1Jesus fortalte også et annet bilde, men denne gangen bare for disiplene. Han sa: ”En rik mann hadde en forvalter som drev forretningene hans, men ryktet begynte å gå om at mannen satte pengene hans over styr.2Arbeidsgiveren kalte derfor mannen til seg og sa: ’Hva er det jeg hører om deg! Legg fram regnskapet, for jeg tenker å gi deg oppsigelse i jobben.’3Forvalteren tenkte da med seg selv: ’Hva skal jeg nå gjøre dersom jeg må slutte som forvalter? Grave grøfter orker jeg ikke og å tigge skammer jeg meg over.4Men jeg har en idé som kan gi meg mange venner den dagen jeg må forlate jobben min.’5-6Som tenkt som gjort! Han ba om et møte med dem som skyldte arbeidsgiveren penger, og begynte å forhandle med en etter en. Den første spurte han: ’Hvor mye er du skyldig?’ ’100 fat olivenolje’, svarte mannen. Da sa forvalteren: ’Her er gjeldsbrevet du har skrev under på. Riv det i biter og skriv ut et nytt på 50 fat i stedet.’7Så spurte han neste mann: ’Og hvor mye skylder du?’ ’100 tønner hvete’, svarte han. ’Her’, sa forvalteren, ’ta gjeldsbrevet ditt og skriv 80 tønner i stedet!’8Den rike mannen var nødt til å innrømme at den uærlige forvalteren hans hadde vært smart.[1] Og det er faktisk slik at denne verdens mennesker er mer smarte mot hverandre, enn de som tilhører Gud.9Ja, det rådet skal jeg gi dere, at det å bruke pengene sine til å hjelpe andre kan føre til at dere blir hilst velkommen til Guds evighet den dagen pengene her har mistet sin verdi.10Bare den som er ærlig i de daglige forhold, vil være ærlige når det gjelder større bestemmelser. Fusker noen i det lille, vil de også fuske i stort.11Dersom dere er upålitelige i spørsmål om penger, hvem vil da la dere ta hånd om de virkelige verdiene?12Dersom dere ikke er til å stole på når det gjelder pengene til andre, hvem vil da betro dere sine egne penger å forvalte?13Ingen kan tjene to herrer samtidig. Enten vil han hate den første og elske den andre, eller elske den første og hate den andre. Dere må altså velge. Dere kan ikke tjene Gud samtidig som dere elsker pengene.[2]”14Da fariseerne[3] hørte dette, kritiserte de Jesus, for de var svært glade i penger.15Jesus sa: ”Dere gjør alt for at folket skal tro at dere følger Guds vilje, men Gud vet hvor onde dere er. Og det som gjør inntrykk på folket, er gjerne slikt som Gud hater.”
En ny tid, men Moseloven gjelder fortsatt
16Jesus sa også: ”Fram til den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket, var det ordene som er skrevet ned i Moseloven og profetene[4] som var folkets veivisere. Etter denne tiden blir nå det glade budskapet spredd om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[5] Alle presser på for å få være med.17Men det betyr ikke at loven har sluttet å gjelde. Nei, så lenge himmelen og jorden består, vil hvert ord i loven være gyldig.18Fortsatt gjelder det at den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg på nytt med en annen, han er utro.[6] Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, gjør at hun er utro.”
Den rike mannen og Lasarus
19Jesus fortalte: ”Det var en gang en rik mann som var flott kledd og hver dag levde i luksus og overflod.20På samme tiden lå en tigger som het Lasarus, ved porten hans full av sår.21Lasarus håpet å få noen matrester fra bordet til den rike mannen, og hundene kom og slikket sårene hans.22Til slutt døde tiggeren og ble ført av englene til Abraham, til det stedet der ingen lidelse finnes. Den rike mannen døde også og ble begravd.23Da han slo opp øynene sine, var han i helvete, der han ble uhyggelig plaget. Langt borte fikk han se Abraham, og Lasarus som satt ved siden av ham.24’Far Abraham’, ropte han. ’Ha medfølelse med meg! Send Lasarus hit for å dyppe fingeren i vann for å leske tungen min. Jeg blir så fryktelig plaget i disse flammene.’25Men Abraham sa til ham: ’Min sønn, husk på at du i din tid på jorden hadde alt du ønsket deg, mens Lasarus ikke hadde noe. Nå er han her for å bli trøstet, mens du blir plaget.26Dessuten finnes det en stor avgrunn som skiller mellom oss. Ingen kan komme herfra og ta seg over til dere. Heller ikke kan noen komme over fra dere til oss.’27Da sa den rike mannen: ’Far Abraham, send ham i det minste28til mine fem brødre for å advare dem mot dette stedet med så mye pine, slik at de slipper å komme hit når de dør.’29Abraham sa: ’De kan høre på det Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.’[7]30Den rike mannen svarte: ’Nei, far Abraham, det bryr de seg ikke om. Men om noen kommer til dem fra de døde, da vender de om til Gud!’31Men Abraham sa: ’Dersom de ikke vil høre på det som Gud har sagt i Moseloven og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om noen står opp fra de døde.’ ”
1He also said to the disciples, “There was a rich man who had a manager, and charges were brought to him that this man was wasting his possessions. (Luk 12,42)2And he called him and said to him, ‘What is this that I hear about you? Turn in the account of your management, for you can no longer be manager.’ (1 Kor 9,17)3And the manager said to himself, ‘What shall I do, since my master is taking the management away from me? I am not strong enough to dig, and I am ashamed to beg.4I have decided what to do, so that when I am removed from management, people may receive me into their houses.’5So, summoning his master’s debtors one by one, he said to the first, ‘How much do you owe my master?’6He said, ‘A hundred measures[1] of oil.’ He said to him, ‘Take your bill, and sit down quickly and write fifty.’7Then he said to another, ‘And how much do you owe?’ He said, ‘A hundred measures[2] of wheat.’ He said to him, ‘Take your bill, and write eighty.’8The master commended the dishonest manager for his shrewdness. For the sons of this world[3] are more shrewd in dealing with their own generation than the sons of light. (Matt 25,2; Luk 10,6; Luk 20,34; Joh 12,36; Ef 5,8; 1 Tess 5,5)9And I tell you, make friends for yourselves by means of unrighteous wealth,[4] so that when it fails they may receive you into the eternal dwellings. (Matt 6,20; Matt 6,24; Matt 19,21; Luk 12,33; Luk 16,11; Luk 16,13; 1 Tim 6,10; 1 Tim 6,17)10“One who is faithful in a very little is also faithful in much, and one who is dishonest in a very little is also dishonest in much. (Matt 25,21; Matt 25,23; Luk 19,17)11If then you have not been faithful in the unrighteous wealth, who will entrust to you the true riches?12And if you have not been faithful in that which is another’s, who will give you that which is your own? (1 Krøn 29,14; 1 Krøn 29,16)13No servant can serve two masters, for either he will hate the one and love the other, or he will be devoted to the one and despise the other. You cannot serve God and money.” (Luk 16,9)
The Law and the Kingdom of God
14The Pharisees, who were lovers of money, heard all these things, and they ridiculed him. (Luk 11,39; Luk 20,47; Luk 23,35; 1 Tim 6,10; 2 Tim 3,2)15And he said to them, “You are those who justify yourselves before men, but God knows your hearts. For what is exalted among men is an abomination in the sight of God. (1 Sam 16,7; 1 Krøn 28,9; Ordsp 16,5; Ordsp 21,2; Luk 10,29)16“The Law and the Prophets were until John; since then the good news of the kingdom of God is preached, and everyone forces his way into it.[5] (Matt 11,12; Luk 4,43; Luk 15,1)17But it is easier for heaven and earth to pass away than for one dot of the Law to become void. (Matt 5,18)
Divorce and Remarriage
18“Everyone who divorces his wife and marries another commits adultery, and he who marries a woman divorced from her husband commits adultery. (Matt 5,32)
The Rich Man and Lazarus
19“There was a rich man who was clothed in purple and fine linen and who feasted sumptuously every day. (Est 8,15; Jak 5,5; Åp 18,16)20And at his gate was laid a poor man named Lazarus, covered with sores, (Apg 3,2)21who desired to be fed with what fell from the rich man’s table. Moreover, even the dogs came and licked his sores. (Matt 15,27)22The poor man died and was carried by the angels to Abraham’s side.[6] The rich man also died and was buried, (Matt 18,10; Luk 12,8; Luk 15,10; Joh 13,23; Apg 12,15; Hebr 1,13)23and in Hades, being in torment, he lifted up his eyes and saw Abraham far off and Lazarus at his side. (Matt 8,11; Matt 11,23; Luk 16,22)24And he called out, ‘Father Abraham, have mercy on me, and send Lazarus to dip the end of his finger in water and cool my tongue, for I am in anguish in this flame.’ (Jes 66,24; Sak 14,12; Matt 25,41; Luk 16,30; Joh 8,33; Joh 8,39; Joh 8,53)25But Abraham said, ‘Child, remember that you in your lifetime received your good things, and Lazarus in like manner bad things; but now he is comforted here, and you are in anguish. (Job 21,13; Sal 17,14; Luk 6,24)26And besides all this, between us and you a great chasm has been fixed, in order that those who would pass from here to you may not be able, and none may cross from there to us.’27And he said, ‘Then I beg you, father, to send him to my father’s house—28for I have five brothers—so that he may warn them, lest they also come into this place of torment.’29But Abraham said, ‘They have Moses and the Prophets; let them hear them.’ (Luk 16,31; Luk 24,27; Joh 5,45; Apg 26,22; Apg 28,23)30And he said, ‘No, father Abraham, but if someone goes to them from the dead, they will repent.’ (Luk 16,24)31He said to him, ‘If they do not hear Moses and the Prophets, neither will they be convinced if someone should rise from the dead.’” (Matt 28,11; Luk 16,29; Joh 12,10)