1Etter en tid fikk kong Herodes[1] høre alt det folk fortalte om Jesus.2Han sa da til tjenerne sine: ”Det må være døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”3Herodes hadde nemlig under press fra kona si, Herodias, arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Herodias hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen.4Johannes hadde sagt rett ut til Herodes: ”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med henne.”5Helst hadde Herodes ønsket å drepe Johannes, men han var redd for folket, som mente at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.6Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset datteren til Herodias for gjestene. Og Herodes ble helt fortryllet over dansen hennes.7Han sverget på at han ville gi henne hva hun enn ba om.8Moren fikk henne til å si: ”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat.”9Kongen ble svært sjokkert, men på grunn av det løfte han hadde gitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, ga han befaling om at hun skulle få kravet oppfylt.10Derfor ble Johannes halshugget i fengslet.11De la hodet hans på et fat og ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.12Etterpå kom disiplene til Johannes og hentet kroppen og begravde den. Senere gikk de til Jesus og fortalte det som hadde skjedd.
Jesus gir mat til mer enn 5 000 personer
13Da Jesus fikk høre det som hadde skjedd, drog han med båt til en avsides plass for å være for seg selv. Folket i byene fikk imidlertid greie på det og fulgte etter til fots langs sjøen.14Da Jesus steg ut av båten og fikk se alt folket som hadde samlet seg, følte han sympati med dem, og han helbredet de som var syke.15På kvelden kom disiplene bort til ham og sa: ”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted for at de kan gå til byene i nærheten og kjøpe mat.”16Men Jesus svarte: ”Det trenger de ikke. Dere kan selv gi dem mat!”17”Skal vi?”, utbrøt de. ”Vi har jo bare fem brød og to fisker!”18”Gi det dere har til meg”, sa han.19Så ba han folket å slå seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud. Han brøt brødene i biter og ga dem til disiplene, som delte ut til folket.20Alle spiste og ble mette, og da de samlet sammen det som var igjen, ble det tolv fulle kurver.21Det var omkring 5 000 menn som hadde spist, i tillegg til kvinner og barn.
Jesus går på vannet
22Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og reise i forveien over til andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket kom seg på hjemvei.23Da han hadde gjort det, gikk han opp på fjellet for å be. Der var han alene til det ble kveld.24I mens hadde disiplene kommet i vanskeligheter langt ute på sjøen. Det blåste opp, og de hadde store problemer med å ta seg over til den andre siden etter som det var motvind.25Straks før det begynte å lysne, kom Jesus gående til dem på vannet.26Da disiplene fikk se ham gå på sjøen, ble de livredde. De trodde det var et spøkelse, og skrek av redsel.27Men Jesus snakket straks til dem og sa: ”Ro dere ned, det er jeg. Vær ikke redde.”28Da ropte Peter: ”Herre, om det virkelig er deg, da kan du vel si at jeg får komme til deg på vannet.”29”Javisst”, sa Jesus. ”Kom!” Peter klatret over båtripen og begynte gå på vannet mot Jesus.30Da han stirret mot de høye bølgene, ble han lammet av redsel og begynte å synke. ”Redd meg, Herre!” skrek han.31Og straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham. ”Er troen din så liten?” sa Jesus. ”Hvorfor tvilte du?”32Etterpå steg de i båten, og i samme øyeblikk la vinden seg.33De som var i båten, falt ned for Jesus og sa: ”Du må være Guds sønn!”
Jesus helbreder alle som rører ved ham
34Da Jesus og disiplene hadde reist over sjøen, gikk de i land ved Gennesaret.35Der ble Jesus straks kjent igjen av folket på stedet. De sendte bud til hele distriktet for å spre nyheten om hans ankomst. Snart kom folk dit med alle sine syke.36De ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!
1At that time Herod the tetrarch heard about the fame of Jesus, (Mark 6,14; Luk 3,1; Luk 9,7; Apg 13,1)2and he said to his servants, “This is John the Baptist. He has been raised from the dead; that is why these miraculous powers are at work in him.” (Matt 16,14)3For Herod had seized John and bound him and put him in prison for the sake of Herodias, his brother Philip’s wife,[1] (Matt 11,2; Luk 3,19; Joh 3,24)4because John had been saying to him, “It is not lawful for you to have her.” (3 Mos 18,16; 3 Mos 20,21)5And though he wanted to put him to death, he feared the people, because they held him to be a prophet. (Matt 11,9; Matt 21,26; Matt 21,46)6But when Herod’s birthday came, the daughter of Herodias danced before the company and pleased Herod, (1 Mos 40,20)7so that he promised with an oath to give her whatever she might ask.8Prompted by her mother, she said, “Give me the head of John the Baptist here on a platter.”9And the king was sorry, but because of his oaths and his guests he commanded it to be given.10He sent and had John beheaded in the prison,11and his head was brought on a platter and given to the girl, and she brought it to her mother.12And his disciples came and took the body and buried it, and they went and told Jesus. (Matt 9,14)
Jesus Feeds the Five Thousand
13Now when Jesus heard this, he withdrew from there in a boat to a desolate place by himself. But when the crowds heard it, they followed him on foot from the towns. (Matt 15,32; Matt 16,9; Mark 6,32; Mark 8,2; Luk 9,10; Joh 6,1)14When he went ashore he saw a great crowd, and he had compassion on them and healed their sick. (Matt 9,36)15Now when it was evening, the disciples came to him and said, “This is a desolate place, and the day is now over; send the crowds away to go into the villages and buy food for themselves.” (Matt 14,22; Matt 15,23)16But Jesus said, “They need not go away; you give them something to eat.” (2 Kong 4,42)17They said to him, “We have only five loaves here and two fish.”18And he said, “Bring them here to me.”19Then he ordered the crowds to sit down on the grass, and taking the five loaves and the two fish, he looked up to heaven and said a blessing. Then he broke the loaves and gave them to the disciples, and the disciples gave them to the crowds. (1 Sam 9,13; Matt 26,26; Mark 7,34; Mark 8,7; Mark 14,22; Luk 24,30; Joh 11,41; Joh 17,1; 1 Kor 14,16)20And they all ate and were satisfied. And they took up twelve baskets full of the broken pieces left over.21And those who ate were about five thousand men, besides women and children.
Jesus Walks on the Water
22Immediately he made the disciples get into the boat and go before him to the other side, while he dismissed the crowds. (Matt 8,18; Mark 6,45; Joh 6,15)23And after he had dismissed the crowds, he went up on the mountain by himself to pray. When evening came, he was there alone, (Mark 1,35; Mark 13,35; Luk 5,16; Luk 6,12; Luk 9,28)24but the boat by this time was a long way[2] from the land,[3] beaten by the waves, for the wind was against them.25And in the fourth watch of the night[4] he came to them, walking on the sea. (Matt 14,22)26But when the disciples saw him walking on the sea, they were terrified, and said, “It is a ghost!” and they cried out in fear. (Luk 24,37)27But immediately Jesus spoke to them, saying, “Take heart; it is I. Do not be afraid.” (5 Mos 31,6; Jes 41,13; Jes 43,1; Matt 17,7; Joh 16,33)28And Peter answered him, “Lord, if it is you, command me to come to you on the water.”29He said, “Come.” So Peter got out of the boat and walked on the water and came to Jesus. (Joh 21,7)30But when he saw the wind,[5] he was afraid, and beginning to sink he cried out, “Lord, save me.” (Matt 8,25)31Jesus immediately reached out his hand and took hold of him, saying to him, “O you of little faith, why did you doubt?” (Matt 6,30; Jak 1,6)32And when they got into the boat, the wind ceased. (Matt 14,30)33And those in the boat worshiped him, saying, “Truly you are the Son of God.” (Sal 2,7; Matt 3,17; Matt 8,2; Matt 14,22; Matt 16,16; Matt 26,63; Mark 1,1; Luk 1,35; Luk 4,41; Joh 1,49; Joh 6,14; Joh 10,36; Joh 11,27; Joh 20,31)
Jesus Heals the Sick in Gennesaret
34And when they had crossed over, they came to land at Gennesaret. (Mark 6,53; Luk 5,1; Joh 6,24)35And when the men of that place recognized him, they sent around to all that region and brought to him all who were sick (Matt 4,24)36and implored him that they might only touch the fringe of his garment. And as many as touched it were made well. (Matt 9,20; Mark 3,10; Luk 6,19; Apg 5,15)