1En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer.2Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.3Han sa: ”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær.4Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by.5Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”6Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.
Ryktet om Jesus gjør Herodes urolig
7Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde.8Noen mente at det var Elia[1] som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap[2], hadde stått opp igjen.9Herodes sa: ”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.
Jesus gir mat til mer enn 5 000 personer
10De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida.11Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[3] Han helbredet alle som trengte hjelp.12Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa: ”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”13Jesus svarte: ”Dere kan selv gi dem mat!” ”Hvordan skal det gå til?” undret de. ”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?”14Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn. ”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus.15Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.16Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket.17Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.
Peter kaller Jesus for Messias, den lovede kongen
18En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han: ”Hvem sier folket at jeg er?”19”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de, ”og noen at du er Elia[4]. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap[5] og som nå har stått opp fra de døde.”20Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte: ”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”
Jesus forutsier for første gangen at han skal dø
21Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette.22Han forklarte: ”Jeg, Menneskesønnen[6], må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde[7] kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje[8] dagen skal jeg stå opp fra de døde.”23Så sa han til folket: ”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø.24Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det.25Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet?26Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen[9], være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans.27Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.[10]”
Jesus blir forandret på fjellet
28Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be.29Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite.30Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.[11]31Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.32Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene.33Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus: ”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.34Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket.35Så hørte de en stemme fra skyen som sa: ”Dette er min Sønn, min utvalgte[12]. Lytt til ham.”36Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen. Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.
Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd
37Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse.38En mann ropte til Jesus: ”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn.39Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham.40Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”41”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.”42Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.
Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø
43Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft. Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:44”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen[13], skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.”45Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.
Jesus forklarer hvem som er størst
46Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største.47Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg.48Han sa: ”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”
Disiplene forbyr en mann å gjøre mirakler i Jesu navn
49Johannes, en av disiplene, sa: ”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”50Da sa Jesus til Johannes: ”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”
Motstand i Samaria
51Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.52En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk[14] by.53Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.54Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa: ”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”[15]55Jesus vendte seg om og irettesatte dem.[16]56Så gikk de videre til en annen by.
Prisen for å følge Jesus
57Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus: ”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”58Jesus svarte: ”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen[17], har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”59Til en annen mann de møtte, sa Jesus: ”Kom og bli min disippel!” Men han svarte: ”La meg først få gå hjem og begrave min far.”[18]60Da sa Jesus: ”La de som er åndelig døde[19], begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[20]”61En annen sa: ”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”62Da sa Jesus til ham: ”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.[21]”
1And he called the twelve together and gave them power and authority over all demons and to cure diseases, (Matt 10,1; Mark 3,13; Mark 6,7)2and he sent them out to proclaim the kingdom of God and to heal. (Matt 10,5; Matt 10,7; Luk 4,43; Luk 9,11; Luk 9,60; Luk 10,1; Luk 10,9)3And he said to them, “Take nothing for your journey, no staff, nor bag, nor bread, nor money; and do not have two tunics.[1] (Matt 10,9; Mark 6,8; Luk 10,4; Luk 22,35)4And whatever house you enter, stay there, and from there depart.5And wherever they do not receive you, when you leave that town shake off the dust from your feet as a testimony against them.” (Neh 5,13; Mark 1,44; Apg 13,51; Apg 18,6; Jak 5,3)6And they departed and went through the villages, preaching the gospel and healing everywhere. (Mark 6,12)
Herod Is Perplexed by Jesus
7Now Herod the tetrarch heard about all that was happening, and he was perplexed, because it was said by some that John had been raised from the dead, (Matt 14,1; Mark 6,14; Luk 3,1; Luk 3,19; Luk 9,19; Apg 13,1)8by some that Elijah had appeared, and by others that one of the prophets of old had risen. (Luk 9,7)9Herod said, “John I beheaded, but who is this about whom I hear such things?” And he sought to see him. (Luk 23,8)
Jesus Feeds the Five Thousand
10On their return the apostles told him all that they had done. And he took them and withdrew apart to a town called Bethsaida. (Matt 14,13; Matt 15,32; Mark 6,30; Mark 6,32; Mark 8,2; Joh 6,1)11When the crowds learned it, they followed him, and he welcomed them and spoke to them of the kingdom of God and cured those who had need of healing. (Luk 8,40; Luk 9,2)12Now the day began to wear away, and the twelve came and said to him, “Send the crowd away to go into the surrounding villages and countryside to find lodging and get provisions, for we are here in a desolate place.” (Jer 6,4; Matt 15,23; Luk 24,29)13But he said to them, “You give them something to eat.” They said, “We have no more than five loaves and two fish—unless we are to go and buy food for all these people.” (2 Kong 4,42; Matt 16,9; Mark 8,19)14For there were about five thousand men. And he said to his disciples, “Have them sit down in groups of about fifty each.”15And they did so, and had them all sit down.16And taking the five loaves and the two fish, he looked up to heaven and said a blessing over them. Then he broke the loaves and gave them to the disciples to set before the crowd. (1 Sam 9,13; Matt 26,26; Mark 7,34; Mark 8,7; Mark 14,22; Luk 24,30; Joh 11,41; Joh 17,1; 1 Kor 14,16)17And they all ate and were satisfied. And what was left over was picked up, twelve baskets of broken pieces.
Peter Confesses Jesus as the Christ
18Now it happened that as he was praying alone, the disciples were with him. And he asked them, “Who do the crowds say that I am?” (Matt 16,13; Mark 8,27)19And they answered, “John the Baptist. But others say, Elijah, and others, that one of the prophets of old has risen.” (Matt 14,2; Matt 17,10; Mark 6,14; Mark 6,15; Mark 9,11; Luk 9,7; Luk 9,8; Joh 1,21)20Then he said to them, “But who do you say that I am?” And Peter answered, “The Christ of God.” (Matt 1,17; Luk 23,35; Apg 3,18; Åp 12,10)
28Now about eight days after these sayings he took with him Peter and John and James and went up on the mountain to pray. (Matt 14,23; Matt 17,1; Mark 9,2; Mark 14,33; Luk 8,51)29And as he was praying, the appearance of his face was altered, and his clothing became dazzling white. (Sal 104,2; Dan 7,9; Matt 28,3; Mark 16,12)30And behold, two men were talking with him, Moses and Elijah,31who appeared in glory and spoke of his departure,[2] which he was about to accomplish at Jerusalem.32Now Peter and those who were with him were heavy with sleep, but when they became fully awake they saw his glory and the two men who stood with him. (Dan 8,18; Matt 26,43; Joh 1,14)33And as the men were parting from him, Peter said to Jesus, “Master, it is good that we are here. Let us make three tents, one for you and one for Moses and one for Elijah”—not knowing what he said. (Neh 8,15; Mark 9,6; Mark 14,40)34As he was saying these things, a cloud came and overshadowed them, and they were afraid as they entered the cloud. (2 Mos 24,15; 2 Pet 1,17)35And a voice came out of the cloud, saying, “This is my Son, my Chosen One;[3] listen to him!” (Sal 89,3; Jes 42,1; Jes 49,7; Luk 9,34; Luk 23,35; Apg 3,22)36And when the voice had spoken, Jesus was found alone. And they kept silent and told no one in those days anything of what they had seen. (Matt 17,9; Mark 9,9)
Jesus Heals a Boy with an Unclean Spirit
37On the next day, when they had come down from the mountain, a great crowd met him. (Matt 17,14; Mark 9,14)38And behold, a man from the crowd cried out, “Teacher, I beg you to look at my son, for he is my only child. (Luk 7,12)39And behold, a spirit seizes him, and he suddenly cries out. It convulses him so that he foams at the mouth, and shatters him, and will hardly leave him.40And I begged your disciples to cast it out, but they could not.” (Matt 10,1; Mark 6,7; Luk 9,1; Luk 10,17)41Jesus answered, “O faithless and twisted generation, how long am I to be with you and bear with you? Bring your son here.” (Joh 14,9; Joh 20,27; Fil 2,15)42While he was coming, the demon threw him to the ground and convulsed him. But Jesus rebuked the unclean spirit and healed the boy, and gave him back to his father. (Sak 3,2; Matt 8,26; Mark 1,25; Luk 4,35; Luk 4,39; Luk 7,15; Jud 1,9)
Jesus Again Foretells His Death
43And all were astonished at the majesty of God. But while they were all marveling at everything he was doing, Jesus[4] said to his disciples, (Matt 17,22; Mark 9,30; Luk 9,22; 2 Pet 1,16)44“Let these words sink into your ears: The Son of Man is about to be delivered into the hands of men.” (Luk 9,43)45But they did not understand this saying, and it was concealed from them, so that they might not perceive it. And they were afraid to ask him about this saying. (Matt 17,13; Mark 6,52; Mark 9,10; Luk 2,50; Luk 18,34; Luk 24,16; Joh 10,6; Joh 12,16; Joh 16,17)
Who Is the Greatest?
46An argument arose among them as to which of them was the greatest. (Matt 18,1; Matt 20,20; Mark 9,33; Mark 10,35)47But Jesus, knowing the reasoning of their hearts, took a child and put him by his side48and said to them, “Whoever receives this child in my name receives me, and whoever receives me receives him who sent me. For he who is least among you all is the one who is great.” (Matt 10,40; Matt 10,42; Luk 22,26)
51When the days drew near for him to be taken up, he set his face to go to Jerusalem. (2 Kong 12,17; Jes 50,7; Jer 42,15; Mark 16,19; Luk 13,22; Luk 17,11; Luk 18,31; Luk 19,11; Luk 19,28)52And he sent messengers ahead of him, who went and entered a village of the Samaritans, to make preparations for him. (Matt 10,5; Luk 10,1)53But the people did not receive him, because his face was set toward Jerusalem. (Luk 10,33; Joh 4,9; Joh 4,20)54And when his disciples James and John saw it, they said, “Lord, do you want us to tell fire to come down from heaven and consume them?”[5] (Åp 13,13)55But he turned and rebuked them.[6]56And they went on to another village.
The Cost of Following Jesus
57As they were going along the road, someone said to him, “I will follow you wherever you go.” (Matt 8,19; Luk 9,51)58And Jesus said to him, “Foxes have holes, and birds of the air have nests, but the Son of Man has nowhere to lay his head.”59To another he said, “Follow me.” But he said, “Lord, let me first go and bury my father.”60And Jesus[7] said to him, “Leave the dead to bury their own dead. But as for you, go and proclaim the kingdom of God.” (Luk 9,2; Joh 5,25)61Yet another said, “I will follow you, Lord, but let me first say farewell to those at my home.” (1 Kong 19,20)62Jesus said to him, “No one who puts his hand to the plow and looks back is fit for the kingdom of God.” (Fil 3,13)