1En gang stanset Jesus på et sted for å be. Da han var ferdig, kom en av disiplene til ham og sa: ”Herre, lær oss å be, slik som døperen Johannes lærte disiplene sine å be.”2Da sa Jesus: ”Slik kan dere formulere bønnen: Far i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden Som i himmelen.3Gi oss hver dag vårt daglige bråd.4Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som har syndet mot oss. Og led oss ikke inn i fristelse.”5-6Så fortsatte Jesus med å undervise om bønn ved å fortelle forskjellige bilder. Han sa: ”Tenk deg at du går til en venn midt på natten og banker på hos ham og sier: ’Kan du låne meg tre brød. En av vennene mine har nettopp kommet på besøk, og jeg har ikke noe å by ham.’7Kanskje vennen da svarer inne fra huset: ’Ikke forstyrr meg! Døren er allerede låst, og vi har gått og lagt oss. Barna kan våkne om jeg står opp. Jeg kan ikke hjelpe deg denne gangen.’8Men om du likevel fortsetter å banke, så forsikrer jeg deg at han kommer til å stå opp og gi deg alt du trenger. Kanskje gjør han det ikke fordi du er vennen hans, men heller fordi han skal slippe å skjemme seg ut[1].9Det er det samme med bønnen: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, og døren skal bli åpnet.10For alle som ber, de får, og alle som leter, de finner. Og for hver den som banker på, skal døren bli åpnet.11-12Du som er far, du gir vil ikke barnet ditt en orm når det ber om en fisk, eller en skorpion når det ber om et egg? Naturligvis ikke!13Dersom nå dere som er onde og hardhjertet, har forstand til å gi gode gaver til barna deres, skulle da ikke deres Far i himmelen gi sin Hellige Ånd til dem som ber ham om det?”
Jesus blir beskyldt for å være i kompaniskap med djevelen
14En annen gang satte Jesus fri en mann fra en ond Ånd som hadde gjort ham stum. Da den onde ånden for ut, begynte mannen å snakke. Folk ble helt forundret.15Noen sa: ”Han driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan[2], som er de onde åndene sin øverste leder!”16Andre forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på at hans virksomhet ble drevet i Guds kraft.17Jesus forsto hva de var ute etter, og sa derfor: ”Dere vet jo at et rike der innbyggerne kommer i innbyrdes strid med hverandre snart vil gå under og bli lagt øde.18Om det nå skulle være slik som dere sier, at Satan gir meg kraft til å drive ut de onde åndene, da kjemper han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riktet sitt?19Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver ut åndene? Kanskje de heller skal svare på disse anklagene?20Dersom det er med Guds kraft jeg driver ut de onde åndene, da har jo Gud begynt å regjere blant dere.[3]21På denne måten er det: Satan er som en sterk mann som vokter huset sitt med våpen. Da kan ingen stjele noe fra ham.22Det er først når en som er sterkere dukker opp og beseirer ham som vokter huset og tar våpene fra ham, at noen kan røve eiendelene hans.23Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.”24Så forklarte Jesus: ”Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, da flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Finner den ingen, sier den: ’Jeg vender heller tilbake til det mennesket jeg kom fra.’25Og når den gjør det, finner ånden et hjerte som er rent og velstelt.26Da leter den opp sju ånder til som er enda verre enn den selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”27Mens han talte, ropte en kvinne i folkemassen: ”Lykkelig er den kvinnen som har født og ammet deg.”28Han svarte: ”Si i stedet: Lykkelige er de som får høre Guds budskap og som tar være på det.”
Jesus advarer de troløse
29Fra alle kanter presset nå folket seg på, og Jesus talte til dem og sa: ”Denne slekten er en ond slekt som ikke vil tro. De krever tegn. Det eneste tegnet som de skal få, er det som skjedde med Jona.[4]30Det Jona fikk være med på, beviste for innbyggerne i Ninive at Gud hadde sendt ham. På samme måten skal det som jeg, Menneskesønnen[5], må gå gjennom, bevise for denne slekten at Gud har sendt meg.31Dronningen[6] fra landet i sør skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den, for hun kom fra et fjernt land for å lytte til visdommen Salomo hadde. Men her finnes en som er større enn Salomo, og dere nekter å tro på ham.32Også innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere, for de ga opp sitt onde liv og vendte seg til Gud da de hørte Jona preke Guds budskap. Men her finnes en som er større enn Jona, og dere nekter å tro på ham.
Slipp inn lyset
33Når dere tenner en lampe, skjuler dere den ikke i et hjørne av rommet eller dekker over den. Dere setter den slik at alle som kommer inn, kan se lyset.34Ditt øye er kroppens lampe. Dersom øye ditt er friskt, slipper det inn lyset. Men dersom øye ditt er ødelagt, stenger det lyset ute, slik at det blir mørkt i ditt indre.35Se derfor til at det lyset som du tror du har, i virkeligheten ikke er mørke.36Dersom alt i deg er lys og ingen del ligger i mørke, da vil ditt indre bade i lys som når en lampe lar stråleglansen flomme.”[7]
Jesus anklager de religiøse lederne
37-38Mens Jesus holdt på å tale til folket, passet en av fariseerne[8] på å be ham hjem til måltid, og Jesus fulgte med. Da han kom inn, slo han seg ned ved bordet uten først å vaske seg slik den jødiske skikken krever. Dette forskrekket fariseeren.39Da vendte Herren Jesus seg til ham og sa: ”På utsiden er dere fariseere like blankpusset som beger og fat som dere vasker så nøye før dere drikker og spiser av dem. Men innvendig er dere fulle av griskhet og ondskap.40Forstår dere ikke at Gud har skapt både utsiden og innsiden?41Nei, ta det som er i begrene deres og på fatene og gi det til de fattige, så vil også det indre hos dere bli rent for Gud.42Ulykken vil ramme dere fariseere! Dere gir Gud en tiendedel[9] av den minste lille krydderplante, som mynte og karve og av alle grønsaker, men bryr dere ikke om å elske Gud og være rettferdige mot andre. Visst skal dere gi Gud en tiendedel av alt, men glem ikke det som er det aller viktigste.43Ulykken vil ramme dere fariseere, som elsker å sitte på de fremste plassene under gudstjenestene og bli hilst med respekt på torget!44Ulykken vil ramme dere, for dere er som gjengrodde graver som folk tramper på uten å legge merke til noe.[10] Uten å vite om det kommer mennesker i kontakt med ondskapen deres.”45”Mester”, sa en mann i forsamlingen, en av de skriftlærde[11], ”når du taler på denne måten, krenker du også oss.”46”Ja, ulykken vil ramme dere skriftlærde også”, sa Jesus, ”for dere stiller umulige krav til folket, men gjør ikke noe for å hjelpe dem til å oppfylle det dere krever.47Ulykken vil ramme dere som reiser gravmonumenter over de profetene som bar fram Guds budskap,[12] og som forfedrene deres myrdet!48Dere identifiserer dere med forfedrene og synes de gjorde rett, og dere ville selv ha gjort det samme. De drepte profetene, og dere bygger gravmonumenter over dem.49Derfor har Gud i sin visdom sagt: ’Jeg skal sende profeter som bærer fram budskapet mitt, og andre som er disiplene mine. Noen vil de drepe, og andre vil de forfølge.’50Derfor skal også denne slekten stå til rette for drapene på alle de profetene som er drept siden verdens skapelse,51helt fra Abel til Sakarja, han som ble myrdet mellom alteret og templet.[13] Ja, jeg sier dere at denne slekten som ikke vil tro, skal bli stilt til rette for alt sammen.52Ulykken vil ramme dere skriftlærde, som på grunn av undervisningen dere driver, stenger folket ute fra sannheten om Gud. Dere har ikke selv forstått den sannheten som kan frelse dere, og dere hindrer andre i å lære den å kjenne.”53Fariseerne og de skriftlærde ble rasende, og da han gikk derfra, begynte de å overøse ham med spissfindige spørsmål.54Hensikten var å få han til å si noe som de kunne arrestere ham for.
1Now Jesus[1] was praying in a certain place, and when he finished, one of his disciples said to him, “Lord, teach us to pray, as John taught his disciples.” (Luk 5,33)2And he said to them, “When you pray, say: “Father, hallowed be your name. Your kingdom come. (Jes 29,23; Matt 3,2; Matt 4,17; Matt 6,9; Luk 1,49; Joh 17,6; Joh 20,17; 1 Pet 1,17; 1 Pet 3,15)3Give us each day our daily bread,[2] (Ordsp 30,8; Matt 6,34)4and forgive us our sins, for we ourselves forgive everyone who is indebted to us. And lead us not into temptation.” (Matt 26,41; Mark 14,38; Luk 7,48; Luk 22,40; Luk 22,46; 1 Kor 10,13)5And he said to them, “Which of you who has a friend will go to him at midnight and say to him, ‘Friend, lend me three loaves,6for a friend of mine has arrived on a journey, and I have nothing to set before him’;7and he will answer from within, ‘Do not bother me; the door is now shut, and my children are with me in bed. I cannot get up and give you anything’?8I tell you, though he will not get up and give him anything because he is his friend, yet because of his impudence[3] he will rise and give him whatever he needs. (Luk 18,1)9And I tell you, ask, and it will be given to you; seek, and you will find; knock, and it will be opened to you. (1 Krøn 28,9; 2 Krøn 15,2; Ordsp 8,17; Jes 55,6; Jer 29,13; Matt 7,7; Matt 18,19; Matt 21,22; Mark 11,24; Joh 14,13; Joh 15,7; Joh 15,16; Joh 16,23; Jak 1,5; Jak 1,17; 1 Joh 3,22; 1 Joh 5,14; Åp 3,20)10For everyone who asks receives, and the one who seeks finds, and to the one who knocks it will be opened.11What father among you, if his son asks for[4] a fish, will instead of a fish give him a serpent;12or if he asks for an egg, will give him a scorpion?13If you then, who are evil, know how to give good gifts to your children, how much more will the heavenly Father give the Holy Spirit to those who ask him!” (1 Mos 6,5; 1 Mos 8,21; Matt 12,34; Joh 4,10; Apg 2,38)
Jesus and Beelzebul
14Now he was casting out a demon that was mute. When the demon had gone out, the mute man spoke, and the people marveled. (Matt 9,32; Matt 12,22)15But some of them said, “He casts out demons by Beelzebul, the prince of demons,” (Matt 10,25)16while others, to test him, kept seeking from him a sign from heaven. (Joh 8,6)17But he, knowing their thoughts, said to them, “Every kingdom divided against itself is laid waste, and a divided household falls. (Matt 9,4; Matt 12,25; Mark 3,23)18And if Satan also is divided against himself, how will his kingdom stand? For you say that I cast out demons by Beelzebul.19And if I cast out demons by Beelzebul, by whom do your sons cast them out? Therefore they will be your judges. (2 Kong 2,7; Apg 19,13)20But if it is by the finger of God that I cast out demons, then the kingdom of God has come upon you. (2 Mos 8,19; 2 Mos 31,18; 5 Mos 9,10; Sal 8,3; Matt 19,24; Matt 21,31; Matt 21,43; Luk 17,21)21When a strong man, fully armed, guards his own palace, his goods are safe;22but when one stronger than he attacks him and overcomes him, he takes away his armor in which he trusted and divides his spoil. (Jes 49,24; Jes 53,12; Joh 16,33; Ef 6,11)23Whoever is not with me is against me, and whoever does not gather with me scatters. (Matt 12,30; Mark 9,40; Luk 9,50)
Return of an Unclean Spirit
24“When the unclean spirit has gone out of a person, it passes through waterless places seeking rest, and finding none it says, ‘I will return to my house from which I came.’ (Sal 63,1; Jer 2,6; Matt 12,43)25And when it comes, it finds the house swept and put in order.26Then it goes and brings seven other spirits more evil than itself, and they enter and dwell there. And the last state of that person is worse than the first.” (Joh 5,14; 2 Pet 2,20)
True Blessedness
27As he said these things, a woman in the crowd raised her voice and said to him, “Blessed is the womb that bore you, and the breasts at which you nursed!” (2 Krøn 9,7; Luk 1,48; Luk 12,13)28But he said, “Blessed rather are those who hear the word of God and keep it!” (3 Mos 22,31; Luk 8,21; Jak 1,22; Åp 1,3; Åp 22,7)
The Sign of Jonah
29When the crowds were increasing, he began to say, “This generation is an evil generation. It seeks for a sign, but no sign will be given to it except the sign of Jonah. (Matt 12,38; Matt 12,39; Mark 8,11; Luk 11,16; Luk 12,1)30For as Jonah became a sign to the people of Nineveh, so will the Son of Man be to this generation. (Jona 1,17)31The queen of the South will rise up at the judgment with the men of this generation and condemn them, for she came from the ends of the earth to hear the wisdom of Solomon, and behold, something greater than Solomon is here. (1 Kong 10,1; 2 Krøn 9,1; Jer 3,11; Esek 16,51; Matt 12,6; Rom 2,27; Hebr 11,7)32The men of Nineveh will rise up at the judgment with this generation and condemn it, for they repented at the preaching of Jonah, and behold, something greater than Jonah is here. (Jona 1,2; Jona 3,5; Luk 11,31)
The Light in You
33“No one after lighting a lamp puts it in a cellar or under a basket, but on a stand, so that those who enter may see the light. (Matt 5,15; Mark 4,21; Luk 8,16)34Your eye is the lamp of your body. When your eye is healthy, your whole body is full of light, but when it is bad, your body is full of darkness. (5 Mos 15,9; Matt 6,22)35Therefore be careful lest the light in you be darkness. (Luk 11,34)36If then your whole body is full of light, having no part dark, it will be wholly bright, as when a lamp with its rays gives you light.” (Matt 5,16)
Woes to the Pharisees and Lawyers
37While Jesus[5] was speaking, a Pharisee asked him to dine with him, so he went in and reclined at table. (Luk 7,36; Luk 14,1)38The Pharisee was astonished to see that he did not first wash before dinner. (Matt 15,2; Mark 7,3)39And the Lord said to him, “Now you Pharisees cleanse the outside of the cup and of the dish, but inside you are full of greed and wickedness. (Matt 23,25; Luk 16,14; Luk 20,47)40You fools! Did not he who made the outside make the inside also? (Luk 11,39; Luk 12,20)41But give as alms those things that are within, and behold, everything is clean for you. (Dan 4,27; Luk 12,33; Luk 16,9; Tit 1,15)42“But woe to you Pharisees! For you tithe mint and rue and every herb, and neglect justice and the love of God. These you ought to have done, without neglecting the others. (5 Mos 14,22; 1 Sam 15,22; Sal 33,5; Jer 5,1; Mi 6,8; Sak 7,9; Matt 23,23; Luk 18,12; 1 Joh 3,17)43Woe to you Pharisees! For you love the best seat in the synagogues and greetings in the marketplaces. (Matt 23,6; Mark 12,38; Luk 14,7; Luk 20,46)44Woe to you! For you are like unmarked graves, and people walk over them without knowing it.” (Matt 23,27)45One of the lawyers answered him, “Teacher, in saying these things you insult us also.” (Luk 7,30; Luk 11,46; Luk 11,52)46And he said, “Woe to you lawyers also! For you load people with burdens hard to bear, and you yourselves do not touch the burdens with one of your fingers. (Matt 11,28; Matt 23,4; Luk 11,45; Luk 11,52; Apg 15,10)47Woe to you! For you build the tombs of the prophets whom your fathers killed. (Matt 23,29)48So you are witnesses and you consent to the deeds of your fathers, for they killed them, and you build their tombs. (Matt 23,31; Apg 7,51; Rom 1,32)49Therefore also the Wisdom of God said, ‘I will send them prophets and apostles, some of whom they will kill and persecute,’ (Ordsp 8,12; Ordsp 8,22; Ordsp 8,30; Matt 11,19; Matt 21,35; Matt 23,34; Luk 7,35; Apg 13,1; 1 Kor 1,24; 1 Kor 1,30; 1 Kor 12,28; Kol 2,3; 1 Tess 2,15)50so that the blood of all the prophets, shed from the foundation of the world, may be charged against this generation, (1 Mos 42,22; 2 Krøn 24,22; Esek 3,18; Matt 13,35; Åp 18,24)51from the blood of Abel to the blood of Zechariah, who perished between the altar and the sanctuary. Yes, I tell you, it will be required of this generation. (1 Mos 4,4; 1 Mos 4,8; 2 Mos 40,6; 2 Kong 16,14; 2 Krøn 24,20; Esek 40,47; Luk 11,50; Hebr 11,4; 1 Joh 3,12)52Woe to you lawyers! For you have taken away the key of knowledge. You did not enter yourselves, and you hindered those who were entering.” (Mal 2,7; Matt 5,20; Matt 21,31; Matt 23,13; Luk 7,30; Luk 11,45; Rom 2,20)53As he went away from there, the scribes and the Pharisees began to press him hard and to provoke him to speak about many things,54lying in wait for him, to catch him in something he might say. (Jes 29,21; Matt 22,15; Mark 3,2; Mark 12,13; Luk 20,20; Joh 8,6)