1På en hviledag[1] gikk Jesus og disiplene langs noen kornåkrer. Disiplene var sultne og begynte å plukke aks for å spise.2Noen fariseere[2] fikk se det og protesterte: ”Se hva de gjør! Det er jo forbudt å høste på hviledagen i følge Moseloven[3].”3Jesus sa til dem: ”Har dere aldri lest om det kong David gjorde da han og mennene som fulgte han, ble sultne?[4]4Han gikk inn i Guds hus, og både han og de som var med ham spiste av de spesielle brødene som bare prestene har lov til å spise. De brøt også loven.5Har dere heller ikke lest i loven at prestene som gjør tjeneste i templet, får arbeide på hviledagen?6Jeg kan forsikre dere at her finnes en som er større enn templet!7Dersom dere forsto det som menes med ordene: ’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg’[5], da ville dere ikke dømme dem som er uskyldige.8For jeg, Menneskesønnen[6], har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
Jesus helbreder en syk på hviledagen
9Litt etter gikk Jesus videre og kom inn i synagogen deres[7].10Der fikk han se en mann som hadde en handikappet hånd. Fariseerne[8] spurte ham da: ”Tillater Moseloven[9] at noen kan bli helbredet på hviledagen[10]?” De håpet naturligvis at han skulle svare ”ja”, for da kunne de få noe å anklage ham for.11Han svarte: ”Om noen av dere har en sau og den faller i en grøft på hviledagen, griper han ikke da inn og drar opp sauen samme dagen? Selvfølgelig gjør han det!12Tenk på hvor mye mer verd et menneske er, enn en sau! Det er altså tillatt å gjøre godt på hviledagen.”13Så sa han til mannen: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk, og like sterk som den andre!14Fariseerne gikk ut og begynte å legge opp planer om hvordan de kunne få Jesus arrestert og drept.
Guds tjenere
15Da Jesus fikk greie på dette, dro han bort fra stedet der. Mange mennesker fulgte etter ham, og han helbredet alle de som var syke blant dem.16For ikke å vekke mistanker om hvem han var, forbød han dem strengt å fortelle om det som skjedde.17Gjennom dette ble det som Gud hadde sagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:18”Dette er min utvalgte tjener! Han er min elskede, mitt hjertes glede. Jeg skal fylle ham med min Ånd, og han skal bevise for folket hva som er rettferdighet.19Han griper ikke til vold eller skriker, stemmen hans skal ikke bli hørt på gatene!20Han slår ikke ned de svake eller slukker ut det håp som er i ferd med å svinne bort. En dag skal han la rettferdigheten seire.21Han skal være verdens håp.”[11]
Jesus blir beskyldt for å være i kompaniskap med djevelen
22De førte til han en besatt som var både blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne se og snakke.23Folk ble helt forundret og sa: ”Kanskje Jesus likevel er den som skal arve kong Davids trone[12]?”24Da fariseerne[13] fikk høre om miraklet, sa de: ”Han driver sikkert ut de onde åndene med hjelp av Satan[14], som er høvding for de onde åndene.”25Jesus, som forsto hva fariseerne tenkte, sa til dem: ”Et rike som kommer i strid med seg selv, går under, og en by eller en familie som er i innbyrdes konflikt med hverandre, vil snart opphøre å eksistere.26Dersom Satan nå driver ut sine egne onde ånder, da strider han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riket sitt?27Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver dem ut? Kanskje dere selv kan svare på anklagene deres!28Dersom det er med Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, har jo Gud kommet for å regjere blant dere.[15]29På denne måten er det: Satan er som en sterk mann. Om noen vil gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn og rane hjemmet hans.30Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.31Jeg advarer dere: All synd og spott[16] kan bli tilgitt, men spott mot Guds Hellige Ånd blir ikke tilgitt. Det er en utilgivelig synd.32Den som sier noe mot meg, Menneskesønnen[17], kan få tilgivelse, men den som sier noe mot Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt, det være seg i denne verden eller i den kommende.33Et tre blir kjent igjen på frukten sin. Enten er treet godt og bærer god frukt, eller så er det dårlig og bærer dårlig frukt.34Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, si noe godt? Munnen uttrykker jo det hjertet er fullt av.35Ordene fra et godt menneske viser den godhet som bor i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører det onde hjertet.36Jeg sier dere at på dommens dag skal dere få stå til rette for hvert unyttig ord dere har snakket.37De ordene dere nå bruker, skal avgjøre skjebnen for dere da. Enten kommer dere til å bli frikjent ved dem, eller så blir dere dømt ved dem.”
De religiøse lederne ber Jesus om et tegn
38En dag kom noen av de skriftlærde[18] sammen med fariseerne[19], og ba om å få se et tegn som skulle bevise at Jesus virkelig var Messias, den lovede kongen.39Jesus svarte: ”Denne onde og gudløse slekten krever et tegn, det eneste tegnet de skal få se, er det som skjedde med profeten Jona[20].40På samme måten som Jona var i den store fisken i tre døgn, kommer jeg, Menneskesønnen[21], til å være i jordens indre i tre døgn[22].41Innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere. De ga opp sin onde livsstil og vendte seg om til Gud da de hørte Jona holde fram Guds budskap. Og her finnes en som er større enn Jona, men dere nekter å tro på ham.42Også dronningen fra Syden[23] skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den. Hun kom jo helt fra et fjernt land for å høre på visdommen til Salomo. Og her finnes en som er større enn Salomo, men dere nekter å tro på ham.43-45Denne onde slekten kommer til å bli rammet av samme skjebnen som mange besatte gjør: Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Om den ikke finner noe, sier den: ’Jeg vender tilbake til det menneske der jeg kom fra.’ Og når den gjør det, finner den hjertet tomt, rent og pyntet. Da leter den etter sju ånder til, enda verre enn seg selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”
Jesu virkelige familie
46-47Mens Jesus fortsatt talte til folket, kom moren og brødre hans dit og ville snakke med ham, men de stanset utenfor huset. Noen sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”48Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?”49Så pekte han på disiplene og sa: ”Dette er moren min og brødrene mine.50Hver og en som lyder min Far i himmelen, er broren, og søsteren og moren min!”
1At that time Jesus went through the grainfields on the Sabbath. His disciples were hungry, and they began to pluck heads of grain and to eat. (5 Mos 23,25; Mark 2,23; Luk 6,1)2But when the Pharisees saw it, they said to him, “Look, your disciples are doing what is not lawful to do on the Sabbath.” (2 Mos 20,9; Matt 12,10; Luk 13,14; Luk 14,3; Joh 5,10; Joh 7,23; Joh 9,16)3He said to them, “Have you not read what David did when he was hungry, and those who were with him: (1 Sam 21,1; Matt 21,16)4how he entered the house of God and ate the bread of the Presence, which it was not lawful for him to eat nor for those who were with him, but only for the priests? (2 Mos 25,30; 3 Mos 24,5)5Or have you not read in the Law how on the Sabbath the priests in the temple profane the Sabbath and are guiltless? (4 Mos 28,9; 1 Krøn 9,32; Joh 7,22)6I tell you, something greater than the temple is here. (Hag 2,9; Mal 3,1; Matt 12,8; Matt 12,41)7And if you had known what this means, ‘I desire mercy, and not sacrifice,’ you would not have condemned the guiltless. (Hos 6,6; Mi 6,6; Matt 9,13)8For the Son of Man is lord of the Sabbath.” (Matt 9,6)
A Man with a Withered Hand
9He went on from there and entered their synagogue. (Mark 3,1; Luk 6,6)10And a man was there with a withered hand. And they asked him, “Is it lawful to heal on the Sabbath?”—so that they might accuse him. (Matt 12,2; Luk 11,54; Luk 14,3; Luk 20,20; Joh 8,6)11He said to them, “Which one of you who has a sheep, if it falls into a pit on the Sabbath, will not take hold of it and lift it out? (2 Mos 23,4; 5 Mos 22,4)12Of how much more value is a man than a sheep! So it is lawful to do good on the Sabbath.” (Matt 6,26; Matt 10,31; Joh 5,16)13Then he said to the man, “Stretch out your hand.” And the man stretched it out, and it was restored, healthy like the other. (1 Kong 13,4)14But the Pharisees went out and conspired against him, how to destroy him.
God’s Chosen Servant
15Jesus, aware of this, withdrew from there. And many followed him, and he healed them all (Matt 10,23; Matt 19,2; Mark 3,7; Joh 10,39)16and ordered them not to make him known. (Matt 8,4; Mark 1,25; Mark 3,12; Mark 8,30; Luk 4,41; Luk 9,21)17This was to fulfill what was spoken by the prophet Isaiah: (Matt 1,22)18“Behold, my servant whom I have chosen, my beloved with whom my soul is well pleased. I will put my Spirit upon him, and he will proclaim justice to the Gentiles. (Jes 42,1; Jes 61,1; Luk 4,18; Joh 3,34; Apg 4,27; Apg 4,30; Apg 10,38)19He will not quarrel or cry aloud, nor will anyone hear his voice in the streets;20a bruised reed he will not break, and a smoldering wick he will not quench, until he brings justice to victory;21and in his name the Gentiles will hope.” (Jes 11,10; Jes 42,4; Rom 15,12)
Blasphemy Against the Holy Spirit
22Then a demon-oppressed man who was blind and mute was brought to him, and he healed him, so that the man spoke and saw. (Matt 9,32; Luk 11,14)23And all the people were amazed, and said, “Can this be the Son of David?” (Matt 9,27; Joh 4,29; Joh 7,26; Joh 7,31)24But when the Pharisees heard it, they said, “It is only by Beelzebul, the prince of demons, that this man casts out demons.” (Matt 10,25; Mark 3,22)25Knowing their thoughts, he said to them, “Every kingdom divided against itself is laid waste, and no city or house divided against itself will stand. (Matt 9,4; Mark 3,23; Luk 11,17)26And if Satan casts out Satan, he is divided against himself. How then will his kingdom stand?27And if I cast out demons by Beelzebul, by whom do your sons cast them out? Therefore they will be your judges. (2 Kong 2,7; Apg 19,13)28But if it is by the Spirit of God that I cast out demons, then the kingdom of God has come upon you. (Matt 12,18; Matt 19,24; Matt 21,31; Matt 21,43; Luk 17,21)29Or how can someone enter a strong man’s house and plunder his goods, unless he first binds the strong man? Then indeed he may plunder his house. (Jes 49,24; Jes 53,12)30Whoever is not with me is against me, and whoever does not gather with me scatters. (Mark 9,40; Luk 9,50; Luk 11,23)31Therefore I tell you, every sin and blasphemy will be forgiven people, but the blasphemy against the Spirit will not be forgiven. (Mark 3,28; Luk 12,10; Apg 7,51; Hebr 6,4; Hebr 10,26; Hebr 10,29; 1 Joh 5,16)32And whoever speaks a word against the Son of Man will be forgiven, but whoever speaks against the Holy Spirit will not be forgiven, either in this age or in the age to come. (Matt 11,19; Matt 12,31; Joh 7,12; Joh 9,24; Ef 1,21; 1 Tim 1,12)
A Tree Is Known by Its Fruit
33“Either make the tree good and its fruit good, or make the tree bad and its fruit bad, for the tree is known by its fruit. (Matt 7,16; Luk 6,43)34You brood of vipers! How can you speak good, when you are evil? For out of the abundance of the heart the mouth speaks. (Matt 3,7; Matt 7,11; Matt 13,52; Matt 15,18; Matt 23,33; Luk 6,45; Ef 4,29)35The good person out of his good treasure brings forth good, and the evil person out of his evil treasure brings forth evil. (Matt 12,34)36I tell you, on the day of judgment people will give account for every careless word they speak, (Fork 12,14; Apg 17,31; Rom 14,12; Ef 5,4; Ef 5,11; 1 Pet 4,5; 2 Pet 1,8)37for by your words you will be justified, and by your words you will be condemned.” (Matt 5,22; Jak 3,2)
The Sign of Jonah
38Then some of the scribes and Pharisees answered him, saying, “Teacher, we wish to see a sign from you.” (Matt 16,1; Mark 8,11; Luk 11,16; Luk 23,8; Joh 2,18; Joh 4,48; Joh 6,30; 1 Kor 1,22)39But he answered them, “An evil and adulterous generation seeks for a sign, but no sign will be given to it except the sign of the prophet Jonah. (Jes 57,3; Matt 16,4; Mark 8,11; Mark 8,38; Luk 11,29; Jak 4,4)40For just as Jonah was three days and three nights in the belly of the great fish, so will the Son of Man be three days and three nights in the heart of the earth. (Jona 1,17; Matt 17,22)41The men of Nineveh will rise up at the judgment with this generation and condemn it, for they repented at the preaching of Jonah, and behold, something greater than Jonah is here. (Jer 3,11; Esek 16,51; Jona 1,2; Jona 3,5; Matt 12,6; Rom 2,27; Hebr 11,7)42The queen of the South will rise up at the judgment with this generation and condemn it, for she came from the ends of the earth to hear the wisdom of Solomon, and behold, something greater than Solomon is here. (1 Kong 10,1; 2 Krøn 9,1; Matt 12,41)
Return of an Unclean Spirit
43“When the unclean spirit has gone out of a person, it passes through waterless places seeking rest, but finds none. (Sal 63,1; Jer 2,6; Luk 11,24)44Then it says, ‘I will return to my house from which I came.’ And when it comes, it finds the house empty, swept, and put in order.45Then it goes and brings with it seven other spirits more evil than itself, and they enter and dwell there, and the last state of that person is worse than the first. So also will it be with this evil generation.” (Matt 12,39; Joh 5,14; 2 Pet 2,20)
Jesus’ Mother and Brothers
46While he was still speaking to the people, behold, his mother and his brothers[1] stood outside, asking to speak to him.[2] (Matt 13,55; Mark 3,31; Mark 6,3; Luk 8,19; Joh 2,12; Joh 7,3; Joh 7,5; Joh 7,10; Apg 1,14; 1 Kor 9,5; Gal 1,19)48But he replied to the man who told him, “Who is my mother, and who are my brothers?”49And stretching out his hand toward his disciples, he said, “Here are my mother and my brothers!50For whoever does the will of my Father in heaven is my brother and sister and mother.” (Matt 7,21; Luk 11,28; Joh 15,14; Hebr 2,11)