1Herren Jesus valgte seg nå ut 72 disipler[1]. Han sendte dem i forveien, to og to, til alle de stedene og byene som han seinere planla å besøke.2Før de ga seg av sted, sa han: ”Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor om at den som har ansvaret for å høste inn avlingen, må sende ut flere arbeidere på feltet.3Gå nå, og husk at jeg sender dere som lam inn blant ulver.4Ta ikke med dere noen penger, ingen veske og ingen ekstra sko. Ta vel vare på tiden og ikke stans underveis for å prate.5Når dere kommer inn i et hus, så skal dere først ønske familien fred fra Gud.6Om de da fortjener å få del i Guds fred, da vil Gud gi av sin fred. Dersom de ikke fortjener det, da får dere selv beholde den freden dere ønsket dem.7Bli værende i dette hjemmet og la dem by dere på mat. Dere skal ikke nøle når noen viser dere gjestfrihet, for arbeideren er verd lønnen sin. Ikke flytt fra hus til hus.8Når dere kommer inn i en by og folket hilser dere velkommen, skal dere takke ja når de byr dere på mat.9Helbred de syke og si til folket: ’Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[2]’10Dersom dere kommer til en by der de ikke vil ta imot dere, da gå ut på gatene og si:11’Dere har dømt dere selv. Til og med støvet fra gatene deres vil vi riste av føttene våre. En sak skal dere ha klart for dere, og det er at Gud har kommet for å gjøre menneskene til sitt eget folk.’ ”12”Jeg forsikrer dere”, fortsatte Jesus, ”at til og med byen Sodoma[3] skal slippe billigere unna på dommens dag enn disse stedene som ikke vil hilse dere velkommen.13Ja, hvor fryktelig skal det ikke bli for dem som bor i Korasin og Betsaida! For dersom de miraklene som jeg har gjort hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon[4], da hadde menneskene der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden.14Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere!15Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyd til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet.”16Så sa han til disiplene: ”Den som hører på dere, han hører på meg, og den som avviser dere, han avviser meg. Men den som avviser meg, han avviser Gud, etter som Gud har sendt meg.”
De 72 disiplene kommer tilbake
17Da de 72 disiplene seinere kom tilbake, kunne de med glede fortelle: ”Herre, til og med de onde åndene var lydige mot oss når vi drev dem ut i ditt navn.”18”Ja”, sa han til dem, ”jeg så Satan falle ned fra himmelen som en lyn!19Og jeg har gitt dere makt til å trampe på slanger og skorpioner for å knuse dem,[5] og makt over alle fiendens krefter. Ikke noe skal kunne skade dere.20Men det viktigste er ikke at de onde åndene er lydige mot dere, man at navnene deres er skrevet opp i himmelen.[6]”21I samme øyeblikk ble Jesus fylt av glede gjennom Guds Hellige Ånd og sa: ”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for dem som tror seg å være så lærde og kloke, men viser den heller for dem som er som barn. Ja, Far i himmelen, slik har du selv ordnet den saken.”22Jesus fortsatte: ”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, med unntak av Far i himmelen, og ingen vet hvem Far i himmelen er, med unntak av Sønnen og de menneskene som Sønnen vil vise ham for.”23Så vendte han seg spesielt mot sine tolv nærmeste disipler og sa: ”Dere kan være lykkelige som har fått se og oppleve alt dette.24Jeg sier dere at mange profeter som bar fram Guds budskap[7], og mange konger, har ønsket å se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri oppleve det.”
Fortellingen om den gode samaritan
25En dag kom en skriftlærd[8] for å teste Jesus ved å stille spørsmål. Han sa: ”Mester, hva skal et menneske gjøre for å få evig liv?”26Jesus svarte: ”Hva sier Moseloven[9] om dette? Hva lærer budene?”27Mannen svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din kraft og av hele din forstand’, og: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’ ”[10]28”Det er riktig!” sa Jesus. ”Gjør det så skal du få leve!”29Men mannen, som gjerne ville vise hvor nøye han var med å følge Guds vilje, spurte Jesus: ”Hvem skal egentlig bli regnet som mine medmennesker?”30Da svarte Jesus med en fortelling. Han sa: ”En jøde, som var på vei fra Jerusalem til Jeriko, ble overfalt av ransmenn. De slet av han klærne, mishandlet ham og dro fra ham halvdød.31Tilfeldigvis kom en prest forbi. Da han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.32Etter en stund kom en tempeltjener til åstedet. Han gjorde akkurat det samme som presten. Til tross for at han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.33Da kom en samaritan[11]. Han var også på reise, og da han så mannen som var mishandlet, ble han fylt av medfølelse.34Samaritanen gikk fram til den skadde, slo olje og vin over sårene og forbandt skadene. Så løftet han mannen opp på sitt esel og førte ham til en vertshus der han våket over ham hele natten.35Neste dag, da han måtte reise videre fra vertshuset, betalte han verten et beløp som tilsvarer lønn for to dager, og sa: ’Vær så snill og ta hånd om mannen, og om regningen blir større enn dette, skal jeg betale resten når jeg kommer tilbake.’ ”36Jesus spurte den skriftlærde: ”Hvem av disse tre mener du oppførte seg som et sant medmenneske mot mannen som var blitt mishandlet?”37”Den som viste medfølelse naturligvis”, svarte den skriftlærde. Da sa Jesus: ”Nettopp! Gå av sted og gjør det samme, du også.”
Jesus besøker Maria og Marta
38Da Jesus og disiplene fortsatte reisen sin mot Jerusalem, kom de til en by der de ble invitert hjem til en kvinne som het Marta.39Marta hadde en søster som het Maria, og hun slo seg straks ned på gulvet og lyttet til det Herren Jesus hadde å si.40Marta var stresset og tenkte mest på det hun skulle servere gjestene. Derfor gikk hun fram til Jesus og sa: ”Herre, er det ikke urettferdig at min søster bare setter seg ned og hører mens jeg må gjøre alt arbeidet selv? Si til henne at hun skal komme og hjelpe meg.”41Men Herren sa til henne: ”Kjære Marta, du har så mange og store bekymringer for alt mulig!42Men egentlig finnes det bare en sak som virkelig er viktig, og Maria har oppdaget hva dette gjelder. Den delen har jeg ikke tenkt å ta fra henne.”
1After this the Lord appointed seventy-two[1] others and sent them on ahead of him, two by two, into every town and place where he himself was about to go. (2 Mos 24,1; 2 Mos 24,9; 4 Mos 11,16; Luk 9,2; Luk 9,52)2And he said to them, “The harvest is plentiful, but the laborers are few. Therefore pray earnestly to the Lord of the harvest to send out laborers into his harvest. (Matt 9,37; Joh 4,35; 2 Tess 3,1)3Go your way; behold, I am sending you out as lambs in the midst of wolves. (Matt 10,16; Joh 17,18)4Carry no moneybag, no knapsack, no sandals, and greet no one on the road. (2 Kong 4,29; Matt 10,9; Mark 6,8; Luk 9,1; Luk 22,35)5Whatever house you enter, first say, ‘Peace be to this house!’ (1 Sam 25,6)6And if a son of peace is there, your peace will rest upon him. But if not, it will return to you. (Sal 35,13)7And remain in the same house, eating and drinking what they provide, for the laborer deserves his wages. Do not go from house to house. (1 Tim 5,18)8Whenever you enter a town and they receive you, eat what is set before you.9Heal the sick in it and say to them, ‘The kingdom of God has come near to you.’ (Matt 3,2; Luk 10,11)10But whenever you enter a town and they do not receive you, go into its streets and say,11‘Even the dust of your town that clings to our feet we wipe off against you. Nevertheless know this, that the kingdom of God has come near.’ (Neh 5,13; Luk 10,9; Apg 13,51; Apg 18,6)12I tell you, it will be more bearable on that day for Sodom than for that town. (Matt 7,22; Matt 10,15)
Woe to Unrepentant Cities
13“Woe to you, Chorazin! Woe to you, Bethsaida! For if the mighty works done in you had been done in Tyre and Sidon, they would have repented long ago, sitting in sackcloth and ashes. (Esek 28,2; Am 1,9; Matt 11,21)14But it will be more bearable in the judgment for Tyre and Sidon than for you. (Luk 10,13; Luk 12,47)15And you, Capernaum, will you be exalted to heaven? You shall be brought down to Hades. (Jes 14,13; Luk 16,23; Apg 2,27)16“The one who hears you hears me, and the one who rejects you rejects me, and the one who rejects me rejects him who sent me.” (Matt 10,40; Matt 25,45; Joh 5,23; Joh 12,48; 1 Tess 4,8)
21In that same hour he rejoiced in the Holy Spirit and said, “I thank you, Father, Lord of heaven and earth, that you have hidden these things from the wise and understanding and revealed them to little children; yes, Father, for such was your gracious will.[2] (Job 37,24; Sal 8,2; Jes 53,11; Matt 11,25; Matt 16,17; Matt 21,16; Mark 12,36; Luk 8,10; Luk 12,32; Apg 17,24; 1 Kor 1,19; 2 Kor 3,14)22All things have been handed over to me by my Father, and no one knows who the Son is except the Father, or who the Father is except the Son and anyone to whom the Son chooses to reveal him.” (Matt 28,18; Joh 1,18; Joh 6,46; Joh 7,29; Joh 8,19; Joh 10,15; Joh 17,25; Joh 17,26)23Then turning to the disciples he said privately, “Blessed are the eyes that see what you see! (Matt 13,16; Matt 16,17)24For I tell you that many prophets and kings desired to see what you see, and did not see it, and to hear what you hear, and did not hear it.” (Joh 8,56; Hebr 11,13; 1 Pet 1,10)
The Parable of the Good Samaritan
25And behold, a lawyer stood up to put him to the test, saying, “Teacher, what shall I do to inherit eternal life?” (Matt 19,16; Matt 19,29; Matt 22,34; Matt 25,34; Matt 25,46; Mark 10,17; Luk 7,30; Luk 18,18; Joh 8,6)26He said to him, “What is written in the Law? How do you read it?”27And he answered, “You shall love the Lord your God with all your heart and with all your soul and with all your strength and with all your mind, and your neighbor as yourself.” (3 Mos 19,18; 5 Mos 6,5; Matt 19,19; Matt 22,37; Mark 12,30)28And he said to him, “You have answered correctly; do this, and you will live.” (3 Mos 18,5; Neh 9,29; Esek 20,11; Rom 10,5; Gal 3,12)29But he, desiring to justify himself, said to Jesus, “And who is my neighbor?” (Luk 16,15)30Jesus replied, “A man was going down from Jerusalem to Jericho, and he fell among robbers, who stripped him and beat him and departed, leaving him half dead. (Luk 18,31; Luk 19,28)31Now by chance a priest was going down that road, and when he saw him he passed by on the other side. (4 Mos 8,19; Joh 1,19)32So likewise a Levite, when he came to the place and saw him, passed by on the other side. (Luk 10,31)33But a Samaritan, as he journeyed, came to where he was, and when he saw him, he had compassion. (Matt 10,5)34He went to him and bound up his wounds, pouring on oil and wine. Then he set him on his own animal and brought him to an inn and took care of him. (Jes 1,6)35And the next day he took out two denarii[3] and gave them to the innkeeper, saying, ‘Take care of him, and whatever more you spend, I will repay you when I come back.’ (Matt 18,28)36Which of these three, do you think, proved to be a neighbor to the man who fell among the robbers?”37He said, “The one who showed him mercy.” And Jesus said to him, “You go, and do likewise.”
Martha and Mary
38Now as they went on their way, Jesus[4] entered a village. And a woman named Martha welcomed him into her house. (Luk 19,6; Joh 11,1; Joh 11,19; Joh 12,2)39And she had a sister called Mary, who sat at the Lord’s feet and listened to his teaching. (Luk 8,35; Luk 10,38; Apg 22,3)40But Martha was distracted with much serving. And she went up to him and said, “Lord, do you not care that my sister has left me to serve alone? Tell her then to help me.”41But the Lord answered her, “Martha, Martha, you are anxious and troubled about many things, (Luk 12,22; 1 Kor 7,32)42but one thing is necessary.[5] Mary has chosen the good portion, which will not be taken away from her.” (Sal 16,5)