1På nytt var mye folk samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus ba da disiplene komme bort til seg og sa:2”Jeg føler sterkt med folket. De har vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.3Dersom jeg sender dem hjem uten at de har fått mat, kan de besvime av utmattelse langs veien. Noen av dem bor jo langt herfra.”4Disiplene svarte: ”Hvor skal vi få tak i nok mat til alle disse menneskene her i ødemarken?”5Jesus spurte: ”Hvor mange brød har dere?” ”Sju”, svarte de.6Da ba Jesus folket å slå seg ned på bakken. Han tok de sju brødene, takket Gud for maten og brøt dem i biter. Bitene ga han til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket.7I tillegg hadde de noen små fisker. Jesus takket Gud også for dem og ba disiplene å dele ut.8Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet sammen det som var til overs, ble det sju fulle kurver.9Det var omkring 4 000 personer til stede. Etterpå sendte Jesus folket hjem.10Han steg ombord i en båt og dro til distriktet ved Dalmanuta[1] sammen med disiplene.
De religiøse lederne vil se et tegn fra Gud
11Da fariseerne[2] fikk vite at Jesus var der, kom de for å diskutere med ham. De forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.12Jesus ble dypt skuffet da han hørte dette og sukket: ”Hvorfor må denne slekten se tegn for å kunne tro? Nei, jeg forsikrer dere at Gud skal ikke la dere få se noe tegn.”13Så dro han fra dem og steg i båten igjen og dro over til den andre siden av sjøen.
Jesus advarer mot falsk undervisning
14Disiplene oppdaget nå at de hadde glemt å skaffe seg mat før de dro. Et eneste brød var alt de hadde med seg i båten.15Jesus begynte å advare dem og sa: ”Ta dere nøye i vare både for fariseerne$1[3] og kong Herodes sin deig som ligger og gjærer.[4]”16”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.17Da Jesus hørte dem diskutere dette, sa han: ”Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har brød med dere? Forstår dere fortsatt ingenting? Er dere så trege til å fatte?18Dere har øyne å se med og ser likevel ingenting, og øre å høre med og hører likevel ingenting. Har dere glemt19at jeg mettet mer enn 5 000 personer med bare fem brød? Hvor mange fulle kurver med rester plukket dere opp den gangen?” ”Tolv”, sa de.20”Da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, hvor mange kurver fikk dere da til overs?” ”Sju”, svarte de.21Jesus sa: ”Forstår dere fortsatt ingenting?”
En blind mann begynner å se
22Da de kom over til Betsaida, førte de en blind mann til Jesus og ba at han måtte røre ved mannen og helbrede han.23Jesus tok da den blinde mannen ved hånden og førte ham ut av byen. Der spyttet han på øynene hans og la hendene sine på ham. ”Kan du se noe?” spurte Jesus.24Mannen så seg omkring. ”Ja”, sa han, ”jeg ser folk. Men de ser ut som trær som går omkring!”25Da la Jesus hendene sine på mannens øyne en gang til. Og nå ble mannen helt helbredet og kunne se igjen, og han så alle ting klart som dagen.26Senere sendte Jesus mannen hjem med denne henstillingen: ”Gå ikke inn i byen på veien hjem.”
Peter kaller Jesus for Messias, den lovede kongen
27Jesus og disiplene dro fra Galilea og gikk nordover til byene rundt Cæsarea Filippi[5]. Mens de gikk langs veien, spurte han: ”Hvem sier folk at jeg er?”28”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte disiplene, ”noen sier at du er Elia[6], og andre at du er en annen av profetene som før i tiden bar fram Guds budskap[7].”29Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte: ”Du er Messias[8], den lovede kongen.”30Men Jesus forbød dem strengt å snakke med noen om dette.
Jesus forutsier første gangen at han skal dø
31Etter dette begynte Jesus å undervise disiplene om at han, Menneskesønnen[9], måtte lide mye. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde[10] ville ta avstand fra ham og stå bak at han ble drept, men at han etter tre[11] dager skulle stå opp igjen fra de døde.32Dette sa han helt åpent. Peter dro han da til sides og begynte å protestere.33Jesus vendte seg om og så bort mot disiplene og sa strengt til Peter: ”Gå bort fra meg, Satan! Det du nå tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”34Så kalte han disiplene til seg og ba folket å komme. Og han sa til dem: ”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men må følge mitt eksempel og være beredt til å dø.35Ja, den som klamrer seg fast til livet, skal til sist miste det, men den som mister livet sitt for min skyld for å spre budskapet om meg, han skal berge det.36Hva vinner et menneske om hele verden blir gitt ham, dersom han samtidig mister det evige livet?37Ingen penger i hele verden kan hjelpe et menneske til å få livet tilbake.38Den som innfor vår tids gudløse og syndige mennesker skammer seg over meg og budskapet mitt, han skal jeg, Menneskesønnen[12], skamme meg over når jeg vender tilbake til min Fars herlighet sammen med englene hans.”
1In those days, when again a great crowd had gathered, and they had nothing to eat, he called his disciples to him and said to them, (Matt 15,32; Mark 6,32)2“I have compassion on the crowd, because they have been with me now three days and have nothing to eat. (Matt 9,36)3And if I send them away hungry to their homes, they will faint on the way. And some of them have come from far away.”4And his disciples answered him, “How can one feed these people with bread here in this desolate place?”5And he asked them, “How many loaves do you have?” They said, “Seven.” (Matt 16,10)6And he directed the crowd to sit down on the ground. And he took the seven loaves, and having given thanks, he broke them and gave them to his disciples to set before the people; and they set them before the crowd. (Matt 26,27; Mark 14,23; Luk 22,17; Luk 22,19; Joh 6,11; Joh 6,23; Apg 27,35; Rom 14,6; 1 Kor 10,30; 1 Kor 11,24; 1 Kor 14,16; 1 Tim 4,3)7And they had a few small fish. And having blessed them, he said that these also should be set before them. (Matt 14,19)8And they ate and were satisfied. And they took up the broken pieces left over, seven baskets full. (2 Kong 4,42; Mark 8,5)9And there were about four thousand people. And he sent them away.10And immediately he got into the boat with his disciples and went to the district of Dalmanutha.[1] (Matt 15,39; Mark 3,9)
The Pharisees Demand a Sign
11The Pharisees came and began to argue with him, seeking from him a sign from heaven to test him. (Matt 12,38; Matt 16,1; Luk 11,16; Luk 21,11; Joh 8,6; 1 Kor 1,22)12And he sighed deeply in his spirit and said, “Why does this generation seek a sign? Truly, I say to you, no sign will be given to this generation.” (Mark 7,34; Joh 11,33)13And he left them, got into the boat again, and went to the other side. (Matt 4,13; Matt 21,17)
The Leaven of the Pharisees and Herod
14Now they had forgotten to bring bread, and they had only one loaf with them in the boat.15And he cautioned them, saying, “Watch out; beware of the leaven of the Pharisees and the leaven of Herod.”[2] (Mark 3,6; Mark 12,13; Luk 12,1; 1 Kor 5,6; Gal 5,9)16And they began discussing with one another the fact that they had no bread.17And Jesus, aware of this, said to them, “Why are you discussing the fact that you have no bread? Do you not yet perceive or understand? Are your hearts hardened? (Matt 26,10; Mark 6,52; Mark 7,18)18Having eyes do you not see, and having ears do you not hear? And do you not remember? (Jes 42,18; Jes 43,8; Jer 5,21; Esek 12,2; Matt 13,13)19When I broke the five loaves for the five thousand, how many baskets full of broken pieces did you take up?” They said to him, “Twelve.” (Mark 6,41; Mark 6,44)20“And the seven for the four thousand, how many baskets full of broken pieces did you take up?” And they said to him, “Seven.” (Mark 8,6; Mark 8,9)21And he said to them, “Do you not yet understand?”
Jesus Heals a Blind Man at Bethsaida
22And they came to Bethsaida. And some people brought to him a blind man and begged him to touch him. (Mark 6,45)23And he took the blind man by the hand and led him out of the village, and when he had spit on his eyes and laid his hands on him, he asked him, “Do you see anything?” (Mark 5,23; Mark 7,33; Joh 9,6)24And he looked up and said, “I see people, but they look like trees, walking.”25Then Jesus[3] laid his hands on his eyes again; and he opened his eyes, his sight was restored, and he saw everything clearly.26And he sent him to his home, saying, “Do not even enter the village.” (Matt 8,4; Mark 8,23)
Peter Confesses Jesus as the Christ
27And Jesus went on with his disciples to the villages of Caesarea Philippi. And on the way he asked his disciples, “Who do people say that I am?” (Matt 16,13; Luk 9,18)28And they told him, “John the Baptist; and others say, Elijah; and others, one of the prophets.” (Matt 14,2; Matt 17,10; Mark 6,14; Mark 9,11; Luk 9,7; Luk 9,8; Joh 1,21)29And he asked them, “But who do you say that I am?” Peter answered him, “You are the Christ.” (Matt 1,17; Mark 14,61; Joh 11,27)30And he strictly charged them to tell no one about him. (Matt 12,16; Matt 16,20; Luk 9,21)