1I mens hadde folk samlet seg i tusentall, slik at de holdt på å trampe hverandre ned. Jesus vendte seg først til disiplene og advarte dem: ”Ta dere i vare for læren til fariseerne[1], den som sprer om seg som gjæren i en deig. De er falske mennesker som bare later som om de er lydige mot Gud.2En dag skal sannheten komme fram. Da skal det som er skjult, bli kjent for alle.3Det som er blitt planlagt i det skjulte, skal komme fram i lyse dagen. Det som er hvisket i ørene til noen, skal bli ropt ut fra taket på husene!4Til dere som er vennene mine, sier jeg: Vær ikke redd for dem som vil drepe dere, men som etterpå ikke kan gjøre mer skade.5Jeg forsikrer dere at det finnes bare en som har en slik makt at vi alle bør frykte ham, og det er Gud. Han har makt både til å drepe og etterpå kan han kaste i helvete.6Men ikke en eneste spurv, hvor lite den enn er verdt, er glemt av Gud.7På hver av dere er til og med hårstråene tellet. Dere skal altså ikke bekymre dere! Dere er mer verdt for Gud enn alle spurvene i hele verden.8Jeg forsikrer dere, om noen åpent bekjenner at han tilhører meg, Menneskesønnen[2], da skal jeg for Guds engler bekjenne at han tilhører meg.9Men den som åpent fornekter meg, han vil selv bli fornektet for Guds engler.10Det er slik at mennesker som sier noe imot meg, Menneskesønnen, kan få tilgivelse, men den som spotter[3] Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt.11Når de trekker dere for domstolene i synagogene[4], og dere blir forhørt av makthavere og dommerne, da skal dere ikke være bekymret for hvordan dere skal forsvare dere eller for hva dere skal si.12Guds Hellige Ånd vil i samme øyeblikk la dere få vite nøyaktig hva dere skal si.”
Bildet om den rike bonden
13Da ropte noen i folkemassen: ”Mester, si til min bror at han skal dele arven fra vår far med meg.”14Men Jesus svarte: ”Min venn, hvem har satt meg til dommer, slik at jeg skal avgjøre tvister mellom dere?”15Så sa han til alle: ”Ta dere i være for pengebegjæret! Om et menneske har aldri så mye penger, vil det aldri kunne kjøpe seg det evige livet.”16For å understreke hva han mente, fortalte han et bilde. Han sa: ”En rik bonde hadde fått en kjempeavling.17Lagrene var så overfylte at det ikke gikk å få inn mer, og han gikk derfor og spekulerte på hva han skulle gjøre.18Til slutt sa han: ’Nå vet jeg det, jeg river ned de gamle lagrene og bygger nytt og større. Da får jeg plass både til avlingen og alt det andre jeg eier.19Så kan jeg slå meg til ro og si til meg selv: Du har samlet så mye at det rekker i mange år. Nå kan du koble av! Spis, drikk og vær glad!’20Men Gud sa til mannen: ’Din dåre, allerede i natt skal du dø! Hvem skal da få alt det du har spart deg opp?’21Slik går det for den som samler seg rikdom på jorden, men er fattig i Guds øyne.”
Om å bekymre seg
22Jesus vendte seg igjen til disiplene og sa: ”Derfor sier jeg dere: Bekymre dere ikke for hvordan dere skal klare livet, hvordan dere skal få mat å spise og klær å ha på dere.23Det finnes viktigere saker i livet enn mat og klær.24Se på ravnene! De bekymrer seg ikke for hva de skal spise. De verken sår, høster, eller skaffer seg forrådskammer og lagerplass, men Gud gir dem likevel mat. Er ikke dere mye mer verd for han enn det fuglene er?25Hva tjener det til å bekymre seg? Kan det forlenge livet med en eneste time? Naturligvis ikke!26Dersom dere nå ikke en gang kan klare å gjøre så lite med antall levedager, hvorfor bekymrer dere da for alt det andre?27Se på liljene hvordan de vokser. De arbeider ikke og skaper ingen klær. Likevel forsikrer jeg dere at ikke en gang kong Salomo i all sin prakt var så vakkert kledd som de.28Dersom nå Gud gir så vidunderlige klær til gresset, som står i dag på marken og i morgen blir kastet på bålet, skulle han ikke da ordne med klær til dere? Stoler dere fortsatt så lite på Gud?29Ikke driv å gruble på hva dere skal spise og drikke. Ikke vær bekymret for slikt.30Gjør ikke som folk i verden som ikke kjenner Gud. De jager etter alt dette og bekymrer seg hele tiden. Deres Far i himmelen vet allerede hva dere trenger.31Han vil gi dere alt dette med glede, dersom dere først og fremst ser til at han får regjere blant dere.[5]32Vær altså ikke redde for framtiden, dere som er min lille flokk av disipler. Deres Far i himmelen har besluttet at dere skal få være hans eget folk.[6]33Selg det dere eier og gi til de fattige. Dere samler dere da en skatt i himmelen, i en lommebok som aldri blir slitt ut. Der er skatten sikkert oppbevart. Ingen kan stjele den og den beholder alltid sin verdi.34Dersom skatten deres finnes i himmelen, vil også hjertet og tankene deres være der.
Vær beredt
35Vær alltid beredt og klar til å tjene.36Vær som tjenere som venter på at herren deres skal komme hjem fra en bryllupsfest. De holder seg våkne og beredt slik at de raskt kan åpne døren for sin herre når han banker på.37En ekstra belønning venter dem som er beredt når herren kommer. Ja, jeg forsikrer dere at han vil selv gjøre seg klar til å tjene, og han vil la dem som er beredt, få slå seg ned ved bordet for å spise mens han selv serverer dem.38Kanskje kommer han ikke før ved midnatt eller til og med like før morgendemringen. Men en ekstra belønning venter dem som er beredt.39La meg ta et annet eksempel: Dersom huseieren visste når tyven tenkte å forsøke seg på innbrudd, da ville han selvfølgelig hindre ham i å bryte seg inn.40Vær også dere beredt, for jeg, Menneskesønnen[7], kommer tilbake når dere minst av alt venter det.”41Peter spurte: ”Herre, snakker du nå bare til oss, eller gjelder dette også for alle?”42Jesus svarte med et bilde og sa: ”Jeg snakker til hver og en som er lik en klok og pålitelig tjener, og som av herren sin har fått i oppgave å passe på at de andre tjenerne får mat slik de skal ha.43Lykkelig er den tjeneren om herren kommer hjem og får se at han gjør det han skal.44Jeg lover dere at en slik trofast tjener vil få ansvaret for alt herren eier.45Men om tjeneren sier til seg selv: ’Min herre kommer sikkert ikke på en stund ennå’, og så begynner å mishandle de andre tjenerne, og selv lever han livets glade dager og drikker seg full.46En dag da han slett ikke venter det, kommer herren hans helt plutselig. Da vil herren hans henrette ham, og la ham dele straff med dem som nekter å være lydige mot Gud.[8]47Den tjeneren som kjenner sin herres vilje og likevel ikke følger den eller bryr seg om det herren har gitt befaling om, han skal få strengere straff.48Men den som ikke er klar over at han handler galt, han vil få en mildere straff. Jo større oppgave en tjener har fått, desto mer kommer det til å bli krevd av ham, etter som ansvaret hans er større.
Strid, ikke fred
49Jeg har kommet for å tenne en ild på jorden, og jeg ønsker at min oppgave var sluttført.50Men mye lidelse venter meg, og jeg er sterkt plaget før alt er over.51Tror dere at jeg har kommet for å skape fred på jorden? Nei, heller snarere strid og splittelse!52Dersom fem personer bor i et hjem, vil de i fortsettelsen komme til å leve i strid. Tre kommer til å ta parti for meg og to imot meg, eller kanskje tvert om.53Far og sønn, mor og datter, svigermor og svigerdatter vil alle være imot hverandre.”
Å tyde tiden vi lever i
54Så vendte Jesus seg mot folket og sa: ”Når dere ser skyene tørne seg opp i vest, sier dere: ’Nå blir det regn.’ Og slik blir det.55Når det blåser vind fra sør, sier dere: ’I dag blir det fryktelig varmt!’ Og slik blir det.56Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere har så lett for å tyde de tegnene dere ser på himmelen og i naturen, men de tingene som utspiller seg rett for øynene på dere, kan dere ikke forstå.
Gjør opp med Gud før det er for seint
57Hvorfor avgjør dere ikke selv hva som er rett?58Om noen anklager deg for ikke å ha betalt tilbake en gjeld, og du er på veien med din motpart til domstolen, da forsøk å bli enig med ham før dere er nådd fram. Ellers vil han kanskje dra deg for dommeren, som etterpå lar sin betjent ta hånd om deg og sette deg i fengsel.59Jeg forsikrer deg at du må bli der til du har betalt alt det du er skyldig.”
1In the meantime, when so many thousands of the people had gathered together that they were trampling one another, he began to say to his disciples first, “Beware of the leaven of the Pharisees, which is hypocrisy. (Matt 16,6; Matt 16,11; Matt 23,28; Mark 8,15; Mark 12,15; Luk 11,29; 1 Kor 5,6; Gal 5,9)2Nothing is covered up that will not be revealed, or hidden that will not be known. (Matt 10,26; Mark 4,22; Luk 8,17; 1 Tim 5,25)3Therefore whatever you have said in the dark shall be heard in the light, and what you have whispered in private rooms shall be proclaimed on the housetops. (Matt 6,6; Luk 5,19)
Have No Fear
4“I tell you, my friends, do not fear those who kill the body, and after that have nothing more that they can do. (Jes 8,12; Jes 51,12; Jer 1,8; 1 Pet 3,14)5But I will warn you whom to fear: fear him who, after he has killed, has authority to cast into hell.[1] Yes, I tell you, fear him! (Jak 4,12)6Are not five sparrows sold for two pennies?[2] And not one of them is forgotten before God. (Sal 50,11)7Why, even the hairs of your head are all numbered. Fear not; you are of more value than many sparrows. (1 Sam 14,45; Matt 6,26; Matt 12,12)
13Someone in the crowd said to him, “Teacher, tell my brother to divide the inheritance with me.” (Luk 11,27)14But he said to him, “Man, who made me a judge or arbitrator over you?” (2 Mos 2,14; Mi 6,8; Apg 7,27; Rom 2,1; Rom 2,3; Rom 9,20)15And he said to them, “Take care, and be on your guard against all covetousness, for one’s life does not consist in the abundance of his possessions.” (1 Tim 6,6; Hebr 13,5)16And he told them a parable, saying, “The land of a rich man produced plentifully, (Sal 49,16)17and he thought to himself, ‘What shall I do, for I have nowhere to store my crops?’ (Fork 5,10)18And he said, ‘I will do this: I will tear down my barns and build larger ones, and there I will store all my grain and my goods. (Luk 12,24)19And I will say to my soul, “Soul, you have ample goods laid up for many years; relax, eat, drink, be merry.”’ (Ordsp 27,1; Fork 2,24; Fork 11,9; Luk 15,23; 1 Kor 15,32; Jak 4,13)20But God said to him, ‘Fool! This night your soul is required of you, and the things you have prepared, whose will they be?’ (Job 27,8; Job 27,17; Sal 39,6; Fork 2,18; Fork 2,21; Jer 17,11; Matt 16,26; Luk 12,19)21So is the one who lays up treasure for himself and is not rich toward God.” (Matt 6,19)
Do Not Be Anxious
22And he said to his disciples, “Therefore I tell you, do not be anxious about your life, what you will eat, nor about your body, what you will put on. (Matt 6,25; Matt 10,19; Matt 13,22; Luk 10,41; Luk 12,11; 1 Kor 7,32; Fil 4,6; 1 Pet 5,7)23For life is more than food, and the body more than clothing.24Consider the ravens: they neither sow nor reap, they have neither storehouse nor barn, and yet God feeds them. Of how much more value are you than the birds! (Job 38,41; Sal 147,9; Luk 12,7)25And which of you by being anxious can add a single hour to his span of life?[3] (Luk 2,52)26If then you are not able to do as small a thing as that, why are you anxious about the rest?27Consider the lilies, how they grow: they neither toil nor spin,[4] yet I tell you, even Solomon in all his glory was not arrayed like one of these. (1 Kong 10,4)28But if God so clothes the grass, which is alive in the field today, and tomorrow is thrown into the oven, how much more will he clothe you, O you of little faith! (Matt 8,26; Matt 14,31; Matt 16,8; Luk 17,6)29And do not seek what you are to eat and what you are to drink, nor be worried. (Jak 1,6)30For all the nations of the world seek after these things, and your Father knows that you need them. (Matt 6,8)31Instead, seek his[5] kingdom, and these things will be added to you. (1 Kong 3,11; Matt 5,6; Matt 5,20; Mark 10,29; Luk 11,2; 1 Tim 4,8; 1 Pet 3,9)32“Fear not, little flock, for it is your Father’s good pleasure to give you the kingdom. (Jes 40,11; Jes 41,14; Jes 44,2; Matt 11,26; Matt 13,19; Matt 26,31; Luk 10,21; Luk 22,29; Joh 10,16; Joh 21,15; Apg 20,28; Ef 1,5; Ef 1,9; Fil 2,13; 1 Pet 5,2)33Sell your possessions, and give to the needy. Provide yourselves with moneybags that do not grow old, with a treasure in the heavens that does not fail, where no thief approaches and no moth destroys. (Matt 6,20; Matt 19,21; Luk 11,41; Luk 12,21; Luk 16,9; 1 Pet 1,4)34For where your treasure is, there will your heart be also. (Matt 6,21)
You Must Be Ready
35“Stay dressed for action[6] and keep your lamps burning, (Matt 25,7; Ef 6,14; 1 Pet 1,13)36and be like men who are waiting for their master to come home from the wedding feast, so that they may open the door to him at once when he comes and knocks. (2 Pet 3,12; Åp 3,20)37Blessed are those servants[7] whom the master finds awake when he comes. Truly, I say to you, he will dress himself for service and have them recline at table, and he will come and serve them. (Matt 24,42; Matt 24,46; Luk 12,35; Luk 17,8; Luk 22,27; Joh 13,4)38If he comes in the second watch, or in the third, and finds them awake, blessed are those servants!39But know this, that if the master of the house had known at what hour the thief was coming, he[8] would not have left his house to be broken into. (Matt 24,43; 1 Tess 5,2; 2 Pet 3,10; Åp 3,3)40You also must be ready, for the Son of Man is coming at an hour you do not expect.” (Matt 25,10; Luk 12,47; Luk 21,27)41Peter said, “Lord, are you telling this parable for us or for all?” (Mark 13,37)42And the Lord said, “Who then is the faithful and wise manager, whom his master will set over his household, to give them their portion of food at the proper time? (Matt 24,45; Luk 16,1)43Blessed is that servant[9] whom his master will find so doing when he comes. (Joh 13,17; Åp 16,15)44Truly, I say to you, he will set him over all his possessions. (Matt 25,21; Matt 25,23)45But if that servant says to himself, ‘My master is delayed in coming,’ and begins to beat the male and female servants, and to eat and drink and get drunk, (Matt 25,5; 1 Tess 5,7; Hebr 10,37; 2 Pet 3,4; 2 Pet 3,9)46the master of that servant will come on a day when he does not expect him and at an hour he does not know, and will cut him in pieces and put him with the unfaithful. (Luk 12,40; 2 Pet 3,12)47And that servant who knew his master’s will but did not get ready or act according to his will, will receive a severe beating. (5 Mos 25,2; Matt 11,24; Luk 12,40; Joh 15,22; Joh 15,24; Jak 4,17; 2 Pet 2,21)48But the one who did not know, and did what deserved a beating, will receive a light beating. Everyone to whom much was given, of him much will be required, and from him to whom they entrusted much, they will demand the more. (3 Mos 5,17; 4 Mos 15,29; Matt 13,12; Matt 25,29; Rom 1,19; Rom 2,14; 1 Tim 1,13)
Not Peace, but Division
49“I came to cast fire on the earth, and would that it were already kindled! (Matt 3,11)50I have a baptism to be baptized with, and how great is my distress until it is accomplished! (Mark 10,38; 2 Kor 5,14)51Do you think that I have come to give peace on earth? No, I tell you, but rather division. (Matt 10,34; Åp 6,4)52For from now on in one house there will be five divided, three against two and two against three.53They will be divided, father against son and son against father, mother against daughter and daughter against mother, mother-in-law against her daughter-in-law and daughter-in-law against mother-in-law.” (Mi 7,6; Matt 10,21)
Interpreting the Time
54He also said to the crowds, “When you see a cloud rising in the west, you say at once, ‘A shower is coming.’ And so it happens. (1 Kong 18,43; Matt 16,2)55And when you see the south wind blowing, you say, ‘There will be scorching heat,’ and it happens. (Matt 20,12; Luk 12,54)56You hypocrites! You know how to interpret the appearance of earth and sky, but why do you not know how to interpret the present time? (Matt 16,3)
Settle with Your Accuser
57“And why do you not judge for yourselves what is right? (Luk 21,30; Joh 7,24; 1 Kor 11,13)58As you go with your accuser before the magistrate, make an effort to settle with him on the way, lest he drag you to the judge, and the judge hand you over to the officer, and the officer put you in prison. (Ordsp 25,8; Matt 5,25)59I tell you, you will never get out until you have paid the very last penny.”[10] (Matt 18,34; Mark 12,42; Luk 21,2)