get out until you have paid the last penny.[6] (Matt 18,34)
Lust
27“You have heard that it was said, ‘You shall not commit adultery.’ (2 Mos 20,14; 5 Mos 5,18; Matt 5,21)28But I say to you that everyone who looks at a woman with lustful intent has already committed adultery with her in his heart. (2 Sam 11,2; Job 31,1; Ordsp 6,25)29If your right eye causes you to sin, tear it out and throw it away. For it is better that you lose one of your members than that your whole body be thrown into hell. (Matt 5,22; Matt 10,28; Matt 13,41; Matt 18,8; Matt 23,15; Matt 23,33; Mark 9,43; Luk 12,5; Luk 17,1)30And if your right hand causes you to sin, cut it off and throw it away. For it is better that you lose one of your members than that your whole body go into hell. (Matt 5,29)
Divorce
31“It was also said, ‘Whoever divorces his wife, let him give her a certificate of divorce.’ (5 Mos 24,1; Jer 3,1; Matt 5,27; Matt 19,7)32But I say to you that everyone who divorces his wife, except on the ground of sexual immorality, makes her commit adultery, and whoever marries a divorced woman commits adultery. (Matt 19,9; Mark 10,11; Luk 16,18; Rom 7,3; 1 Kor 7,10)
Oaths
33“Again you have heard that it was said to those of old, ‘You shall not swear falsely, but shall perform to the Lord what you have sworn.’ (3 Mos 19,12; 4 Mos 30,2; 5 Mos 23,21; Fork 5,4; Matt 5,27; 1 Tim 1,10)34But I say to you, Do not take an oath at all, either by heaven, for it is the throne of God, (Jes 66,1; Matt 23,22; Apg 7,49; Jak 5,12; Åp 4,2)35or by the earth, for it is his footstool, or by Jerusalem, for it is the city of the great King. (Sal 48,2)36And do not take an oath by your head, for you cannot make one hair white or black.37Let what you say be simply ‘Yes’ or ‘No’; anything more than this comes from evil.[7] (Ordsp 10,19)