1Samme dagen gikk Jesus hjemmefra og satte seg nede ved sjøen for å undervise.2-3Snart hadde det samlet seg så mye folk omkring ham, at han var nødt til å stige om bord i en båt og sitte i den for å tale, mens folket sto på stranden. Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette: ”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så.4Mens han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og plukket det i seg.5Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Her vokste plantene raskt opp,6men i den hete solen visnet de og døde, etter som røttene satt så grunt i bakken.7Noe korn falt blant tistlene, og mens tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene.8Mestedelen av kornet falt i fruktbar jord og ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye avling som bonden hadde sådd.9Lytt nøye og forsøk å forstå!”
Jesus forklarer bildet om såkornet
10Disiplene kom seinere til Jesus og spurte: ”Hvorfor forteller du slike bilder som dette for folket?”11Da forklarte han og sa: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk,[1] men andre har ikke fått den gaven.12De som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Men de som ikke forstår noe særlig av det, de skal til slutt miste også den lille innsikten de hadde.13Det er derfor jeg forteller disse bildene, slik at menneskene skal høre og se, men likevel ikke forstå.14Gjennom dette blir det til virkelighet som Gud har forutsagt hos profeten Jesaja: ’Dere skal høre det jeg sier, men likevel ikke forstå. Dere skal se det jeg gjør, men likevel ikke fatte!15Ja, dette folkets hjerter er så hardt og likegyldig at de ikke kan forstå. Deres hørsel er sløvet, slik at de ikke kan høre, og de har lukket øynene sine, slik at de ikke kan se. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet!’[2]16Men dere kan være lykkelige, for øynene deres kan se og ørene deres kan høre.17Jeg forsikrer dere at mange profeter, og andre som fulgte Guds vilje, har lengtet etter å få se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri muligheten til det.18Her er forklaringen om bonden som sådde såkornet i åkeren:19Den harde veien langs åkeren, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til en person som hører budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre de til sitt eget folk[3], men ikke tar det på alvor. Straks er den onde på plass og plukker bort såkornet fra hjertet.20Det tynne jordlaget er likt hjertet til en person som hører budskapet og tar imot det med ekte glede,21men som ikke har dybde i seg, slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid kommer vanskeligheter eller forfølgelser på grunn av troen, da avtar entusiasmen og han forlater troen.22Jorden som var dekket med frø fra tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet, men lar hverdagens bekymringer og begjæret etter å tjene mest mulig penger kvele det han fikk høre. Budskapet får ikke påvirke livet hans.23Den fruktbare jorden derimot, ligner hjertet til en person som hører til budskapet og forstår det og lar det påvirke hele livet sitt. Han gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor som den mengde såkorn som falt i hjertet hans.”
Bildet om ugresset og hveten
24Dette er et annet bilde som Jesus fortalte: ”Der Gud bestemmer, blir det som når[4] en bonde sådde rent såkorn i åkeren sin.25En natt da alle lå og sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten. Etterpå snek han usett bort.26Da såkornet begynte å spire og sette i aks, vokste også ugresset opp.27Tjenerne til bonden gikk til ham og sa: ’Herre, åkeren der du sådde det rene såkornet, er full av ugress! Hvor kommer det fra?’28’Det må være en fiende som har vært der’, svarte herren deres. Tjeneren spurte da: ’Skal vi rykke opp ugresset?’29’Nei’, sa han, ’da kommer dere til å skade hveten samtidig.30La begge deler vokse sammen til det blir tid for å høste. Når tiden er inne, skal jeg si til høstfolkene: Skill bort ugresset og bunt det sammen, slik at det kan bli brent opp. Etterpå kan dere samle inn hveten i mitt forrådskammer.’ ”
Bildet om sennepsfrøet
31Jesus fortalte også dette bildet for dem: ”Der Gud bestemmer, blir det som når en gartner sår et sennepsfrø i hagen. Det er det minste[5] av alle frøene,32men når det har vokst opp, er det størst blant krydderplantene. Det blir til et tre der fuglene kan komme og bygge reir i grenene.”
Bildet om gjæren
33Han fortalte også et annen bilde: ”Der Gud bestemmer, blir det som når en kvinne blander gjær i deigen mens hun baker. Hun tar bare en liten smule gjær og blander den inn i en stor mengde mel og elter alt sammen. Over tid virker gjæren i hele deigen.”34Alt dette fortalte Jesus til folket ved å bruke bilder. Ja, han talte bare til dem gjennom bilder.35Ved dette ble det virkelig som Gud hadde forutsagt ved sin profet: ”Jeg skal tale i bilder, jeg skal fortelle hemmeligheter som er gjemt fra verdens skapelse av.”[6]
Jesus forklarer bildet om ugresset og hveten
36Litt etter dro Jesus fra folket og gikk til huset der han bodde. Der ba disiplene om at han måtte forklare bildet om ugresset og hveten for dem.37”Det skal jeg gjøre”, sa han. ”Jeg, Menneskesønnen[7], er den som sår det rene såkornet.38Åkeren er verden, og såkornet representerer de menneskene som tilhører Gud og er hans eget folk.[8] Ugresset er de som tilhører den onde.39Fienden, som sådde ugresset blant hveten, er djevelen. Høsttiden er verdens ende, og høstfolkene er englene.40Som når ugresset blir skilt fra hveten og brent opp, slik skal det være ved tidenes slutt.41Jeg, Menneskesønnen, skal sende ut englene mine, og de skal rense Guds verden.[9] De skal ta bort alle dem som lokker menneskene til synd og gjør det som er ondt.42De onde skal bli kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.43De som følger Faderens vilje, skal lyse som solen i den nye verden der deres Far i himmelen regjerer.[10] Lytt nøye og forsøk å forstå!”
Bildene om skatten i åkeren, den verdifulle perlen og fiskenoten
44Jesus fortalte enda flere bilder. Han sa: ”Der Gud bestemmer, blir det som når en mann oppdager en skatt i en åker. I sin iver graver han ned skatten igjen og går og selger alt han eier for å kunne kjøpe åkeren, for at skatten kan bli hans.45Der Gud bestemmer, blir det også som når en kjøpmann er på jakt etter kostbare perler.46Når han oppdager en ekstra verdifull perle, går han av sted og selger alt han eier for å kunne kjøpe den.47Der Gud bestemmer, blir det også som når noen kaster not ut i sjøen for å fange fisk av forskjellige slag, både spiselige og uspiselige.48Når noten er full drar de den opp på stranden og setter seg ned og sorterer fisken. De spiselige fiskene samler de i en korg, men de andre kaster de fra seg.49Slik skal det bli ved tidenes slutt. Englene skal komme og skille de onde menneskene fra de som følger Guds vilje.50Etterpå blir de onde kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.51Har dere forstått alle disse bildene?” ”Ja”, sa de, ”det har vi.”52Da sa han: ”Det betyr at hver person som kjenner til Skriften[11], og nå hører til det folk som Gud regjerer over,[12] i fortsettelsen kan fortelle om både den nye og den gamle måten å tjene Gud på.”
Innbyggerne i Nasaret nekter å tro
53Da Jesus hadde fortalt alle disse bildene, dro fra han stedet.54Han kom litt etter til hjembyen sin Nasaret. Der underviste han i synagogen[13]. Han overrasket alle med sin visdom og miraklene sine.55”Hvordan er dette mulig?” undret folket. ”Dette er jo bare sønnen til snekkeren. Vi kjenner moren hans, Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas.56Alle søstrene hans bor jo her. Hvor har han fått alt dette fra?”57Og de irriterte seg over ham. Da sa Jesus til dem: ”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby og i sin egen familie.”58Siden de ikke trodde på ham gjorde han bare noen få mirakler der.
1That same day Jesus went out of the house and sat beside the sea. (Mark 4,1; Luk 8,4)2And great crowds gathered about him, so that he got into a boat and sat down. And the whole crowd stood on the beach. (Mark 3,9; Luk 5,1)3And he told them many things in parables, saying: “A sower went out to sow. (Jes 55,10; Am 9,13; Matt 13,34)4And as he sowed, some seeds fell along the path, and the birds came and devoured them.5Other seeds fell on rocky ground, where they did not have much soil, and immediately they sprang up, since they had no depth of soil,6but when the sun rose they were scorched. And since they had no root, they withered away. (Joh 15,6; Jak 1,11)7Other seeds fell among thorns, and the thorns grew up and choked them. (Jer 4,3)8Other seeds fell on good soil and produced grain, some a hundredfold, some sixty, some thirty. (1 Mos 26,12; Matt 13,23)9He who has ears,[1] let him hear.” (Matt 11,15)
The Purpose of the Parables
10Then the disciples came and said to him, “Why do you speak to them in parables?”11And he answered them, “To you it has been given to know the secrets of the kingdom of heaven, but to them it has not been given. (Matt 11,25; Matt 19,11; Rom 16,25; 1 Kor 2,6; Kol 1,27; 1 Joh 2,20; 1 Joh 2,27)12For to the one who has, more will be given, and he will have an abundance, but from the one who has not, even what he has will be taken away. (Matt 25,29; Mark 4,25; Luk 8,18; Luk 19,26; Joh 15,2; Jak 4,6; Åp 2,5)13This is why I speak to them in parables, because seeing they do not see, and hearing they do not hear, nor do they understand. (5 Mos 29,4; Jes 42,19; Jer 5,21; Esek 12,2; Matt 13,19; Matt 13,51; Matt 15,10; Matt 16,12; Mark 8,21; Rom 11,8; 2 Kor 3,14; 2 Kor 4,4)14Indeed, in their case the prophecy of Isaiah is fulfilled that says: “‘“You will indeed hear but never understand, and you will indeed see but never perceive.” (Jes 6,9; Joh 12,40; Apg 28,26)15For this people’s heart has grown dull, and with their ears they can barely hear, and their eyes they have closed, lest they should see with their eyes and hear with their ears and understand with their heart and turn, and I would heal them.’ (Luk 22,32; Joh 9,39; Joh 9,41; Rom 10,10; Hebr 5,11)16But blessed are your eyes, for they see, and your ears, for they hear. (Matt 16,17; Luk 10,23)17For truly, I say to you, many prophets and righteous people longed to see what you see, and did not see it, and to hear what you hear, and did not hear it. (Matt 13,16; Joh 8,56; Hebr 11,13; 1 Pet 1,10)
24He put another parable before them, saying, “The kingdom of heaven may be compared to a man who sowed good seed in his field, (Matt 13,37; Mark 4,26)25but while his men were sleeping, his enemy came and sowed weeds[3] among the wheat and went away.26So when the plants came up and bore grain, then the weeds appeared also.27And the servants[4] of the master of the house came and said to him, ‘Master, did you not sow good seed in your field? How then does it have weeds?’28He said to them, ‘An enemy has done this.’ So the servants said to him, ‘Then do you want us to go and gather them?’29But he said, ‘No, lest in gathering the weeds you root up the wheat along with them. (1 Kor 4,5)30Let both grow together until the harvest, and at harvest time I will tell the reapers, “Gather the weeds first and bind them in bundles to be burned, but gather the wheat into my barn.”’” (Matt 3,12)
The Mustard Seed and the Leaven
31He put another parable before them, saying, “The kingdom of heaven is like a grain of mustard seed that a man took and sowed in his field. (Matt 17,20; Mark 4,30; Luk 13,18; Luk 17,6)32It is the smallest of all seeds, but when it has grown it is larger than all the garden plants and becomes a tree, so that the birds of the air come and make nests in its branches.”33He told them another parable. “The kingdom of heaven is like leaven that a woman took and hid in three measures of flour, till it was all leavened.” (1 Mos 18,6; Luk 13,20; 1 Kor 5,6; Gal 5,9)
44“The kingdom of heaven is like treasure hidden in a field, which a man found and covered up. Then in his joy he goes and sells all that he has and buys that field. (Ordsp 2,4; Ordsp 23,23; Jes 55,1; Matt 25,9; Fil 3,7; Åp 3,18)
The Parable of the Pearl of Great Value
45“Again, the kingdom of heaven is like a merchant in search of fine pearls,46who, on finding one pearl of great value, went and sold all that he had and bought it. (Matt 7,6; Matt 13,44)
The Parable of the Net
47“Again, the kingdom of heaven is like a net that was thrown into the sea and gathered fish of every kind. (Matt 4,19; Matt 13,38; Matt 22,10; Matt 25,2)48When it was full, men drew it ashore and sat down and sorted the good into containers but threw away the bad. (Joh 21,11)49So it will be at the end of the age. The angels will come out and separate the evil from the righteous (Matt 13,39; Matt 13,41; Matt 25,32)50and throw them into the fiery furnace. In that place there will be weeping and gnashing of teeth. (Matt 13,42)
New and Old Treasures
51“Have you understood all these things?” They said to him, “Yes.” (Matt 13,10; Joh 10,6; Joh 16,29)52And he said to them, “Therefore every scribe who has been trained for the kingdom of heaven is like a master of a house, who brings out of his treasure what is new and what is old.” (Matt 12,35; Matt 23,34; Matt 28,19)
Jesus Rejected at Nazareth
53And when Jesus had finished these parables, he went away from there,54and coming to his hometown he taught them in their synagogue, so that they were astonished, and said, “Where did this man get this wisdom and these mighty works? (Matt 2,23; Matt 4,23; Matt 7,28; Mark 6,1; Luk 4,16; Luk 4,23)55Is not this the carpenter’s son? Is not his mother called Mary? And are not his brothers James and Joseph and Simon and Judas? (Matt 12,46; Mark 6,3; Luk 4,22; Joh 6,42)56And are not all his sisters with us? Where then did this man get all these things?”57And they took offense at him. But Jesus said to them, “A prophet is not without honor except in his hometown and in his own household.” (Jer 11,21; Jer 12,6; Matt 11,6; Luk 4,24; Joh 4,44; Joh 7,5)58And he did not do many mighty works there, because of their unbelief. (Matt 17,20)