1Tidlig på søndag morgenen, som er dagen etter hviledagen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og oppdaget at steinen var rullet bort fra inngangen.2Hun sprang da straks fra stedet og begynte å lete etter Simon Peter og den disippelen som Jesus elsket[1] og sa: ”De har flyttet Herren Jesus fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.”3-4Peter og den andre disippelen sprang av sted til graven for å se etter. Den andre disippelen sprang fortere enn Peter og kom først fram.5Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han lintøyet ligge, men han gikk ikke inn.6Litt etter kom Simon Peter, og han gikk inn i graven. Han så også lintøyet som lå der.7I tillegg lå også det svøpet som hadde dekket hodet på den døde. Det var rullet sammen og lå for seg selv.8Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven. Han så og trodde.9Før dette hadde de ikke skjønt det Gud hadde forutsagt i Skriften[2] om at Jesus måtte dø og så bli levende igjen.
Jesus viser seg for Maria Magdalena
10Etterpå gikk de to disiplene hjem.11Men Maria sto og gråt utenfor graven. Hun bøyde seg framover og så inn i graven.12Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden.13Englene spurte henne: ”Hvorfor gråter du?” Hun svarte: ”De har tatt bort Herren min. Nå vet jeg ikke hvor de har lagt ham.”14Da hun hadde sagt dette, så hun seg om og fikk øye på en som sto der, men at det var Jesus skjønte hun ikke.15Jesus spurte henne: ”Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren og svarte: ”Dersom det er du som har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham.”16Jesus sa til henne: ”Maria.” Straks vendte hun seg mot ham og utbrøt: ”Rabbuni!” Det er arameisk[3] og betyr mester.17Jesus sa: ”Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke vendt tilbake til min Far i himmelen. Men gå til brødrene mine og si at jeg skal vende tilbake til min Far i himmelen og deres Far i himmelen, til min Gud og deres Gud.”18Maria Magdalena gikk da til disiplene og fortalte at hun hadde sett Herren Jesus, og hun fortalte alt han hadde sagt.
Jesus viser seg for disiplene
19Dette skjedde på søndagen, som er den første dagen i uken. Samme kvelden samlet disiplene seg bak låste dører av frykt for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere alle!”20Så viste han hendene sine og siden sin. Gleden gikk ut over alle grenser da disiplene fikk se Herren Jesus.21Jesus sa igjen: ”Fred være med dere! På samme måten som min Far i himmelen har sendt meg, sender jeg nå dere.”22Så pustet han på dem og sa: ”Ta imot Guds Hellige Ånd.[4]23Jeg gir dere i oppdrag å fortelle alle mennesker at Gud har tilgitt syndene deres, men også å fortelle med dypt alvor at det går an å stelle seg slik at de ikke får noen tilgivelse.[5]”
Jesus viser seg for Tomas
24En av disiplene, han som het Tomas og ble kalt Tvillingen, hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom.25Disiplene sa til ham: ”Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarte: ”Dersom jeg ikke får se skaden etter spikrene i hendene hans og får ta på sårene med fingrene mine, og om jeg ikke får røre ved såret i siden hans med hendene mine, da kan jeg ikke tro.”26Neste søndag[6] var disiplene igjen samlet. Denne gangen var Tomas sammen med de andre. Til tross for at dørene var låste, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere!”27Han sa til Tomas: ”Her er hendene mine. Ta på sårene med fingrene dine. Se, her er siden min. Ta på såret med hendene dine. Ikke tvil lenger, men tro!”28Da utbrøt Tomas: ”Min Herre og min Gud.”29Jesus sa til ham: ”Nå tror du fordi du har sett meg. Lykkelige er dem som ikke har sett meg, men likevel tror.”
Hensikten med denne boken
30Disiplene fikk se Jesus gjøre mange andre mirakler i tillegg til dem som er skrevet ned i denne boken.31De som står her, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, og for at dere skal få liv i ham ved å tro på ham.
1Now on the first day of the week Mary Magdalene came to the tomb early, while it was still dark, and saw that the stone had been taken away from the tomb. (Matt 27,60; Matt 27,66; Matt 28,1; Matt 28,2; Mark 15,46; Mark 16,1; Mark 16,3; Luk 24,1; Luk 24,2)2So she ran and went to Simon Peter and the other disciple, the one whom Jesus loved, and said to them, “They have taken the Lord out of the tomb, and we do not know where they have laid him.” (Joh 13,23; Joh 20,13)3So Peter went out with the other disciple, and they were going toward the tomb. (Luk 24,12)4Both of them were running together, but the other disciple outran Peter and reached the tomb first.5And stooping to look in, he saw the linen cloths lying there, but he did not go in. (Joh 19,40)6Then Simon Peter came, following him, and went into the tomb. He saw the linen cloths lying there,7and the face cloth, which had been on Jesus’[1] head, not lying with the linen cloths but folded up in a place by itself. (Joh 11,44)8Then the other disciple, who had reached the tomb first, also went in, and he saw and believed; (Joh 20,4)9for as yet they did not understand the Scripture, that he must rise from the dead. (Sal 16,10; Matt 22,29; Luk 24,46; Apg 2,25; Apg 13,34; Apg 17,3; 1 Kor 15,4)10Then the disciples went back to their homes.
Jesus Appears to Mary Magdalene
11But Mary stood weeping outside the tomb, and as she wept she stooped to look into the tomb.12And she saw two angels in white, sitting where the body of Jesus had lain, one at the head and one at the feet. (Mark 16,5; Luk 24,4)13They said to her, “Woman, why are you weeping?” She said to them, “They have taken away my Lord, and I do not know where they have laid him.” (Joh 2,4; Joh 20,2; Joh 20,15)14Having said this, she turned around and saw Jesus standing, but she did not know that it was Jesus. (Matt 28,9; Mark 16,9; Luk 24,16; Luk 24,31; Joh 21,4)15Jesus said to her, “Woman, why are you weeping? Whom are you seeking?” Supposing him to be the gardener, she said to him, “Sir, if you have carried him away, tell me where you have laid him, and I will take him away.” (Joh 1,38; Joh 18,4; Joh 18,7; Joh 19,41; Joh 20,13)16Jesus said to her, “Mary.” She turned and said to him in Aramaic,[2] “Rabboni!” (which means Teacher). (Joh 1,38)17Jesus said to her, “Do not cling to me, for I have not yet ascended to the Father; but go to my brothers and say to them, ‘I am ascending to my Father and your Father, to my God and your God.’” (Matt 27,46; Matt 28,10; Mark 16,19; Joh 14,12; 1 Kor 3,23; Ef 1,17; Åp 3,2; Åp 3,12)18Mary Magdalene went and announced to the disciples, “I have seen the Lord”—and that he had said these things to her. (Matt 28,10; Mark 16,10; Luk 24,10; Luk 24,22)
Jesus Appears to the Disciples
19On the evening of that day, the first day of the week, the doors being locked where the disciples were for fear of the Jews,[3] Jesus came and stood among them and said to them, “Peace be with you.” (Luk 24,33; Luk 24,36; Joh 7,13; Joh 14,27; Joh 20,26; 1 Kor 15,5)20When he had said this, he showed them his hands and his side. Then the disciples were glad when they saw the Lord. (Luk 24,40; Joh 16,22)21Jesus said to them again, “Peace be with you. As the Father has sent me, even so I am sending you.” (Joh 3,17; Joh 13,20; Joh 17,18; Apg 1,2)22And when he had said this, he breathed on them and said to them, “Receive the Holy Spirit. (1 Mos 2,7; Joh 7,39; Apg 2,4)23If you forgive the sins of any, they are forgiven them; if you withhold forgiveness from any, it is withheld.” (Matt 16,19; Matt 18,18; 1 Kor 5,4)
Jesus and Thomas
24Now Thomas, one of the twelve, called the Twin,[4] was not with them when Jesus came. (Joh 11,16)25So the other disciples told him, “We have seen the Lord.” But he said to them, “Unless I see in his hands the mark of the nails, and place my finger into the mark of the nails, and place my hand into his side, I will never believe.” (Sal 22,16; Joh 20,20)26Eight days later, his disciples were inside again, and Thomas was with them. Although the doors were locked, Jesus came and stood among them and said, “Peace be with you.” (Joh 20,19)27Then he said to Thomas, “Put your finger here, and see my hands; and put out your hand, and place it in my side. Do not disbelieve, but believe.” (Luk 24,39; Joh 20,20; 1 Joh 1,1)28Thomas answered him, “My Lord and my God!” (Joh 1,1; Joh 1,49)29Jesus said to him, “Have you believed because you have seen me? Blessed are those who have not seen and yet have believed.” (2 Kor 5,7; 1 Pet 1,8)