1En dag kom noen fariseere[1] og skriftlærde[2] fra Jerusalem for å stille spørsmål til Jesus.2De la merke til at flere av disiplene spiste brød uten først å ha vasket hendene.3Jødene, og særlig fariseerne, følger spesielle regler som de har arvet fra forfedrene. De spiser aldri uten først å ha vasket hendene.4Når de kommer hjem fra markedsplassen, må de alltid vaske seg før de rører noe mat. Det finnes også mange andre tradisjoner som de er nøye med å følge, som for eksempel å skylle krus, kar og kobberkjeler.5Fariseerne og de skriftlærde spurte derfor Jesus: ”Hvorfor holder ikke disiplene dine seg til våre gamle jødiske regler? De spiser jo uten først å ha vasket hendene.”6Jesus svarte: ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Profeten Jesaja hadde rett da han bar fram Guds budskap om dere og sa: ’Dette folket ærer meg med ordene sine, men de nekter å være lydige mot meg.7Deres tilbedelse er verdiløs, for det de lærer, er menneskelige regler og ikke Guds bud.’[3]8-9Ja, dere bryr dere ikke om Guds bud og erstatter dem med egne menneskelige regler. Syns dere det er en god måte å følge Guds bud på?10Moses ga dere for eksempel disse budene fra Gud: ’Vis respekt for foreldrene dine’, og: ’Den som forbanner foreldrene sine, skal bli dømt til døden.’[4]11-12Dere påstår at dere slett ikke trenger å respektere foreldrene deres, eller ta hånd om dem når de blir gamle, dersom dere bare i stedet gir pengene som foreldrene skulle hatt, som en gave til templet.13Da gjør dere Guds konkrete befaling ugyldig ved å følge egne tradisjoner. Dette er bare ett av eksemplene. Det finnes mange, mange flere.”14Jesus kalte folket til seg og sa: ”Hør alle sammen og forsøk å forstå det jeg sier.15-16Dere blir ikke uverdige innfor Gud på grunn av det dere spiser og stapper i munnen.[5] Det er ordene deres, tankene og handlingene, det som springer ut fra dere, som gjør at dere blir uverdige.”[6]17Da Jesus hadde forlatt folkemassen og var kommet hjem igjen, spurte disiplene hva han mente med det han nettopp hadde sagt.18”Forstår heller ikke dere det?” spurte han. ”Innser dere ikke at det dere spiser, aldri kan gjøre dere uverdige innfor Gud?19Maten har ikke noe med forholdet til Gud å gjøre, den passerer bare gjennom magen og kommer ut igjen.” På denne måten forklarte Jesus at all mat er godkjent av Gud og tillatt å spise.20Og han la til: ”Det som gjør et menneske uverdig innfor Gud, er det som springer ut fra menneskets indre, fra hjertet.21Fra hjertet kommer onde tanker, seksuell løssluppenhet, tyveri, mord, utroskap i ekteskapet, egoisme,22ondskap, bedrageri, et vilt og umoralsk liv, misunnelse, sladder, hovmod og all annen uforstand.23Alt dette kommer innefra, og det er det som gjør et menneske uverdig innfor Gud.”
Troen hos en kvinne som ikke er jøde
24Jesus dro nå fra Galilea og gikk til distriktet ved byen Tyrus[7]. Der fant han et hus å innlosjere seg i. Han forsøkte å holde hemmelig at han var kommet, men det var umulig.25En mor med en datter som var besatt av en ond Ånd, fikk høre om ham og oppsøkte ham straks. Kvinnen kastet seg ned for føttene til Jesus.26Hun ba om at han måtte sette jenta fri fra den onde ånden. Denne kvinnen var ikke jøde, men kom fra distriktet bortenfor.27Jesus sa derfor til henne: ”Først må jeg hjelpe mine egne barn som er jødene. Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”[8]28Hun svarte: ”Det er sant, Herre, men til og med hundene som ligger under bordet, får spise de smulene som barna lar ligge igjen.”29”Svaret ditt viser hvor sterk tro du har”, sa han. ”Gå hjem, for den onde ånden har forlatt datteren din!”30Da hun kom hjem, lå jenta rolig i sengen, og den onde ånden var borte.
Jesus helbreder en døvstum
31Fra Tyrus gikk Jesus videre til byen Sidon, og derfra tilbake til Genesaretsjøen om Dekapolis[9].32Der kom noen til han med en døv mann, som også hadde vanskelig for å snakke. De ba at Jesus måtte legge hendene på ham og helbrede ham.33Jesus førte ham da litt unna folkemassen, satte fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans.34Jesus så opp mot himmelen, sukket dypt og sa: ”Effata![10]” som betyr: Lukk deg opp!35Straks kunne mannen høre helt perfekt, og han snakket klart og tydelig.36Jesus forbød folket å fortelle om det som hadde skjedd. Men jo mer han nektet, desto mer spredde de nyheten vidt og bredt.37De syntes det var så helt utrolig, og de sa: ”Alt han gjør, er helt fantastisk! Han får til og med de døve til høre og de stumme til å snakke.”
1Now when the Pharisees gathered to him, with some of the scribes who had come from Jerusalem, (Matt 15,1; Mark 3,22)2they saw that some of his disciples ate with hands that were defiled, that is, unwashed. (Apg 10,14; Rom 14,14)3(For the Pharisees and all the Jews do not eat unless they wash their hands properly,[1] holding to the tradition of the elders, (Gal 1,14; Kol 2,8; Hebr 11,2)4and when they come from the marketplace, they do not eat unless they wash.[2] And there are many other traditions that they observe, such as the washing of cups and pots and copper vessels and dining couches.[3]) (Matt 23,25; Luk 11,39; Joh 2,6; Hebr 9,10)5And the Pharisees and the scribes asked him, “Why do your disciples not walk according to the tradition of the elders, but eat with defiled hands?” (Mark 7,2; Mark 7,3; Luk 11,38)6And he said to them, “Well did Isaiah prophesy of you hypocrites, as it is written, “‘This people honors me with their lips, but their heart is far from me; (Jes 29,13; Esek 33,31; Matt 23,13)7in vain do they worship me, teaching as doctrines the commandments of men.’ (Kol 2,22; Tit 1,14)8You leave the commandment of God and hold to the tradition of men.”9And he said to them, “You have a fine way of rejecting the commandment of God in order to establish your tradition! (Luk 7,30; Gal 2,21; Hebr 10,28)10For Moses said, ‘Honor your father and your mother’; and, ‘Whoever reviles father or mother must surely die.’ (2 Mos 20,12; 2 Mos 21,17)11But you say, ‘If a man tells his father or his mother, “Whatever you would have gained from me is Corban”’ (that is, given to God)[4]—12then you no longer permit him to do anything for his father or mother,13thus making void the word of God by your tradition that you have handed down. And many such things you do.” (Rom 2,23; Gal 3,17)
What Defiles a Person
14And he called the people to him again and said to them, “Hear me, all of you, and understand: (Matt 13,51)15There is nothing outside a person that by going into him can defile him, but the things that come out of a person are what defile him.”[5] (Apg 10,14)17And when he had entered the house and left the people, his disciples asked him about the parable. (Matt 13,36; Matt 15,15; Mark 9,28)18And he said to them, “Then are you also without understanding? Do you not see that whatever goes into a person from outside cannot defile him, (Mark 8,17)19since it enters not his heart but his stomach, and is expelled?”[6] (Thus he declared all foods clean.) (Luk 11,41; Apg 10,15; Apg 11,9; 1 Kor 6,13)20And he said, “What comes out of a person is what defiles him. (Matt 12,34; Jak 3,6)21For from within, out of the heart of man, come evil thoughts, sexual immorality, theft, murder, adultery, (2 Mos 20,13; 2 Mos 20,17; Matt 5,22; Matt 5,28)22coveting, wickedness, deceit, sensuality, envy, slander, pride, foolishness. (Matt 6,23; Luk 1,51; 2 Kor 12,21; Gal 5,19; Ef 4,19; Ef 4,31; Ef 5,17; Kol 3,8; 1 Tim 6,4; 2 Pet 2,7; Jud 1,4)23All these evil things come from within, and they defile a person.” (1 Kor 6,9)
The Syrophoenician Woman’s Faith
24And from there he arose and went away to the region of Tyre and Sidon.[7] And he entered a house and did not want anyone to know, yet he could not be hidden.25But immediately a woman whose little daughter had an unclean spirit heard of him and came and fell down at his feet.26Now the woman was a Gentile, a Syrophoenician by birth. And she begged him to cast the demon out of her daughter. (Joh 12,20; Apg 21,2; 1 Kor 12,13)27And he said to her, “Let the children be fed first, for it is not right to take the children’s bread and throw it to the dogs.” (Matt 7,6; Apg 3,26; Rom 1,16)28But she answered him, “Yes, Lord; yet even the dogs under the table eat the children’s crumbs.” (Luk 16,21)29And he said to her, “For this statement you may go your way; the demon has left your daughter.” (Joh 4,50)30And she went home and found the child lying in bed and the demon gone.
Jesus Heals a Deaf Man
31Then he returned from the region of Tyre and went through Sidon to the Sea of Galilee, in the region of the Decapolis. (Matt 4,18; Matt 4,25; Matt 15,29; Mark 5,20; Joh 6,1)32And they brought to him a man who was deaf and had a speech impediment, and they begged him to lay his hand on him. (Jes 35,5; Mark 5,23)33And taking him aside from the crowd privately, he put his fingers into his ears, and after spitting touched his tongue. (Mark 8,23)34And looking up to heaven, he sighed and said to him, “Ephphatha,” that is, “Be opened.” (Mark 6,41; Mark 8,12; Joh 11,33)35And his ears were opened, his tongue was released, and he spoke plainly. (Mark 7,32)36And Jesus[8] charged them to tell no one. But the more he charged them, the more zealously they proclaimed it. (Matt 8,4; Matt 9,31; Mark 1,45; Mark 9,9)37And they were astonished beyond measure, saying, “He has done all things well. He even makes the deaf hear and the mute speak.” (Mark 10,26)