1En dag advarte Jesus disiplene og sa: ”Det vil alltid finnes noe som frister menneskene til å synde. Men ulykken vil ramme den som frister andre.2Ja, det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en tung kvernstein bundet til halsen, enn at han skal leve videre og få mulighet til å føre noen vill av disse som med et barns tillit tror på meg.3Jeg advarer dere! Dersom noen har handlet galt, skal du vise til rette den det gjelder, og tilgi personen dersom han angrer seg.4Ja, selv om noen handler galt mot deg sju[1] ganger samme dagen, og så sju ganger angrer seg og ber om tilgivelse, skal du tilgi.”5En dag sa disiplene til Herren Jesus: ”Vi skulle gjerne hatt større tro. Fortell oss hvordan vi kan få det.”6”Mer tro?”, svarte Herren. ”Om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, da ville dere kunne si til morbærtreet der borte: ’Rykk deg av egen kraft opp med røttene og kast deg i havet!’ Og det ville være lydig mot det dere sier.”
Tjeneren som gjør plikten sin
7Jesus sa også: ”Tenk dere at dere har en tjener som kommer hjem etter å ha pløyd på åkeren eller passet sauene. Da sier dere ikke til ham: ’Slå deg først ned ved bordet og spis.’8Nei, dere sier: ’Gjør i stand kveldsmaten til meg og varte meg opp mens jeg spiser. Etterpå kan du selv spise og drikke.’9Dere ville heller ikke takke tjeneren, for han har jo bare gjort det han fikk beskjed om.10Det samme gjelder dere. Når dere har gjort alt dere har fått beskjed om, da skal dere si: ’Vi er vanlige, enkle tjenere, vi har bare gjort plikten vår.’ ”
Jesus helbreder ti spedalske
11På sin videre reise mot Jerusalem kom Jesus til grensen mellom Galilea og Samaria.12Der gikk han inn i en by, og plutselig kom ti spedalske imot han. De stanset et stykke borte13og ropte: ”Herre Jesus, ha medfølelse med oss!”14Da iakttok han dem og sa: ”Gå til prestene og la de undersøke dere!”[2] Og mens de var på vei dit, ble de friske!15En av dem kom tilbake til Jesus da han så at han var blitt frisk, og han ropte høyt og hyllet Gud.16Så kastet han seg ned for Jesus med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var fra Samaria[3].17Jesus spurte da: ”Var det ikke ti i alt som ble friske? Hvor er de andre ni?18Er det bare denne fremmede som har kommet tilbake for å takke Gud?”19Han sa til mannen: ”Reis deg opp og gå. Din tro har hjulpet deg.”
Guds nye verden
20En dag spurte fariseerne[4] Jesus om når Gud ville gi dem en konge som kunne regjere. Jesus svarte: ”Gud selv regjerer allerede blant menneskene, men ikke på en slik måte at noen kan se det med sine fysiske øyne.[5]21Ingen kan si: ’Her er kongen vår’, eller: ’Der er kongen vår’. Nei! Gud regjerer i dere.[6]”22Litt etter forklarte han dette nærmere for disiplene og sa: ”Det skal komme en tid da dere lengter etter å få oppleve en eneste dag sammen med meg, Menneskesønnen[7], i Guds nye verden, men dere skal ikke få det.[8]23Noen vil si til dere: ’Han har kommet igjen. Der er han’, eller: ’Her er han’. Men ikke tro på det og ikke gå dit.24For når jeg, Menneskesønnen, virkelig kommer igjen, blir det like tydelig som når lynet flerrer over himmelen og lyser opp hele horisonten.25Men før dette hender, må jeg lide mye og bli avvist av denne slekten som ikke vil tro.26Når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen, vil verden være like sorgløs som på den tiden da Noah levde.27Da spiste, drakk og giftet de seg. Alt var akkurat som til vanlig, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, og den voldsomme oversvømmelsen kom og druknet alle sammen.28På samme måten var det på tiden da Lot levde.[9] Menneskene holdt på med sine daglige sysler. De spiste, drakk, kjøpte, solgte, plantet og bygget.29Alt var normalt helt til den morgenen da Lot dro fra Sodoma. Da regnet det ild og svovel fra himmelen og drepte alle sammen.30Akkurat på samme måten blir det når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen.31Den dagen må den som er oppe på taket[10] og har sine eiendeler inne i huset, ikke gå innfor å pakke. Den som er ute på åkeren, må ikke ta omveien hjem.32Husk på det som skjedde med kona til Lot!33Den som klamrer seg fast til livet, vil miste det, men den som mister livet for Guds skyld, skal redde det.34Ja, den natten skal to personer sove i samme seng. Den ene bli tatt med, den andre bli latt tilbake.35-36To kvinner skal male mel på samme kvernen. Den ene blir tatt med, den andre bli latt tilbake.[11]”37Da spurte disiplene: ”Herre, når kommer dette til å skje?” Jesus svarte: ”Det skal være like tydelig som når gribbene kretser over den døde kroppen.”
1And he said to his disciples, “Temptations to sin[1] are sure to come, but woe to the one through whom they come! (Matt 13,41; Matt 18,7; Luk 22,22)2It would be better for him if a millstone were hung around his neck and he were cast into the sea than that he should cause one of these little ones to sin.[2] (Matt 18,6; Mark 9,42)3Pay attention to yourselves! If your brother sins, rebuke him, and if he repents, forgive him, (3 Mos 19,17; Matt 6,14; Matt 18,15; Matt 18,21)4and if he sins against you seven times in the day, and turns to you seven times, saying, ‘I repent,’ you must forgive him.” (Matt 18,21)
Increase Our Faith
5The apostles said to the Lord, “Increase our faith!” (Mark 6,30; Mark 9,24)6And the Lord said, “If you had faith like a grain of mustard seed, you could say to this mulberry tree, ‘Be uprooted and planted in the sea,’ and it would obey you. (Matt 13,31; Matt 17,20; Luk 19,4)
Unworthy Servants
7“Will any one of you who has a servant[3] plowing or keeping sheep say to him when he has come in from the field, ‘Come at once and recline at table’?8Will he not rather say to him, ‘Prepare supper for me, and dress properly,[4] and serve me while I eat and drink, and afterward you will eat and drink’? (Luk 12,35; Luk 12,37; Joh 13,4)9Does he thank the servant because he did what was commanded?10So you also, when you have done all that you were commanded, say, ‘We are unworthy servants;[5] we have only done what was our duty.’” (Job 22,2; Job 35,7; Matt 25,30; Rom 11,35)
Jesus Cleanses Ten Lepers
11On the way to Jerusalem he was passing along between Samaria and Galilee. (Matt 19,1; Luk 9,51; Joh 4,3)12And as he entered a village, he was met by ten lepers,[6] who stood at a distance (3 Mos 13,45)13and lifted up their voices, saying, “Jesus, Master, have mercy on us.”14When he saw them he said to them, “Go and show yourselves to the priests.” And as they went they were cleansed. (3 Mos 13,2; Matt 8,4; Luk 5,14)15Then one of them, when he saw that he was healed, turned back, praising God with a loud voice; (Luk 13,13)16and he fell on his face at Jesus’ feet, giving him thanks. Now he was a Samaritan. (4 Mos 16,22; Matt 10,5; Matt 26,39; Luk 5,12)17Then Jesus answered, “Were not ten cleansed? Where are the nine? (Luk 17,12)18Was no one found to return and give praise to God except this foreigner?” (Jes 66,5; Joh 9,24)19And he said to him, “Rise and go your way; your faith has made you well.”[7] (Mark 10,52)
The Coming of the Kingdom
20Being asked by the Pharisees when the kingdom of God would come, he answered them, “The kingdom of God is not coming in ways that can be observed, (Luk 12,39; Luk 19,11; Apg 1,6)21nor will they say, ‘Look, here it is!’ or ‘There!’ for behold, the kingdom of God is in the midst of you.”[8] (Luk 17,23)22And he said to the disciples, “The days are coming when you will desire to see one of the days of the Son of Man, and you will not see it. (Am 5,18; Matt 9,15; Mark 2,20; Luk 5,35; Luk 19,43; Luk 21,6; Luk 23,29; Joh 4,21; Joh 8,56)23And they will say to you, ‘Look, there!’ or ‘Look, here!’ Do not go out or follow them. (Matt 24,23; Mark 13,21; Luk 17,21; Luk 21,8)24For as the lightning flashes and lights up the sky from one side to the other, so will the Son of Man be in his day.[9] (Matt 24,27; 1 Kor 1,8)25But first he must suffer many things and be rejected by this generation. (Matt 16,21; Matt 17,22; Mark 8,31; Luk 13,33)26Just as it was in the days of Noah, so will it be in the days of the Son of Man. (1 Mos 6,5; 1 Mos 7,7; Matt 24,37; 1 Tess 5,3; Hebr 11,7; 1 Pet 3,20; 2 Pet 2,5)27They were eating and drinking and marrying and being given in marriage, until the day when Noah entered the ark, and the flood came and destroyed them all. (Matt 24,38)28Likewise, just as it was in the days of Lot—they were eating and drinking, buying and selling, planting and building, (2 Pet 2,7)29but on the day when Lot went out from Sodom, fire and sulfur rained from heaven and destroyed them all— (1 Mos 19,16; 1 Mos 19,24; 2 Pet 2,6)30so will it be on the day when the Son of Man is revealed. (Matt 16,27; Matt 24,44; 1 Kor 1,7; 2 Tess 1,7; 1 Pet 1,7; 1 Pet 1,13; 1 Pet 4,13)31On that day, let the one who is on the housetop, with his goods in the house, not come down to take them away, and likewise let the one who is in the field not turn back. (Matt 24,17; Mark 13,15; Luk 5,19; Luk 21,21)32Remember Lot’s wife. (1 Mos 19,26)33Whoever seeks to preserve his life will lose it, but whoever loses his life will keep it. (Matt 10,39; Apg 7,19)34I tell you, in that night there will be two in one bed. One will be taken and the other left.35There will be two women grinding together. One will be taken and the other left.”[10] (2 Mos 11,5; Jes 47,2; Matt 24,41)37And they said to him, “Where, Lord?” He said to them, “Where the corpse[11] is, there the vultures[12] will gather.” (Job 39,30; Matt 24,28)